mandag 28. februar 2011

Bakrommet.

AV EDIN LØVÅS.

En frikirkelig menighet i en by ute ved kysten et sted har en kvinnelig leder. Hun driver en liten forretning i sentrum av byen, og bakværelset er flittig besøkt av gode venner, særlig av Guds folk fra hennes egen eller andre menigheter. Når det er lite kunder i butikken, sitter de der og drikker kaffe og prater. Bakrommet blir også flittig brukt som bønnerom og til samtaler om det åndelige livet. Folk som har behov for å dele erfaringer og drøfte problemer eller bare vil være sammen med noen i fortrolig bønnesamvær, stikker innom forretningen. Dette kan skje som et ledd i handleturen eller på veien hjem fra jobben eller skolen.
«De som frykter Herren, talte da sammen, og Herren lyttet og hørte hva de sa,»forteller profeten. Vi har lett for å tenke at dette må skje i kirken eller på bedehuset. Noen av oss har også en bønnekrok i vårt hjem, og i noen hjem holdes det familieandakter. I slike situasjoner er det lett å tenke at Herren er nær. Men det fine med bakrommet i butikken er at det har sin plass midt i hverdagslivet. De som sitter på bakrommet, hører at det kommer kunder. Da avbrytes bønnen og samtalen til eieren av butikken kommer tilbake.
Noen av oss elsker vakre bønnekapeller og andaktsrom, som allerede i sin utformning hjelper oss til å samle sinnet når vi skal be. Men vi trenger også bønneplasser midt i det pulserende livet. Og døren til bakrommet i butikken kan også brukes av søkende mennesker som neppe finner bønnekapellet eller andaktsrommet, og som har et så negativt bilde av kirken og bedehuset at de aldri går dit.
Samtaler som dette har også en dimensjon som ellers mangler. For Herren lytter og hører hva som blir sagt. Profetens ord om dette stemmer med det Jesus sa om at han vil være midt iblant oss der hvor to eller tre samles i hans navn.
Mal.3,16

Gi en oppmuntring

Gomorgen og Guds fred til dere alle her fra Katthult!!!
Har hatt dette inlegget inne før,
men blir så minna på og legge det inn igjen.

Idag vil jeg oppfordre dere alle til å ta tlf
å ringe til en person som kommer i tankene deres.

Du kan jo si:
Hei,idag tenkte jeg så på deg. Har du det greit?
Du skal se at både den du ringer til,
og du selv blir kjempeglad.
En oppmuntring i hverdagen kan gjøre under.
                      
Ja,dere kan tilogmed få dere en kjempegod latter sammen i tillegg.
                                
Med denne oppfordringen,og hele Salme 91,
ønsker jeg dere alle en velsigna god dag her fra Katthult.

søndag 27. februar 2011

Formaning

Av Edin Løvås.
2 Korinterne 10 vers 1.
En student kom til en prest og ba om forbønn. Kameraten hans hadde kommet på avveier. Han var blitt borte fra bønnegruppen og fra menighetens gudstjenester. Studenten forsto at han måtte formane kameraten, men var redd for at han ikke skulle gjøre det i den rette tonen. «Tenk om det bare ender i krangel,» sa han, tydelig bekymret.
Presten ba inderlig om at han måtte bli fylt med kjærlighet og vennlighet. Noen uker senere møttes de to igjen. «Hvordan gikk det?» ville presten vite. «Fint,» sa studenten. «Vi har vært kamerater lenge, men nå opplevde jeg at jeg var oppriktig glad i ham. Han tok også imot det jeg sa på en god måte. Og han har forandret livsførsel og er vendt tilbake til oss i bønnegruppen og til gudstjenestene i kirken.»
Denne opplevelsen av kjærlighet hadde også apostelen Paulus. Til korinterne skriver han: «Jeg formaner dere med Kristi egen vennlighet og mildhet.» Altså ikke med en masse sur kritikk og harde ord.
Vi formaner hverandre for lite. Det er lettere å snakke med andre om saken, kanskje i en kritisk tone. Isteden burde vi gjøre som studenten, be om masser av kjærlighet og varme og så gå med et formaningens ord til den som trenger det, og gjøre det med Kristi egen vennlighet og mildhet.

Nå forstår jeg alt sammen.

Av Edin Løvås.
For en tid siden døde en 14 år gammel pike. Hennes dødsleie utløste en stor sorg i familien og i den menigheten som familien tilhørte.
Hele den aktive delen av menigheten, som tilhører Den norske kirke, hadde bedt om helbredelse for piken. Men det hendte noe som trøstet alle. Dagen før Herren tok henne til seg, strålte hun opp og sa med klar stemme: «Nå forstår jeg det. Nå forstår jeg det alt sammen.» De som sto omkring sengen, opplevde at hun var helt trygg og rolig. Denne piken så allerede inn i den evige verden. På et øyeblikk fattet hun den store sammenhengen. For henne var alle gåter løst.
Det er dette som beskrives i kjærlighetens høysang på denne måten: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.»
Den gripende hendelsen ved denne pikens dødsleie er enestående. Men det er dette som skjer med alle Guds barn som går ut av tiden og inn i evigheten. De ser ikke lenger tingene som i et dårlig speil, laget av en metallplate, slik det var på Paulus’ tid. De ser like inn i Frelserens ansikt. De forstår ikke tingene stykkevis, slik vi alle gjør, også de aller klokeste og mest kunnskapsrike i Guds menighet. De forstår alt sammen «fullt ut».
1 Korinterne 13 vers 12.

Matteus 5


Saligprisningene
5Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, 
og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem:
        
   
  3 «Salige er de som er fattige i sin ånd,
          for himmelriket er deres.
        
   
  4 Salige er de som sørger,
          for de skal trøstes.
        
   
  5 Salige er de ydmyke,
          for de skal arve jorden.
        
   
  6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
          for de skal mettes.
        
   
  7 Salige er de barmhjertige,
          for de skal få barmhjertighet.
        
   
  8 Salige er de rene av hjertet,
          for de skal se Gud.
        
   
  9 Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.
        
   
 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
          for himmelriket er deres.
   
 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, 
lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, 
for stor er den lønn dere har i himmelen. 
Slik forfulgte de også profetene før dere.

lørdag 26. februar 2011

Det er i orden med rettferdiggjørelsen.

Av Edin Løvås.

Hebreerne 10 vers 14.

En av Det Norske Misjonsforbunds dyktigste bibellærere hadde bedt til Gud med en alkoholisert mann på et møte på Mørekysten et sted. Pastoren tok mannen for seg og underviste ham lenge og grundig, både om frelsen og om det kristne livet. 

Dagen etter så han mannen på byens torv. Han var beruset. Predikanten ble dypt bedrøvet og ville helst ikke snakke med synderen. Men han ble oppdaget, og like etterpå vaklet mannen mot ham, så ham dypt inn i øynene og sa med noe sløret, men fast stemme: «Det er helt i orden med rettferdiggjørelsen, pastor. Det er bare helliggjørelsen som ikke er riktig klar.»
Det ble smil og latter midt i den tragikomiske hendelsen. Og det kunne være mye å si om situasjonen, men det var tydelig at mannen hadde fått tak i noe fundamentalt riktig. Rettferdiggjørelsen er noe som Gud gir av bare nåde. Enkelt og folkelig sagt så gjør Gud oss «rett ferdige» for himmelen. For gjennom rettferdigjørelsen blir et menneske fullkommen for Gud. Dette kan høres merkelig ut, men slik er det i følge Skriften. Helliggjørelsen må derimot ta tid, mente alkoholikeren. Det hadde han jo lært av undervisningen dagen før.
I Hebreerbrevet står det: «For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.»
Der har du det! En kristen er helt fullkommen når Gud har handlet med dette menneske og gjort det rettferdig. Men helliggjørelsen er en forvandling som skjer hele livet. «Dem som helliges,» står det jo. Forholdet mellom de to begrepene kan virke som et paradoks, det vil si noe som vi ikke uten videre kan se sammenhengen i, men som vi like fullt kan holde fast ved. Alkoholikeren hadde, tross alt, forstått dette så langt det rakk.

Nydelig fiskerett

ENKEL RETT, OG RASK OG LAGE. Åpen munn


HENTET FRA:
Ingredienser
4 p (ca. 600 g) torskefilet
litt smør/margarin
1 liten pk. bacon

1 pk. ( 450 g) Nora hjemmelaget potetstappe
2 stk. jordskokk
4 ½ dl melk
ca. ½ dl matfløte
2 ss smør/margarin
salt/pepper

Server til:
Grønn salat, tomater og rødløk


Slik gjør du

1. Start med potetstappen: Skrell jordskokken og riv den på et rivjern. Kok opp melk, fløte og smør. Tilsett jordskokken, posens innhold og kok opp under omrøring. Trekk kjelen tilside, sett på lokket og la den hvile noen minutter. Smak til med salt og pepper og rør godt om.

2. Stek torsken noen få minutter på hver siden i middelsvarm panne med litt smør, dryss salt og pepper over. Trekk pannen tilside og la den hvile litt. Sprøstek baconbitene og dryss dem over fisken.

3. Server rikelig med tomater, løk og salt til - god middag!

Spennende salat

HEI IGJEN TIL DERE ALLE HER FRA KATTHULT.Åpen munn

HER KOMMER EN OPPSKRIFT PÅ EN SPENNENDE SALAT.
Ferskensalat
Ferskensalat

Antall porsjoner: 4

Ingredienser

  • modne ferskener
  • 0.5 pakke ruccula
  • ½ issalat
  • 50 g valnøtter
  • 2 dl spiselige blomsterkroner , f eks blomkarse
  • Dressing:

    2 dl  Crème Fraîche Ekstra Lett
  • 1 dl  Matyoghurt Tzatziki
  • 2 ss flytende honning
Spiselige blomster kan f eks være fioler, rosekronblader eller stemorsblomster.
Det bør helst være blomster fra egen hage. 
Da kan du være 100% sikker på at de ikke har vært utsatt for noe sprøytemiddel osv.
Bibelen sier at vi er skapt unike, at vi skal få være den vi er.
Likevel er det ikke alltid så lett. En har lett for å sammenligne seg med andre,
og tenke at de som er mer aktive eller ber mer er bedre kristne.
På den annen side er det lett å mistenkeligggjøre andre som liker
andre sanger eller ber på en annen måte enn en selv.
I den forbindelse kan det vært nyttig å bli kjent med teorier om forskjellige personligheter.

Myers-Briggs personlighetstyper oppdaget jeg for første gang i Tonje Haugeto Stangs bok Trivsel og tjeneste.
Mennesker kan for eksempel være introverte eller ekstroverte,
samtidig kan de være sansepersoner eller intuitive personer.
En introvert person trenger mye tid alene for å få ny energi,
mens en ekstrovert henter energi fra det sosiale fellesskapet.De liker å være tilstede der det skjer.
En sanseperson har øye for det praktiske og jordnære og liker at ting er som det har vært,
mens en intuitiv person er visjonær og tenker lettere nytt.
Jeg er en introvert person og trenger mye tid alene. I mange år har jeg hatt dårlig samvittighet for det,
for jeg burde ha vært mer sosial og greid å være tilstede på flere sosiale arrangement.
Jeg har også sett veldig opp til de som er visjonære, som tenker nytt og er raske til å forlate det gamle.
Jeg har til og med tenkt at disse er mer åndelige enn de som holder seg til ”de gode gamle tradisjonene”.
Men jeg har skjønt nå at det ene er ikke mer åndelig enn det andre,
det er bare det at vi er forskjellige, og det er helt naturlig.

Salme 23 står det at vi skal få følge etter hyrden, der han leder oss.
Ofte hører vi mer på de forskjellige ”bjøllesauene”, som sier til oss : ”gå etter meg, vær som meg.”
Det flotte er at vi skal få følge etter hyrden på vår måte og i vårt eget tempo.
Salme 23, 1-3 : ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld”.

Salme 139,14 : “Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfullt vis.
UNDERFULLE ER DINE VERK JESUS!!

Lidelse - et mysterium

Mennesker kan fortelle at det vonde de har opplevd, også har brakt med seg noe godt,selv om de gjerne skulle ha vært smerten foruten,
sier Hilde Anette Løvenskiold Kvam
En ulykke kommer sjelden alene.
Det har mange erfart. En av de som kunne samstemme i det, er Job i Det gamle testamente. Boken som beskriver en manns lidelser så store at de færreste av oss klarer å ta det inn over oss.
Fra å være en rik og respektert mann med stort innkomme, blir han ribbet for alt av verdier og familie.
Tre venner kommer til han for å snakke med han og gi han gode råd. Men heller ikke det faller heldig ut.
Midt inne i denne sørgelige fortelling utbryter Job: Men jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på jorden. Når det ikke er igjen noe av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med mine egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed.
Å, jeg fortæres av lengsel. Hvordan kan han utbryte denne bekjennelsen? Hva er det han har opplevd i livet som gjør slike ord mulig?
Det var noe Job hadde erfart i livet som bidro til at han kunne si dette. Det må ha vært noe som en vanskelig kan forklare for andre, tror jeg.
Igjen og igjen støter vi på lidelsens problem. Hvorfor er det så mye vondt i verden?
Jeg leste en av mange bøker i sommer som er skrevet om temaet. Forfatteren sa: Vi må slutte å snakke om lidelsens problem, for da høres det ut som vi har et svar. Det er mye mer rett å snakke om lidelsens mysterium. Et mysterium kan vi nærme oss, vi kan forstå fliker eller deler av det, finne mening i noe og stille oss helt uforstående til noe annet.
Det gav gjenklang hos meg. I det perspektivet er det mulig å se Job. Han hadde sett inn i noe av lidelsens mysterium som gjorde at han kunne si: Men jeg vet min gjenløser lever og som den siste skal han stå frem på jorden.
Vi er flere som har lignende erfaringer. Mennesker som forteller om at det vonde de har opplevd, har også brakt med seg noe godt, selv om de gjerne skulle ha vært smerten foruten.
Lidelsens mysterium kan vi aldri forklare eller forstå fullt ut, men vi kan få klarsyn over noe av det.
Vi har også muligheten til å erfare at i det totale mørke er det en som allerede har vært. Der Gud synes helt fraværende, har han sendt sin Sønn Jesus.
Han lider med oss, og som den siste skal han stå frem på jorden slik at vi alle kan erfare: Se, min gjenløser lever.
MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE
EN VELSIGNA GOD DAG HER FRA KATTHULT.

fredag 25. februar 2011

Kjærlighet,hat og vår evige skjebne.

Av Edin Løvås.
I min ungdom kom jeg i kontakt med to eldre menn som hadde lagt hverandre for hat. De tilhørte samme menighet, men hadde fullstendig ulikt syn på hvordan arbeidet i menigheten burde drives. En gammel konflikt hadde også satt seg fast hos dem. Vi andre, som sto utenfor konflikten, så tydelig at mye av uenigheten og motviljen hadde sin grunn i at de var veldig ulike som mennesker. Den ene var utadvendt og likte å ha det livlig omkring seg, også i kirken. Den andre var innadvendt og ville ha det stillferdig i gudstjenestene. Etter hvert sluttet de å snakke med hverandre. Uviljen vokste til hat. Slik så det i hvert fall ut for oss andre. Den livlige begynte da å skrive brev, og den andre bar alltid på seg disse harde, uforsonlige brevene som et bevis på at motstanderen var ondskapsfull.
Jeg vet ikke hvem som var verst: han som skrev simple brev eller han som fylte innerlommene med de hatefulle brevene. Men jeg vet hva Gud ord sier om konsekvensene av hat mellom mennesker: «Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker brødrene. Den som ikke elsker, er fremdeles i døden. Den som hater sin bror, er en morder; og dere vet at ingen morder har evig liv i seg.»
Kjærlighet betyr ikke at vi er nødt til å være enige i alt. Det betyr ikke slapp likegyldighet når det gjelder hvordan tingene ordnes i kirken. Det betyr ikke sentimentalt føleri. Det er fullt mulig for en kristen å være et sterkt menneske med bestemte meninger. En kristen kan til og med hevde sitt syn med kraft. Det gjorde både Peter og Paulus. Samtidig var disse to fulle av kjærlighet, vennlighet og godhet.
Men det å kjæle for hatet – det går ikke. For det står skrevet at kjærligheten«gjemmer ikke på det onde».
Det er sannelig godt at Gud er dommeren. For han kjenner alle ting og dømmer rettferdig.
Johannes 3 vers 13 til 18.
                                 
                                         KLAGESANGEN 3 VERS 41
            

Lovet være Gud

Efeserne 1 vers 3 til 10.
3 Lovet være Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
        
          
    4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet
          
    5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,
          
    6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
        
          
    7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
          
    8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
    9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
          
    10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.

torsdag 24. februar 2011

Et levende Hellig offer.

Av Edin Løvås:
En rørlegger som hadde lyktes i sitt arbeid og dannet sitt eget firma, arbeidet på kontoret da Den Hellige Ånd kom over ham på en mektig måte. Han fortalte meg at det var som om han hørte Guds røst slik han aldri før hadde opplevd det. Det Gud sa til ham, var at det manglet noe viktig i hans overgivelse. Pengene hans og alt han eide var stilt til Herrens disposisjon. «Men,» sa Gud til ham, «du har ikke overlatt deg selv helt til meg.» Det er dette Paulus taler om når han skriver til menigheten i Rom. «Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.»
Rørleggeren stengte kontoret og dro hjem. Der samlet han familien omkring seg og fortalte dem hva som hadde skjedd. Han spurte dem om de ville følge ham i en ny overgivelse til Gud. Han ga dem full frihet og la ikke press på noen. Men alle falt på kne sammen med ham og overlot sine liv på en helt ny og avgjørende måte i Guds hender.
Gud venter på at også du, kanskje sammen med din familie, skal bære fram ditt legeme, og med den også sjelen og ånden, til Herren i full overgivelse. Dette kan naturlig skje nettopp i ikveld.
Romerne 12 vers 1 og 2.

Hva Paulus lærte av boksekampen.

Av Edin Løvås.
1 Korinterne 9 fra vers 26 og 27.
Les gjerne fra vers 19.
Noe skolelys var jeg ikke som barn. Jeg var for lat. Men jeg hevdet meg når det var slåsskamp i skolegården. Fiendene lå i bakken før de fikk summet seg. Jeg var større enn kameratene. Senere stoppet jeg i veksten, og de fleste ble lengre og kraftigere enn meg. Da sluttet jeg å slåss.
Vi vet ikke om Paulus hadde vært i boksekamp i sine guttedager. Men han hadde tydeligvis sett på slike kamper, for han bruker dette som et bilde.
Han vet at det er viktig for en bokser å holde kroppen i orden. Og han forteller oss at nettopp slik gjør han med tanke på sitt kristne liv: «Jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som forkynner for andre, selv skal bli forkastet.»
For hva er det verste som kan skje i en menighet, en kirke, et trossamfunn? Jo, at forkynnere, særlig storpredikantene, mister kontrollen over sin kropp og skeier ut i umoral. Og hva er det neste verste? At andre som ikke bestiger prekestolene, men har et sterkt vitnesbyrd om omvendelse og frelse blant kamerater og venner, taper kampen mot umoralen. Det var ikke så viktig at jeg vant slåsskampene i skolegården og hevdet meg på den måten. Men det er avgjørende at både forkynnere og hver og en av oss kjemper mot oss selv og tvinger kroppen til å lystre.
Heldigvis er det slik at ingen blir slått ut for alltid i Guds rike. Jesus kan reise opp den fallne,og lege alle sår.

Middagstips + desserttips fra Katthult

Hentet fra:

RISOTTO MED FALUKORV MAJS OCH ERTER.

SNABBLAGAD MED SMAK AV CURRY .

Risotto med falukorv majs och ärter
1 st stor gul lök, finhackad
3 msk margarin
2 dl långkornigt ris
1/2 msk curry
4 dl hönsbuljong
1 1/2 dl majskorn
1 1/2 dl gröna ärter
ca 250 g falukorv i stora tärningar
2 st tomater

Gör så här
1. Fräs löken med fettet i en tjockbottnad gryta. Pudra över curryn och låt fräsa en stund innan riset vänds ner. Slå på buljongen när riset är blankt och sjud sakta under lock cirka 20 minuter.
2. Vänd ner majs, ärter och korv och hetta upp. Servera med tomatklyftor.


                                       DESSERT

Gino  –  med mörk choklad Receptbild - Allt om Mat

Gino – med mörk cho­klad

Eftersom vit choklad normalt innehåller mer socker än mörk choklad gör vi en variant av denna klassiska dessert.
 I originalreceptet ingår banan, men eftersom vi vill hålla nere kolhydratinnehållet byter vi den mot andra frukter och bär. 
 
Til 6 personer

Ingredienser

2 stäpplen
2 stapelsiner
2 stmandariner
2 stkiwi
1 dlbjörnbär
1 dljordgubbar
200 gchoklad, mörk, 70%
turkisk yoghurt

Tillagning

1 Sätt ugnen på 275°. Riv chokladen och låt den torka en stund, så blir den extra knaprig vid gratinering.
2 Skiva frukterna och lägg dem tillsammans med bären i en ugnssäker form. Strö över den rivna chokladen och grilla/gratinera i het ugn tills chokladen fått färg. Det tar inte många minuter.
3 Servera genast med en klick turkisk yoghurt.