SLIPP LATTEREN LØS

En god latter

av Tone Dalhaug

Vi sitter i bilen, datteren min og jeg. Vi er på vei til et eller annet. Jeg husker ikke helt hva, men jeg husker at det hadde vært litt hektisk før vi kom oss avgårde. Litt amper stemning kan du si, og vi var ikke på så veldig godt humør noen av oss. Plutselig sier jeg et eller annet som datteren min synes er så utrolig morsomt, og hun begynner å le. Jeg kjenner at jeg må ta et valg. Skal jeg fortsette min strenge mine eller se det komiske i situasjonen. Jeg velger det siste, og så er vi i gang. Vi ler og ler.

Og når først krampa tar deg, så ler man av alt. Når latteren roer seg er uoverensstemmelsene bleknet litt. Jeg skjønner at jeg maser litt vel mye, og vi får snakket sammen, men mest av alt ler vi.
Vi har hatt mange slike morsomme stunder i familien. Og når jeg tenker tilbake på egen ungdomstid og tiden som ung voksen så husker jeg best av alt de gode stundene rundt bordet hjemme, hvor vi lo. Vi mimret og delte gode minner, og latteren satt løst. Det er så utrolig befriende å le. Det letter på tungsinnet og problemene flyr nærmest avgårde med latteren. Vi ser ting i et litt enklere lys. De virker ikke så alvorlige lenger.

Jeg tror vi hadde løst mange ting ved å le litt mer. Ikke bare forlenger den livet sies det, men jeg tror den skaper større grobunn for kjærligheten. Både mellom søsken, mellom foreldre og barn og mellom ektefellene. Dersom vi kan le sammen, er det vanskeligere å henge seg opp i filleting. Dersom vi ler sammen er det lettere å se et større bilde, lettere å se muligheter.

I Job 8 vers 21 står det:

ENNÅ VIL HAN FYLLE DIN MUNN MED LATTER,OG DINE LEPPER MED JUBEL.
Jeg slår virkelig et slag for en god latter,og jeg vet at Herren elsker fruktene av det latteren bringer med seg. 

                                         

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE

EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT. 

HVITE I LAMMETS BLOD

Dagens Bibelord

 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, 

av alle nasjoner og stammer,folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, 

kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst:
          Seieren kommer fra vår Gud,
          han som sitter på tronen, og fra Lammet.
 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene.

 De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa:
          Amen.
          All lov og pris og visdom,
          takk og ære, makt og velde
          tilhører vår Gud i all evighet.
          Amen.
 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: 

«Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 

 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg:
          «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.
        
     Derfor står de for Guds trone
          og tjener ham dag og natt i hans tempel,
          og han som sitter på tronen,
          skal reise sin bolig over dem.
        
      De skal ikke lenger sulte eller tørste,
           solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
        
     For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
           og vise dem vei til kilder med livets vann,
           og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Å KNEBLE SANNHETEN

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE  DALHAUG 

ØNSKER JEG DERE ALLE EI VELSIGNA GOD NATT

 HER FRA KATTHULT.

Hver eneste uke kan vi lese eller høre i media om mennesker som må lide fordi de har våget å si sannheten. I den arabiske verden er det mange, mange grusomme eksempler. Det er så lett å bli opprørt over det. Vi vil jo ikke at det skal være slik. Vi verdsetter den friheten så høyt.

Jesus ble også kneblet og drept fordi han sa sannheten. De skriftlærde var sikkert fornøyd der et øyeblikk. Sånn, der er han korsfestet, endelig ute av veien. Nå slipper vi å høre på ham mer. Det får da være grenser for alt man skal høre og finne seg i. De kunne børste støvet av de fine kappene sine og smile fornøyd. Nå skulle det endelig bli lettere tider for de som ville ha makt, både på den ene og den andre måten.

Men en stille, stille vind bredde seg. Den ble sterkere og sterkere. Og til slutt nådde den hele verden. Det startet med en liten gjeng på 12, sammen med Han som våget å si sannheten. Hadde Jesus latt seg kneble, ikke våget, ikke sagt det han var kommet for å si, da hadde vi ikke hatt noen kristne i dag. De 12 hadde dødd og det hadde blitt med det.

Den samme djevel jobber i dag også. Han prøver å kneble deg. Det beste du gjør er å ta et nytt skritt fremover. Ikke legg deg ned. Det er nemlig det han vil, men da får du aldri se det du håper på. Vær offensiv. Vi trenger absolutt pauser fra trykket. Jeg har nettopp kjent på det. Men så har jeg bestemt meg: Jeg går fremover igjen. Midt oppi den tøffeste tiden for oss som familie så begynner jeg på disippelskole. Det er offensivt, det er riktig prioritering akkurat nå. Jeg kjenner det når jeg skriver det.

Frykten sniker seg inn. Men jeg vet at vi må ikke la motstanderen kneble oss. Akkurat som motstanderen trodde han hadde fått tatt knekken på Jesus, så ble det til oppstandelse, og Guds plan for menneskeheten ble satt i verk. Det er noe som skal settes i verk gjennom deg også, du må bare ikke la deg kneble.

TENK AT JEG FINNES

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE  DALHAUG ØNSKER JEG

 DERE ALLE EI VELSIGNA GOD HELG HER FRA KATTHULT.

Det er mange mennesker som strever med ting. Det er mange som har smerte, mange som har et handikap. Noen har en vond oppvekst, noen har fått alvorlige sår. Mennesker er ensomme, mennesker lider. Mange føler de hindres i å fullføre drømmen, andre føler de aldri kom inn i den. Det kan være et lite hinder, eller et stort hinder.

Jeg tar ikke lett på hinder i det hele tatt, for der har jeg nok av erfaringer. Men de fire ordene i overskriften kom så klart her en dag. Jeg husker ikke foranledningen, men jeg husker ordene. Tenk at jeg finnes! Ja, tenk på det et øyeblikk. For en mulighet vi har bare ved at vi finnes. Du har dermed fått invitasjonen til selveste høydepunktet i din eksistens, nemlig festen i himmelen. Tenk at du har fått det store oppdrag å invitere med deg andre dit. Tenk alt det spennende du får være med på gjennom det oppdraget. Du kan være med å berøre en annens liv, bare ved at du er til.

Du har kanskje mange begrensninger, men du har også mange muligheter. Du kan være den som gir det første smilet. Du kan være den som sier, hei. Du kan være den som baker kaken og ringer på døren. Du kan være den som skrive et dikt, lager en sang, eller maler et bilde. Du kan være den som berører andre med en hilsen fra himmelen, for det er du som skal hjelpe andre til å finne veien hjem.

Det er de enkle tingene som betyr noe. Det er de tingene de fleste av oss kan gjøre som forandrer en annens liv. Du kan være den som hjelper naboen å fikse huset, du kan være den som legger godviljen til. Du kan faktisk være den som gir en klem, og sier, tenk at du er til.

JEG GRUER MEG SÅ

Jeg gruer meg.

AV TONE DALHAUG

Her i huset er det fra tid til annen noen som gruer seg. For tannlegen, sprøyten, nye omgivelser, nye utfordringer. Vi kjenner det igjen noen og enhver. Å grue seg handler jo om frykt og dessverre er denne frykten til tider kveldende i våre liv.

Tenker man etter er det utrolig hvor mye den stjeler fra oss. Frimodighet, vennskap, nye oppdagelser, frihet, glede og en rekke andre ting. I tillegg kan vi gå rundt og frykte for ting som kanskje kan skje. Jeg har kjent det på kroppen selv. Det er rett og slett så vondt at det tar pusten fra deg. Og for noen så er dette så ekstremt at de hver dag preges av en slik enorm frykt at det stjeler selve livet fra dem.

Jeg har ingen lettvinte tips å komme med, men jeg vil varmt anbefale lovsang og tilbedelse. Det kan kanskje høres lettvint ut, og både enkelt og banalt, men jeg vet at det koster og at det virker. Det er en kamp å komme i gang, men når du først er i det klarer du nesten ikke å stoppe. Akkurat nå har jeg muligheten til å starte dagen med å prise Gud til lovsang. Det å komme inn i Hans nærhet, det gir kraft og energi for resten av dagen. Sakte, men sikkert må også frykten vike og du puster lettere.

For meg ligger ikke dette så naturlig, for jeg ville helst hatt Jesus ved siden av meg og tatt en prat. Snakket, brukt ord, fått en avklaring der og da. Men jeg tror det skjer noe i den himmelske atmosfæren når vi priser ham, og vi oppfordres til å gjøre det.
”Syng for Gud! Lovsyng hans navn! Rydd vei for ham som rir gjennom ødemark! Herren er hans navn. Juble for ham!” Salme 68 v.5.

Det kjennes slik ut når jeg priser og tilber på stuegulvet mitt. Lovsang fra en enkel CD spiller, min skjelvende stemme, oppreist eller nedbøyd. Det føles som om jeg rydder vei for Herren gjennom ødemarken. Og når Herren kommer må frykten vike. 

AMEN!!!!!!!!

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE

EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT.

HEI KJÆRE VENNER 

PÅ FRITIDEN DRIVER JEG MED SLEKTSFORSKNING,

OG DET ER UTROLIG ARTIG!!!!!!

HER ER NOEN AV MIN KJÆRE SOLSTRÅLES 

FORFEDRE I SVERIGE,

MATTIAS HANSSON BJUR OG HANS 

HUSTRU ELISABETH ANDERSDOTTER,

OG LITT HISTORIE OM DEM.

KANSKJE NOEN AV DERE HAR SAMME SLEKT??

Matsdal

Historik fra1817 till idag. Grundaren och den första nybyggaren, Mattias Hansson-Bjur och hans hustru Elisabeth Andersdotter kom vandrande till denna fjälldal 1817. Mattias Hansson-Bjur f, 1768, Sörskog i Bjursås socken i Dalarna. Elisabeth Andersdotter f, 1766 i Orsa. De hade tre barn Hans Mattsson f, 1794, Anders Mattsson f, 1797 och Elisabeth Cattarina f 1805. I åtta år kämpade Mattias att odla upp jorden till dugliga åkrar och land, för korn och potatis. Sedan överlät han kronobygget till sonen Hans g,m Anna Lisa Olofsdotter f, 1803 Dalasjö, och dottern Elisabeth Cattarina (Lisa-Cajsa) g,m, Samen Olov Sivertsson f, 1800 Jämtland. I början på 1830-talet köpte brodern Anders, Lisa-Cajsas del av hemmanet. Lisa-Cajsa och Sivert bröt upp och vandrade mot Norge, första etappen var troligen Unkervattnet. Av Hans och Anders Duktiga och barnrika familjer växte de lilla hemmanet till en vacker och livfull by. Några minnesvärda årtal. 1901 fanns det 8 bönder, och 1945 fanns det 221 personer i Matsdal. 1906 blev det postgång till byn, den kom var fjortonde dag via Umnäs och Ripfjäll. 1918-19 drogs telefonenledningen och det blev en station 1929 blev det fast skolgång, dvs,både höst-och vårtermin. 1933 bröts vägen fram till byn. 1938-57 fanns affär och det var Konsum. 1939-40 bröts vägen genom byn. 1943 den första privata telefonabonenten. 1946 kom Elen. 1977 bildades Hembygdsföreningen. 1986 invigdes Hembygdsgården. idag finns det 45 personer i byn och en medelålder på 46 år. Den älste är 92 år och de yngsta är 8 år. Det finns 3 jordbruk idag. name: Mattias Hansson Bjur gender: Male baptism/christening date: 28 Dec 1768 baptism/christening place: , BJURSAS, KOPPARBERG, SWEDEN birth date: 26 Dec 1768 birthplace: death date: name note: race: father's name: Hans Mattsson Bryggarn father's birthplace: father's age: mother's name: Brita Mattsdotter navn: Elisabeth Andersdotter kjønn: Kvinne dåp / christening date: 5 august 1766 dåp / christening sted: , Orsa, Kopparberg, SVERIGE fødselsdato: 4 august 1766 fødested: død dato: navn merknad: race: fars navn: Anders Svart fars birthplace: fars alder: mors navn: Elisabeth Persdotter

Å BÆRE EN ANNEN

Å leve i fellesskap i menighet og samfunn er å bære hverandre. 

Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, 

og alle skal vi bæres av en annen, sier Tor Sigsaas

Teksten er hentet fra Mark. 12, 41 – 44.

Det ligger en hemmelighet gjemt i livet selv. Det er ved å gi av ditt liv, at livet blir større og mer intenst.

Det menneske som holder alt for seg selv og sine nærmeste, forblir et fattig menneske.

Vi har gjort den erfaring noen og enhver at når vi har stilt opp for en annen og hjulpet til, gitt av vår tid og krefter for å hjelpe en annen ut av en praktisk knipe, på en dugnad, eller – har sittet ned og gitt tid til å være sammen med en som trengte en hånd å holde i, noen som lyttet, som bare var der? ---. Nettopp da har vi kjent; dette er livet, -jeg lever.

Vi holder hverandres liv mellom våre hender.

Jeg har nå et lite øyeblikk manges liv i mellom mine hender. Jeg vet at et godt ord fra meg kan bli et lite løft for en som hører det jeg forteller, eller jeg vet og hvor skjørt livet er, at det motsatte av godt også kan skje at et ord fra meg kan få liv til å rause sammen.

Det er et stort ansvar å holde hverandres liv i mellom hendene.

Alle har vi noen som er knyttet til oss slik at vi holder noe av livet deres mellom våre hender. Det er meningsfullt. Og alle mennesker skulle få oppleve livet slik. Det er ikke godt for noen å føle at de bare mottar hjelp. Men alle gir, ofte uten å vite det, av det gode til sitt medmenneske.

Men det er godt mulig å gi hjelp på en slik måte at den annen blir gjort liten, eller blir gjort til en som skylder deg noe.

Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to små mynter , verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: ” Sannelig, jeg sier dere: denne fattige enken har gitt mer enn andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.” (Mark.12).

Det var det hun hadde mellom hendene. Hun ga det videre for å hjelpe andre. Det var viktig for henne å gi, det handlet om hennes verdighet som menneske. Men hun satset på at det var noen andre som holdt hennes liv i mellom hendene. Slik er det å leve i fellesskap i menighet og samfunn. Vi bærer hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen.

FRANS AV ASISSIS BØNN
Herre!
Gjør meg til et redskap for din fred.
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe tilgivelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der tvilen råder.
La meg bringe sannhet der villfarelse råder.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel råder.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske.
For det er gjennom å gi at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse.
Og det er ved å dø at man oppstår til det evige liv.

                         AMEN!!!

MED DETTE ØNSKER JEG DERE

EI VELSIGNA GOD HELG HER FRA KATTHULT.