Det enkle er ofte det beste

De sier det i reklamen. Og noen ganger tror jeg litt på det. I det siste har jeg begynt å tro veldig på det når det gjelder bønnelivet.

Jeg hørte en dame fortelle noe interessant fra et møte. Det var mange som ba intenst, lenge, flotte ord, høyt og lavt. Men i et lite øyeblikks stillhet hørtes en forsiktig, spe stemme. Ordene var enkle, bønnen var kort. Men, sa kvinnen som fortalte, det var da himmelen åpnet seg.

Det skal ikke sies at det var formen på bønnen som åpnet himmelen. Det var nok noe som kom fra dypet av hjertet, noe ekte. Men jeg kjente jeg ble rørt til tårer av dette. Noen ganger kan man kanskje føle at man har prøvd å be på så mange måter, kriget og ropt, grått og sunget. Og så blir man nesten desperat hvis man ikke hører noe. Gjør jeg noe feil, eller er det noe jeg ikke har skjønt. Skulle jeg gjort noe annerledes?

I flere dager før jeg hørte denne historien hadde jeg kjent på en lengt etter å bruke Fadervår mer. Ikke som et ritual, men som en inderlig bønn. Jeg fikk så se så veldig sterkt at den rommer alt vi trenger å be. I sin enkelhet er den mektig kraftig og dekker alle behov.

Jeg begynte å anvende de enkelte punktene inn i mitt eget liv og utdypet dem. Jeg kjente at det dekket virkelig det jeg måtte si til Gud, og mer enn det. For Fadervår fokuserer også på å ære Guds hellighet og be om Hans rikes komme. Og det kommer før bønnen om å gi oss vårt daglige brød.

Det kjentes godt å be den igjen. Tross alt er det Jesus selv som har gitt oss den. I innledningen til bønnen er det også tydelig at det ikke er de mange ord, som er viktige. Det er heller ikke mer kraftfullt å be i store mengder. Gud hører deg i ditt lønnkammer. Faktisk så oppmuntres vi til å gå dit. Og det mest befriende er jo Jesu ord om at vi har en Far som vet hva vi trenger før vi ber om det.

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE DALHAUG

ØNSKER JEG DERE ALLE EN VELSIGNA

GOD DAG HER FRA KATTHULT.