Hei kjäre venner

Igår opplevde jeg igjen hvordan vår kjäre Frelser er med.
Tidlig på morgenen satt jeg på kjökkenet med kaffekoppen,
og plutselig blir jeg minna på en som jeg ikke har hatt kontakt
med på over et år med 2 Bibelvers.

Jeg tok mobilen,å sendte versene på mail til han,
og rett etterpå fikk jeg mail tilbake med,
takk for ord i rett tid.

Det er så velsigna å oppleve hvordan Jesus hjelper oss i hverdagen,
og all äre skal han ha.

Hver dag minner Jesus oss på noen,og jeg tror at hvis vi skal sende
en oppmuntring til noen,vil han vise oss det spesielt.

Med disse linjene önsker jeg dere alle ei velsigna god natt her fra Katthult,
å hilser dere med,

2 Korinterne 1 vers 2 til 5,

Hilsen med Guds rike velsignelse fra
Jan Samuel.

Hei kjære venner.

For ca 20 år siden fikk jeg gleden av å bli kjent med 
Edin Løvås. Et fantastisk menneske som jeg lærte veldig
mye av. Mange bønnestunder hadde vi sammen,og Jesus
var så sterkt tilstede. 
Han har skrevet mange bøker,og da jeg spurte han om jeg 
kunne bruke hans andakter i bloggen min var det ikke nei i
hans munn. Til Guds ære Jan Samuel sa han. Til Guds ære.

Så her er en av hans andakter.

Jeg ønsker dere alle Guds rike velsignelse her fra Katthult,
og hilser dere med Hebreerne 13 vers 8.

Hilsen Jan Samuel.

Det var du , Herre

En prest gikk ned trappen fra den høye prekestolen. På veien nedover, sa han til seg selv: «Den prekenen jeg har holdt nå, og som sikkert blir til stor velsignelse og hjelp for menigheten, kan jeg egentlig ikke holde. Jeg har ikke evner til dette. Jeg har ikke denne kunnskapen, klarheten og innsikten. Alle disse ordene og bildene har jeg ikke hentet ut av mitt eget hode.» På det nederste trinnet stanset han og ble stående et øyeblikk. Han løftet blikket mot bildet av Kristus over alteret og sa: «Det var du Herre. Det var du som var med meg. Og din er æren.»

Dette er mange kristne menneskers erfaring i de mest skiftende små og store arbeidsoppgaver i Guds rike. For det er sant som oppfordringen lyder: «Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren.»

Men det er nettopp dette som er så vanskelig å lære. Gang på gang har vi hørt om at Gud må føre sine tjenere fram til et punkt hvor de får prøve seg uten ham. Etter dette ender mange i en krise som gjør at de erkjenner at de er helt avhengige av ham.

Det er derfor kallet i Det nye testamente nesten aldri er et kall til tjeneste, men et kall til Gud selv. For den som kaster seg ut i arbeidsoppgavene uten først å ha søkt seg inn i det fortrolige samfunnet med Herren, vil komme til å mislykkes før eller siden. En herrens tjener er bare et instrument han spiller på og et redskap han bruker.

Hei kjære blogg venner

Hei kjære blogg venner.

Har veldig lenge tenkt at jeg skulle begynne med bloggen igjen,
men det har bare blitt med tanken,før idag.

Har blitt så minna på det,og jeg kjenner en glede når jeg nå
har begynt.

Jeg vil først ønske dere alle Guds rike velsignelse, og hilse dere
med Lukas 1 vers 37. 
INGENTING ER UMULIG FOR GUD.

JEG HAR SAVNET DERE ALLE,OG JEG HAR BEDT FOR DERE.

Varm hilsen fra Katthult

Et lite stearinlys

Høsten og vinteren er tiden for bursdagsfeiringer her i familien. For noen dager siden var det eldstemann sin tur. Tradisjonen tro står vi andre alltid tidligere opp og vekker bursdagsbarnet med sang, levende lys og en liten overraskelse på sengekanten. I og med at vi feirer mange bursdager i mørketiden så er soverommet fremdeles mørkt tidlig på morgenen. Den lille flammen på kakelyset vises knapt i den opplyste loftstuen, men idet vi stiger over dørterskelen og inn i soverommet skjer det fantastiske. Og det er like magisk hver eneste gang.

Den bitte lille flammen får full oppmerksomhet og mørket må vike for lyset. Flammen er bare 5-6 mm., men likevel lyser det opp et helt soverom. Det er rett og slett intet mindre enn fasinerende, at noe så lite kan utrette så mye. Ikke rart at vi som er kalt til å være lys i verden ikke må sette lyset vårt under et kar, men la det lyse så alle ser det. Ikke rart vi er kalt til de syke og ikke de friske. Ikke rart djevelen må fly for dette lyset. Ikke rart at frykten må vike for kjærligheten. Ikke rart at vi skal gjengjelde det onde med det gode, ikke rart at vi skal elske våre fiender.

Ikke rart at Jesus måtte komme til jorden.  Ikke rart at det lyset som Jesus var skapte omveltninger og forandring. Ikke rart at det i dag er tent slike lys over hele verden. Ikke rart at dette himmelske lyset en dag skal fortrenge alt mørke. Ikke rart at du og jeg syns der ute i mørket og at vi trengs som aldri før. For all del, ikke la den lille flammen din blåse ut, for da blir det igjen helt mørkt rundt deg. Du kan lyse opp et lite hjerte, et rom, et hus, en by, ja til og med en nasjon. Gå ut der og lys!

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE DALHAUG

ØNSKER JEG DERE ALLE GUDS RIKE 

VELSIGNELSE HER FRA KATTHULT.

JEG ANBEFALER PÅ DET STERKESTE ET BESØK

PÅ TONES DALHAUGS HJEMMESIDE. http://livtilord.com/

Gud elsker syndere

ANDAKT AV

EDIN LØVÅS

Gud elsker syndere. Han elsker ikke bare dem som gjør opp sin sak, som skjærer rent, som ber om tilgivelse og som får den fra Gud med et bibelord og av mennesker med et godt håndtrykk. Han elsker også de syndere som ikke straks, kanskje aldri kan ordne opp, ikke skjære rent, men må leve i en prosess. For slik er livet.

Synderen kan likevel etter hvert komme til å oppdage at han er elsket og tilgitt av Gud mitt i elendigheten. Han får gå en vandring inn i Guds barmhjertighet. Han får kjenne og forstå at Gud elsker syndere. Etter hvert kan han også oppdage at Herren selv leder varsomt framover til indre fred. For fred kommer ikke alltid plutselig. Den kan komme langsomt.

Det er ikke alltid som i vekkelsesmøtet hvor et knefall, gråt og bønn ofte avløses av forsikringer om nåde, som deretter utløses i jubel der og da. På en halv time. Iblant i minutter. Her går veien gjennom nød og smerte. Men også da fram til Kristi løfte: «Min fred gir jeg dere.»

Hva skjer med et menneske som har det slik. Det blir ydmykt takknemlig. Kanskje også dette gjennom en utvikling hvor Herren leder varsomt gjennom selvforakten fram til en stille indre befrielse og til ydmykheten som en forunderlig gave. Det står jo skrevet at «De ydmyke gir han nåde». Jo, Gud elsker syndere.

Hvordan kan han det? Svaret er at Gud er kjærlighet. Derfor elsker han synderen, ikke fordi han eller hun er verd å elske – selv om vi alle er uendelig verdifulle for Gud – men fordi det er hans vesen å elske. Derfor står det også skrevet at han elsket oss først. Før omvendelsen, oppgjøret, skriftemålet og trovissheten. Først!

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE 

ALLE ET VELSIGNA GODT NYTT ÅR HER FRA KATTHULT.

JESAJA 12 VERS 2 OG 3 + ÅPENBARINGEN 3 VERS 8 TIL DERE ALLE.

HEI KJÆRE VENNER.

JEG VIL IGJEN SLÅ ET SLAG FOR DEN UNIKE KUNSTEN SOM
GRY S OG DAG T HANSEN SKAPER PÅ SITT DRØMMESTED
HÅBERGET GÅRD PÅ FINNSKOGEN.

JEG HAR SELV IKKE FÅTT VÆRT DER ENNÅ,MEN AT JEG SKAL
PRØVE Å FÅ TATT EN TUR MED FAMILIEN MIN TIL SOMMEREN
ER HELT SIKKERT.
JEG VIL ANBEFALE ALLE OM Å TA TUREN DIT,OG IKKE MINST
GÅ INN PÅ DERES HJEMMSIDE FOR Å SE PÅ KUNSTEN
SOM DE SKAPER.
 ER SIKKER PÅ DERES KUNST VIL TREFFE DERE RETT I HJERTET,
OG AT DERE VIL FÅ ET MINNE FOR LIVET OM DERE TAR TUREN
TIL PLASSEN SOM JEG VELGER OG KALLE,
HIMMEL PÅ JORD.

Med dette ønsker jeg dere en fortsatt 
velsigna god helg her fra Katthult!!
http://www.haberget.no/

        

Fondvegg fra Trysil Kirke 
av Dag T Hansen

---

---

Gry S. og Dag Hansen i Håberget ser over til Gravbergsskogene og Våler. De frykter vindmøllene som Våler kommune ønsker å bygge på Kjølberget, men enn så lenge ser de bare skog og fjell så langt øyet rekker.

Oddgeir Bruaset, som lager «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» for NRK, har vært på besøk hos ekteparet og datteren Solvår. Søndag vises programmet fra Håberget. Der Gry, Dag og Solvår har sin hverdag, sommer som vinter.

Rovdyr og fugler er like innpå tunet, de har sitt eget kapell og i den gamle låven har de galleri og kan ha utstillinger.

Viser livet sitt

Finnene slo seg ned i Håberget på 1600-tallet. På det meste var det 72.000 mål skog til gården, men i dag er det bare igjen 120 mål.

– Bruaset har vært her både på sommeren og vinteren. Det e

r mye om livet vårt, hvordan vi lever, hva vi driver med og hvorfor vi lever slik. Vi fikk spørsmål om hvordan livet vårt ville ha vært dersom vi hadde bodd i byen. Det kan vi ikke svare på, for det er helt utenkelig for oss å flytte herfra, sier Gry S. Hansen. Som både gleder og gruer seg til søndagens TV-program.

Dag driver med trekunst på gården, og får vist fram det han lager. Fra altertavler til ting man kan ha i stua. Familien har bygd sitt eget kapell i Håberget, og der er det igjen litt utsmykning av vinduene før det er ferdig.

Bli gamle i Håberget

– Vi har tenkt å bli gamle i Håberget, og håper det kan bli folksomt her etter at programmet er vist, sier Gry S. Hansen.

Familien solgte ei leilighet i Oslo for å kjøpe gården. Inntektene har de fra to andre leiligheter de leier ut, pluss kunsten til Dag.

– Vi kunne nok trengt litt høyere inntekter, og burde kanskje satse mer på turisme her, sier Hansen, som har Finnskogleden rett over tunet.

– Det blir en livsstil å bo slik til. Vi trenger ikke å reise på ferie, vi har en flott natur rett utenfor døren. Jeg har en helse så jeg må være i aktivitet, og kan bare gå ut i skogen på tur. Det er heller ikke så mange butikker i nærheten, så vi handler ikke så mye, sier Gry S. Hansen, og føler at hun bor i villmarka. Slik vil hun at det skal fortsette.

SÅ RIK ER GUDS NÅDE

Dagens bibelord

Ef 1,7-12
7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
         
    8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
         
    9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
         
    10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
       
         
    11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje.
         
    12 Slik skulle vi være til lov og pris
          for hans herlighet,
          vi som alt nå har satt vårt håp
          til Kristus.

BE FOR JENTE

HEI KJÆRE VENNER

VIL DERE VÆRE SNILL Å BE FOR EI JENTE
SOM HAR SMERTER I LEDD OG HØY FEBER.
HUN HAR INGEN KREFTER,OG SOVER
HELE TIDEN.

VI VET AT BØNNENS MAKT ER STOR KJÆRE VENNER,
SÅ LA OSS LØFTE HENNE FRAM I BØNN TIL VÅR
KJÆRE FRELSER.

INGENTING ER UMULIG FOR GUD!!!!!!

HILSEN
JAN SAMUEL

De tre brødrene Kruse

AV SOLVEIG BARTUN ROB

For mange år siden hørte jeg en jente lese en historie om tre brødre som ville prøve å finne veien til himmelen. En historie som egentlig er for ungdom, men som ga meg mye å tenke på. Hva er det vi bygger livet vårt på? Og hvilken bro bygger vi for å nå himmelen? Gode gjerninger? Et fromt liv? Jesus sier at det er bare ett navn vi kan bli frelst ved og at det er bare en vei til himmelen og det er Jesus!
Bygg livet ditt på han og gå på den smale veien som fører til himmelen! Ta med deg denne fortellingen og del den gjerne med andre. Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved han! Joh. 14.6
 

DE TRE BRØDRENE KRUSE
Det var en gang tre brødre. Den eldste het Hartvig, den mellomste Hilmar og den yngste het Hadrian. Alle het de Kruse til etternavn.
En kveld satt Hilmar og Hadrian hjemme i stuen og så på «Vil du bli millionær» på TV2.
Hartvig var oppe på rommet sitt og de to andre hørte at han romsterte og styrte. Akkurat i det en mann hadde svart på 2 millioner kroners spørsmålet kom Hartvig ned. Han hadde sekk med seg og sa:- Ha det gutter! Nå drar jeg!
Hartvig gikk ut av døren og de to andre ropte etter han: - Hei! Hvor har du tenkt deg? – Til himmelen vel, jeg bestemte meg i ettermiddag. –Til Himmelen? De to yngste brødrene holdt på å le seg i hjel. –Ja den var jammen god. Kan du komme til himmelen kan vi også det. – Vi blir med! Vent litt så pakker vi sekkene våre vi og. De pakket og dro så avgårde for å finne himmelen.

DET STORE STUPET
De gikk og de gikk. Dag etter dag. Bakke opp og bakke ned. Etter en uke stod de plutselig ved kanten av et stup, og her endte veien. Brødrene våget seg bort til kanten av stupet og Hartvig som var modigst, tittet utfor kanten. Han grøsset og trakk seg raskt tilbake. _Gutter, sa han, stupet er bunnløst. Stakkars den som faller utfor her. På den andre siden av stupet kunne de se ett land som virket annerledes. –Jeg tror det er himmelen, sa Hadrian. Men hvordan skal vi komme dit? Nei det blir ikke lett…
Brødrene satt seg ned, en smule deprimerte. Så kom det en gammel kone forbi. Brødrene spurte: -Hva for slags stup er dette, og hvordan kan vi komme over? –Dette er syndenes avgrunn, svarte konen, og den kommer ingen over før de blir nye mennesker. –Synd? Hva er nå synd, spurte Hilmar og klødde seg bak øret. –Jo, sa Hadrian belærende, det er f.eks å stjele sjokolade på butikken, eller lure seg på bussen uten å betale, eller… -Ja det er riktig dette sa den gamle kona. Men den største synden er å ikke være glad i Gud. Og det er derfor dere ikke kommer over, synden stenger dere orte fra Gud.

DE GODE GJERNINGENE
Den store stillheten senket seg over brødrene da kona hadde gått, men så spratt Hartvig opp og ga seg til å grave i ryggsekken.  –Jeg skal vise den gamle dama at hun tar feil flirte han. Jeg er ikke så ille som hun tror. Og fram fra sellen trakk han medlemskortet i ungdommens Røde Kors, ett bilde fra en speiderleir, fem postgiroblanketter som fortalte om de gavene han hadde gitt til Redd Barna og ett brev fra en gammel tante som var så takknemlig fordi han hadde skuffet snø for henne sist vinter. Av dette snekret han sammen ei bro som han la utover kanten på stupet. –Ha det godt gutter, smilte Hartvig fra øre til øre. Vi sees.
Hilmar og Hadrian så beundrende etter broren som marsjerte ut over avgrunnen på sin hjemmesnekrede bro. Han gikk mot himmelen så stram som en general, men plutselig forsvant han utfor kanten og ble borte i det bunnløse dypet. Broen var rett og slett ikke lang nok.

DET FROMME LIVET
Da Hartvig hadde forsvunnet, sa Hilmar: -Jeg vet hva han gjorde feil, han glemte Gud. Han ba ikke nok, han gikk ikke nok i kirken, og hørte ikke nok på andakter. Hilmar tømte innholdet i sekken sin og sorterte ut en del «kristelige ting». Det var ett programblad for NRK der han hadde streket under alle radioandaktene. Det var et medlemskort i ungdomsklubben i kirken. Og sannelig hadde han også fått rasket med seg et gammelt stjernekort fra søndagsskolen. Alt dette spikret han sammen og lagde en imponerende bro. –Neste stopp himmelen, sa Hilmar og slengte broen på plass. –Gjør som meg lillebror og sats på religionen! Han la i vei. Det gikk bra veldig lenge. Han gikk så det var en fryd, og han var sikkert nesten halvveis da han plutselig forsvant ned i dypet. Heller ikke Hilmars bro var lang nok.

DEN FERDIGE BROEN
Stakkars Hadrian mistet helt motet da den mellomste broen også ble borte, og han tenkte at dette ville han ikke klare selv. Men akkurat i det han skulle bøye seg for å plukke opp sekken sin, så han et skilt. På skiltet stod det Joh. 14.6. Som fersk konfirmant visste Hadrian at dette hadde noe med Bibelen å gjøre. Han tok opp Bibelen som han fikk i gave fra mormor til konfirmasjonen. Han slo opp og begynte å lese; Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Det var da merkelig, tenkte Hadrian, men lenger kom han ikke, for nå så han en bro, den hadde nok vært der hele tiden, bare det at de ikke hadde sett den. De hadde vært så opptatt av å bygge egne broer at de ikke hadde sett den ferdige broen. Den broen Jesus har laget ferdig.
Tvers over den bunnløse avgrunnen gikk det en bro, og det var ingen vanlig bro. Den så ut som et kors. Det var jo et kors Jesus døde på og tok straffen for våre synder, tenkte Hadrian. Det betyr at korset er en bro over til himmelen. For den som tror på Jesus blir ett nytt menneske. Det gale vi har gjort blir tilgitt. Gud har glemt det.
Det var nesten mørkt da Hadrian gikk over broen. Men fra himmelen kom et lys som hjalp han til å se hvor han skulle sette føttene sine. Den kvelden kom Hadrian hjem til himmelen, til Gud.

Her slutter fortellingen om de tre brødrene Kruse og her begynner virkeligheten for oss. For å komme til himmelen må vi tro på Jesus. Det nytter ikke bare å gjøre masse godt eller leve så godt vi kan, for det som gjelder er om vi tror på Jesus og har ham i hjertet, lar ham få styre livet og lage veien for oss. Ikke bygge på det vi selv får til. Det er nok med Jesus!

Kom for alt er ferdig!

FYRBÅKEN BOK OG PRESENT

Hei kjære venner

Nå går tiden fort mot Jul,og hvert år sier jeg det samme.
Neste år skal jeg være tidlig ute med å kjøpe presanger.

Ikke lett og finne på noe alltid,men nå har jeg funnet løsningen.

Jeg går bare innpå Fyrbåken bok og present, for der finner jeg ALT.
Gå inn på linken nedenfor å ta en titt. 
Du kommer til å bli begeistret! 
http://www.fyrboken.se/

Ønsker dere alle ei velsigna god helg med Jesaja 12.

Hilsen med Guds rike velsignelse her fra Katthult.
   

Håndlagde lys FRA Safed i Galilea og Candlestick FRA JERUSALEM

Håberget gård på Finnskogen. Et Paradis på jord!!

Hei kjære venner

For noen dager siden så jeg på mitt favorittprogram på tv.
Der ingen skulle tro at noen kunne bo.

Denne gangen var det fra Håberget gård, som ligger vakkert til 
mellom Elverum og Trysil.
Der bor Gry Schøll,hennes mann Dag T Hansen og deres datter midt i det jeg vil 
kalle Himmel på jord.

På den gamle Finneboplassen fra 1700 tallet henter de daglig inspirasjon 
til kunsten de skaper.
Jeg ble så fasinert av både plassen og det de skaper, at jeg sendte de en sms, og spurte om det var greit at jeg skrev om de på bloggen min,og heldigvis fikk jeg ja. :0):0)

Jeg vil på det varmeste anbefale dere alle til å gå inn på siden deres. 
Hvis dere ønsker å kjøpe noe av det fantastiske de skaper er det også 
selvfølgelig mulig,og som jeg også anbefaler på det varmeste.  
Info finner dere på linken under.

Med dette ønsker jeg dere en velsigna god dag her fra Katthult!!
http://www.haberget.no/

        

Fondvegg fra Trysil Kirke 
av Dag T Hansen

Himmelsk matematikk

 

• Himmelfokus

Av Solveig Bartun Rob

Jeg har aldri vært god i matte. Tross utallige mattetimer og bedriftsøkonomi på skolen, er jeg ikke ekspert på tall og regnestykker. Noe jeg imidlertid vet, er at om man plusser, øker summen, og om man trekker fra blir den mindre. Gud regner ikke slik. Rom. 3.23-24 sier: «Alle har syndet og mangler Guds herlighet. MEN ufortjent og av hans NÅDE blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus!»

Gud ønsker å gi oss sin nåde HELT ufortjent. Slik er Guds regnestykke:

Nåde + Noe = Ingenting
Nåde + Ingenting = ALT

Vi tenker gjerne motsatt: Jeg må bidra med noe. Vise Gud alt det gode jeg gjør og hvor from jeg kan være. Legge noe til Guds nåde. Er det nok? Gud vil gi sin gave. Er dine hender fulle av egne ting du vil gi til ham? Da kan du ikke gripe gaven fra Gud. Det kan kun den tomme hand. Slik som ett lite barn. Barnet kommer med tomme hender og takker for det det fikk. Gjør som det lille barn og strekke to tomme hender fram og takk for det Gud har gitt!

Nåden er gratis, men den er ikke billig. Den kostet Jesus livet – og han gjorde det for DEG!

TAKK KJÆRE JESUS

Hverdagsidolene

Hverdagsidolene av

Edin Løvås.

1 Korinterne 4 vers 12

Om jeg skal fortelle hva slags mennesker som har påvirket meg mest i mitt lange liv, så er jeg ikke i tvil. Det er ikke de store predikantene, selv om jeg beundrer mange av dem. Det er ikke de store kristne forfatterne, selv om jeg har lært mye av det de har skrevet. Det er enkle hverdagskristne som har levd på en måte som stemmer med noe apostelen Paulus skriver om seg selv og sine medarbeidere: «Vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender.»

Apostelen gir oss her et bitte lite innblikk i hverdagssiden ved hans og hans medarbeideres liv. Det skjer nærmest i en bisetning. Men det forteller noe veldig viktig om denne mannen. Med noen ganske få ord nevner han et liv han levde i hverdagen. Også i dette var han et eksempel for de troende der han dro fram. Det er nemlig hverdagslivet folk legger merke til hos sine forbilder. De hører tonefallet. De lytter til de små ordene og merker seg de enkle samtalene. De ser kjærlighetsgjerningene som ikke er gjort for å vekke oppmerksomhet og beundring, men av omsorg for medmennesker.

Jeg husker en ungdomsleder i Oslo, en bonde på en fjellgård og en husmor som alltid hadde et oppmuntrende ord, som hun hentet fram fra et godt hjerte. Jeg tenker iblant på en stor og framtredende personlighet som møtte meg som en meget ung og uerfaren journalist og opptrådte med en slik vennlighet at det varmer meg nå, 60 år etterpå. Jeg tenker på mine hverdagsidoler. For det er de som har betydd mest for meg. De er mine forbilder.

Tenk også du etter hva slags mennesker som har påvirket deg mest, og jeg tror du vil komme fram til samme resultat som jeg har gjort. La oss deretter tenke videre: Hva slags liv lever du og jeg? Er vi slike hverdagsidoler for våre medmennesker?

Hvorfor hater han oss?

På flukt

12 år gamle Salwa løp så fort bena kunne bære henne. – Skynd deg, ropte moren med frykt i stem­men, – vi må løpe fortere. Salwa kjente morens faste grep om hånden sin der de løp avsted. På den andre siden av moren løp Salwas halvsøster Fatima. De tre løp bortover gaten som om de skulle ha en bande med voldsmenn i hælene, men det var ingen å se som fulgte etter dem.

Salwas ben ver­ket, og hun var i ferd med å miste pusten. – Mor, jeg klarer ikke å løpe lenger, støn­net hun. Like etter trakk moren pikene med seg inn i en smal sidegate, og de sak­net farten. – Vi må skynde oss, sa moren da hun hadde fått pusten igjen. – Jeg må forhindre at dere blir tatt fra meg igjen.
Mangel på næring og fysisk aktivitet hadde gjort pikene så svake at moren vis­ste det ville ta flere måneder før kroppen deres ble normal igjen. Og trolig ville det ta enda lengre tid før følelseslivet deres ble leget. – Jeg vil heller ikke at vi skal bli tatt fra deg igjen mor, sa Salwa mykt. – Hvorfor er far så slem? Hvorfor hater han oss? – Faren deres hater dere ikke, svarte moren. – Han er bare opplært til å tenke at kvinner har liten verdi.

Nye koner

Salwas mor, Shaza, hadde for flere år siden giftet seg med Muhammad. Han hadde lovet å ikke ta seg flere koner, men det gikk ikke lenge før han giftet seg med kone nummer to – Serena. Siden giftet han seg i tillegg med en svært ung pike.

Serena fødte det første barnet til Muhammad. Barnet ble kalt Fatima. Faren var svært skuffet over at det ble en pike.  To år senere fikk Shaza sitt første barn. Også dette ble en pike, og hun fikk navnet Salwa.

Nye venner

En dag ble Salwas mor, Shaza, invitert hjem til noen som hun hadde møtt da hun handlet på markedet. Hun likte deres vennlige vesen og lyse sinn, så hun nølte ikke med å takke ja da de inviterte henne på besøk. Men hun ble svært overrasket da de åpent fortalte at de var etterfølgere av profeten Isa (Jesus). Hun fikk et nytes­tamente, og i hemmelighet begynte hun å lese i dette.

Hun visste at Muhammad ville bli rasende dersom han oppdaget hva hun holdt på med, men samtidig følte hun seg sterkt tiltrukket av Jesus. Etterhvert som hun leste, vokste kjærligheten til Jesus frem i hjertet hennes, og da vennene for­klarte hva Jesus hadde ment med det som sto skrevet, slo evangeliet rot. Snart ba hun om å bli døpt.

Nysgjerrig

Det gikk ikke lang tid før Serena, kone nummer to, begynte å spørre Shaza om hva som hadde skjedd med henne. Det førte til at Serena ble med på et møte i husfellesska­pet, og snart var også hun en troende.

Kone nummer tre var ikke interessert, snarere tvert imot. Hun ordnet det slik at Muhammad «fant» en Bibel, og på den måten ble han kjent med at Shaza og Serena var blitt kristne.

Shaza forsøkte å fortrenge minnene om hvordan Muhammad skrek da han forsto at to av konene hans i hemmelighet hadde tatt imot Jesus. – Jeg skiller meg fra dere, skrek han om og om igjen av sine lungers fulle kraft. I raseri kastet han alle eiendelene deres ut på gaten.

Tårene rant nedover kinnene til Shaza da hun tenkte på hvor vanskelig det hadde vært for henne og Serena i tiden som fulgte. Muhammad bestemte seg for at de to pikene, Fatima og Salwa, aldri mer skulle få treffe mødrene sine. Derfor låste han dem inne på soverommet, og der ble de holdet innesperret i flere år. De fikk aldri slippe ut verken for å gå på skolen eller leke med andre barn. Utallige kvelder gråt pikene seg i søvn.

Gjenforent

Åtte lange år skulle gå før Shaza omsider fikk mulighet til å redde barna. Nå dro hun barna med seg gjennom byen til leiligheten hun delte med Serena. Utpå kvelden, etter at de hadde spist en god middag sammen, trakk Shaza pusten dypt. Deretter begynte hun å svare på pikenes mange og vanskelige spørsmål. «Hvorfor er far så slem? Hvorfor hater han oss?»

– Vi må være veldig forsiktige når vi går ut, sa Shaza til pikene. – Men heldig­vis kan vi gjemme oss under chadoren. Vi må forsøke å skjule ansiktet så mye som mulig. Det er ikke slik at faren deres hater dere. Han er bare veldig sint fordi mødrene deres har valgt å følge Jesus. Men fra nå av vil Gud selv være deres far. Han elsker dere svært høyt, og vil aldri gjøre dere noe vondt. Han elsker oss alle så høyt at han sendte sin egen sønn, Jesus, til jorden for å dø for våre synder.

Et nytt liv

Etter måneder med god mat og nye ven­ner, begynte Salwa og Fatima å blomstre. Begge valgte å følge Jesus. På grunn av den åtte år lange husarresten begynte de ikke på skolen før de var 12 og 14 år gamle, men nå – syv år etter at pikene ble gjenforent med mødrene sine – studerer begge pikene ved et universitet. Sammen med Shaza og Serena er de med i en hem­melig husmenighet.

HJELP

HEI KJÆRE VENNER 

JEG TRENGER LITT VEILEDNING.

JEG KAN IKKE FORSTÅ HVA JEG HAR GJORT,
SLIK AT DET ENVEIS SKILTET KOMMER OPP
NÅR JEG LEGGER INN EN KOMMENTAR???

HÅPER NOEN KAN HJELPE MEG.
PÅ FORHÅND MANGE TAKK!!!

HILSEN
JAN SAMUEL

Kollektkorgen

En vekkelse skaper sine egne former. Da det brøt ut et Åndens vær på misjonshuset, ble det vanlig at de nyomvendte reiste seg og vitnet om sin omvendelse.

En ung mann var kommet til tro, men greide ikke å reise seg fra benken. Han var av naturen innesluttet. Det å si noen ord offentlig ble mer enn han kunne klare. Hans kristne kamerater trøstet ham så godt de kunne, men han var like bedrøvet.

En kveld løsnet det likevel, men ikke på den vanlige måten. For da kollektørene var på vei for å hente kollektboksene, smatt han forbi dem og grep den ene boksen. Med den rakt demonstrativt ut foran seg begynte han å samle penger. Og han gikk først til sine uomvendte venner, som hadde flokket seg nede ved døren.

På den måten avla han «den gode bekjennelse for mange vitner». Og kollektøren som mistet jobben den kvelden, smilte over hele ansiktet. Han forsto veldig godt hva som skjedde.

Det er viktig å bekjenne seg til Kristus med ord. Bibelen sier at hjertets tro og munnens bekjennelse hører sammen. Men så firkantet er ikke Åndens liv at tingene ikke kan skje annerledes for dem som er fåmælte. Noen lider dessuten av sjenanse eller til og med av nervøst betinget engstelse for å stille seg fram. Alle disse kan ikke ta kollektboksen på neste møte. Men de kan gjøre som den unge mannen, bruke fantasien og finne sin utvei til å fortelle at de er blitt Guds barn og Jesu Kristi disipler. Noen kan legge Bibelen fram, slik at deres familie og venner forstår at de leser i den, andre kan stenge døren til sitt rom når de holder personlig andakt. Framfor alt kan det være en bekjennelse til Kristus å slutte seg til Guds folk ved å delta regelmessig i gudstjenester og møter. Bibelen sier også at vi ikke skal kaste fra oss frimodigheten, for den gir stor lønn.

Min Svenske favoritrett

Min Svenske favoritrett

Ja,nå syns jeg tiden var inne for og legge inn
en  Svensk rett. Det er mye god mat,men det er 
noen retter som skiller seg spesielt ut.
Sverige kaller jeg mitt andre fedreland,
og hver sommer tar vi turen over grensa.
Jeg liker meg rett og slett så godt i Sverige
at jeg kunne godt flytta dit.Et fantastisk land,
og fantastiske mennesker!!
Man føler seg alltid velkommen uansett hvor man kommer.
Vel,her kommer en av mine Svenske favorittretter.
Jeg anbefaler dere virkelig og prøve den,
og selvfølgelig er oppskriften(receptet) på Svensk:):):)
Oppskriften var jeg heldig og fant på:
http://www.alltommat.se
Anbefaler dere og ta en tur innom!!!
Der er det virkelig mye snadder!!!!
                      
              Må Gud RIKELIG velsigne våre land.

                               AMEN!!!!!!!
                             

Snabb lax­pud­ding

4 person(er)

Ingredienser

4-5 st	Kokta potatisar
1 st	Gul lök
	Smör till stekning
5 st	ägg
1,5 dl	matlagningsgrädde
2 krm	salt
1 krm	vitpeppar
200 g	gravad eller rimmad lax, skivad
2 msk	Hackad dill

Till servering:

100 g	Smör
1,5 dl	Hackad dill

Tillagning

1 Skala och skiva potatisen. Skala och hacka löken. Fräs löken genomskinlig i smör i en stor teflonpanna. Vänd ner potatisen.
2 Vispa ihop ägg, grädde, salt och peppar. Häll smeten i pannan och låt den
stelna. Rör lite med en trägaffel så att smeten rinner ner.
3 Lägg på laxskivorna och låt dem bli ljumma. Strö över dill.
4 Smält smöret, blanda i dillen och servera dillsmöret till laxpuddingen.

Trofasthetens vei

AV EDIN LØVÅS

Min aller første vekkelseskampanje var i Byskogen utenfor Kristiansund. Mange mennesker ble omvendt under møtene. Det var mest ungdom som søkte Gud. Men jeg husker veldig godt et eldre ektepar. De hadde hatt liten kontakt med kirke og bedehus og var uvante med vår språkbruk. En kveld talte jeg over et tema hentet fra Salmenes bok: «Trofasthetens vei har jeg utvalgt». Dagen etter sa den gamle mannen: «Min kone og jeg har bare gått noen få steg på trofasthetens vei.» Og jeg tenkte: «Du fatter alt sammen feil. Det er Guds trofasthet det kommer an på, ikke din og din kones.»

Om Guds trofasthet står det: «Men Herren er trofast, han skal styrke og bevare dere fra det onde.» Men i fortsettelsen skriver Paulus tydelig også om vår trofasthet: «Og Herren gir oss den tillit til dere at dere gjør og fortsatt gjør det vi gir påbud om.»

Siden jeg snakket med den gamle mannen, har vi gått igjennom en utvikling der trofasthet ikke lenger er et honnørord for folk flest, ikke en gang for mange kristne. Paulus skriver til og med om påbud. Og det er et enda mer negativt ladet ord i dag.

Men akkurat nå synes jeg at jeg kan se den gamle mannen for meg, selv etter nesten 60 år. Det var kommet noe trygt og godt over ham. Han hadde tatt en beslutning i sin ungdom om å bli trofast mot kona si. Det hadde han holdt fast ved i både onde og gode dager. Og han hadde, som kristen, gått sine første steg på trofasthetens vei i sin lille menighet.

I dag, når det synes å være så lettvint å bryte ut av et ekteskap eller flytte på seg til en livligere og mer interessant menighet, er det grunn til å spørre: 

«Har du valgt trofasthetens vei?»

Tre typer i arken

                                                                                                        EDIN LØVÅS

I blant kan det være greit å ta fantasien til hjelp. Og her kommer en liten skildring som kan være nyttig for en hel del av Guds folk. Tenk dere at de tre sønnene til Noah var tre mennesketyper. Sem var innadvendt, skeptisk og ofte nedfor. «Dette kommer til å gå galt,» sa han. «Vi kommer til å drukne alle sammen, både mennesker og dyr.» Den andre, Kam, hadde et følelsesliv som svingte opp og ned. Da denne fantasiforestillingen fant sted, var han i godt humør. «Det kommer til gå fint, dette,» sa han begeistret. Dagen før, derimot, var tonen en annen: «Jeg er enig med Sem,» sa han da. «Når jeg hører det uler i vinden utenfor og ser bølgene, har jeg ikke noe håp.» Jafet derimot, var en trygg, tillitsfull ung mann. «Vår far Noah har selv bygd båten, etter Guds anvisninger. Dette betyr at vi blir reddet. Vi kommer til å strande og gå ut til et nytt liv når vannet synker.» Dette var hans tillitsfulle tro.

Og så kommer spørsmålet: «Hvem var tryggest?»

Jeg har stilt dette spørsmålet en del ganger, ikke bare til barn og unge, men også til voksne og eldre mennesker. Og det svaret som kommer aller først, har bestandig vært at Jafet var den tryggeste. Men etter en pause kommer som regel det riktige svaret, kanskje noe nølende: «De var like trygge alle tre. De var jo alle i båten.» Og det er selvfølgelig dette som stemmer med Guds Ord. For der står det: «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.» Ingen fordømmelse rammer et Guds barn. Han og hun er jo i frelsens ark. Følelsene skifter fra menneske til menneske. Men like trygge er vi alle. Og alle skal vi en gang lande i himmelens herlighet.

Bygg ikke frelsesvissheten på følelsene dine, men på Guds Ord og Guds nåde.