HERRE,HØR MIN BØNN

SALME 143
           Herre, hør min bønn,
          vend øret til mitt rop om nåde!
          Svar meg, du som er trofast og rettferdig.
         
      Gå ikke i rette med din tjener.
          For ingen som lever, er rettferdig for deg.
         
      Fienden har jaget meg, slått meg til jorden.
          Han har satt meg i stummende mørke,
          lik dem som er døde for lenge siden.
         
      Livsånden sluknet i meg,
          hjertet ble lammet av skrekk.
         
      Jeg minnes gamle dager,
          jeg tenker på hele ditt verk,
          grunner på det dine hender har gjort.
         
      Jeg rekker hendene ut mot deg,
          lengter etter deg som tørstende jord.
         
      Skynd deg å svare meg, Herre,
          min ånd går til grunne.
       
          Skjul ikke ansiktet for meg,
          ellers blir jeg lik dem som går i graven.
         
      La meg høre om din miskunn om morgenen,
          jeg setter min lit til deg!
          Lær meg den veien jeg skal gå,
          for jeg løfter min sjel til deg.
         
     Fri meg fra mine fiender, Herre!
          Hos deg søker jeg ly.
         
     Lær meg å gjøre din vilje,
          for du er min Gud!
          La din gode Ånd lede meg
          på jevn grunn.
         
     For ditt navns skyld, Herre,
          hold meg i live!
          Du som er rettferdig,
          før meg ut av trengsel!
         
     Du som viser miskunn, utrydd mine fiender
          og gjør ende på alle som står imot meg!
          For jeg er din tjener.

KJÆRE FRELSER.
Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste iblant venner, 
Kun hos deg jeg trygghet har.

Vi meg veien, kjære Frelser
Til en tro så strek og klar,
At jeg midt i tidens mørke
Ser din klarhet underbar.

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser ved din nåde,
Til jeg ser deg som du er.

MED DETTE ØNSKER JEG DERE ALLE EN 

VELSIGNA DAG HER FRA KATTHULT!!

ALT MAKTER VI I HAM SOM GJØR OSS

STERK KJÆRE VENNER!!!!!!!!!!!!!!!!!

             

               

 

Det sanne, sunne, og sindige

Av Edin Løvås

Forsøk å leve deg inn i det øyeblikket da den unge mannen Timoteus bretter ut pergamentrullen med det andre brevet fra apostelen Paulus. Kanskje du kan se ham for deg på et lite takkammers. Han er alene og sitter ved sitt bord og leser. Det er som om han suger hvert eneste ord inn i sentrum av sin personlighet. Og det er sterke saker det er tale om. Der er intense og alvorlige formaninger og fine oppmuntringer. Hør bare dette som et eksempel, og les det gjerne som om du var tilstede hos Timoteus og leste det sammen med ham:

«For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende seg fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt det du gjør.»

Kan du se hvordan Timoteus faller på kne ved sin stol etter at han hadde lest dette? Kan du høre hans rop til Gud om mot og kraft til å etterleve disse formaningene? For slik må det ha vært. Men forsøk også å leve deg inn i den gleden som fyller den unge mannen, da han kjenner den varme og omsorg som har formet dette brevet, og som til og med strømmer ham i møte fra disse alvorlige ordene: «Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist, fullfør din tjeneste.»

Det er et enormt behov for trygge, sunne, erfarne veiledere i den kristne kirken også i dag. Det ser ut som om trenden peker mot det sanne, sunne og sindige.

SLIPP LATTEREN LØS

En god latter

av Tone Dalhaug

Vi sitter i bilen, datteren min og jeg. Vi er på vei til et eller annet. Jeg husker ikke helt hva, men jeg husker at det hadde vært litt hektisk før vi kom oss avgårde. Litt amper stemning kan du si, og vi var ikke på så veldig godt humør noen av oss. Plutselig sier jeg et eller annet som datteren min synes er så utrolig morsomt, og hun begynner å le. Jeg kjenner at jeg må ta et valg. Skal jeg fortsette min strenge mine eller se det komiske i situasjonen. Jeg velger det siste, og så er vi i gang. Vi ler og ler.

Og når først krampa tar deg, så ler man av alt. Når latteren roer seg er uoverensstemmelsene bleknet litt. Jeg skjønner at jeg maser litt vel mye, og vi får snakket sammen, men mest av alt ler vi.
Vi har hatt mange slike morsomme stunder i familien. Og når jeg tenker tilbake på egen ungdomstid og tiden som ung voksen så husker jeg best av alt de gode stundene rundt bordet hjemme, hvor vi lo. Vi mimret og delte gode minner, og latteren satt løst. Det er så utrolig befriende å le. Det letter på tungsinnet og problemene flyr nærmest avgårde med latteren. Vi ser ting i et litt enklere lys. De virker ikke så alvorlige lenger.

Jeg tror vi hadde løst mange ting ved å le litt mer. Ikke bare forlenger den livet sies det, men jeg tror den skaper større grobunn for kjærligheten. Både mellom søsken, mellom foreldre og barn og mellom ektefellene. Dersom vi kan le sammen, er det vanskeligere å henge seg opp i filleting. Dersom vi ler sammen er det lettere å se et større bilde, lettere å se muligheter.

I Job 8 vers 21 står det:

ENNÅ VIL HAN FYLLE DIN MUNN MED LATTER,OG DINE LEPPER MED JUBEL.
Jeg slår virkelig et slag for en god latter,og jeg vet at Herren elsker fruktene av det latteren bringer med seg. 

                                         

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE

EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT. 

HVITE I LAMMETS BLOD

Dagens Bibelord

 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, 

av alle nasjoner og stammer,folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, 

kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst:
          Seieren kommer fra vår Gud,
          han som sitter på tronen, og fra Lammet.
 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene.

 De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa:
          Amen.
          All lov og pris og visdom,
          takk og ære, makt og velde
          tilhører vår Gud i all evighet.
          Amen.
 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: 

«Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 

 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg:
          «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.
        
     Derfor står de for Guds trone
          og tjener ham dag og natt i hans tempel,
          og han som sitter på tronen,
          skal reise sin bolig over dem.
        
      De skal ikke lenger sulte eller tørste,
           solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
        
     For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
           og vise dem vei til kilder med livets vann,
           og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Å KNEBLE SANNHETEN

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE  DALHAUG 

ØNSKER JEG DERE ALLE EI VELSIGNA GOD NATT

 HER FRA KATTHULT.

Hver eneste uke kan vi lese eller høre i media om mennesker som må lide fordi de har våget å si sannheten. I den arabiske verden er det mange, mange grusomme eksempler. Det er så lett å bli opprørt over det. Vi vil jo ikke at det skal være slik. Vi verdsetter den friheten så høyt.

Jesus ble også kneblet og drept fordi han sa sannheten. De skriftlærde var sikkert fornøyd der et øyeblikk. Sånn, der er han korsfestet, endelig ute av veien. Nå slipper vi å høre på ham mer. Det får da være grenser for alt man skal høre og finne seg i. De kunne børste støvet av de fine kappene sine og smile fornøyd. Nå skulle det endelig bli lettere tider for de som ville ha makt, både på den ene og den andre måten.

Men en stille, stille vind bredde seg. Den ble sterkere og sterkere. Og til slutt nådde den hele verden. Det startet med en liten gjeng på 12, sammen med Han som våget å si sannheten. Hadde Jesus latt seg kneble, ikke våget, ikke sagt det han var kommet for å si, da hadde vi ikke hatt noen kristne i dag. De 12 hadde dødd og det hadde blitt med det.

Den samme djevel jobber i dag også. Han prøver å kneble deg. Det beste du gjør er å ta et nytt skritt fremover. Ikke legg deg ned. Det er nemlig det han vil, men da får du aldri se det du håper på. Vær offensiv. Vi trenger absolutt pauser fra trykket. Jeg har nettopp kjent på det. Men så har jeg bestemt meg: Jeg går fremover igjen. Midt oppi den tøffeste tiden for oss som familie så begynner jeg på disippelskole. Det er offensivt, det er riktig prioritering akkurat nå. Jeg kjenner det når jeg skriver det.

Frykten sniker seg inn. Men jeg vet at vi må ikke la motstanderen kneble oss. Akkurat som motstanderen trodde han hadde fått tatt knekken på Jesus, så ble det til oppstandelse, og Guds plan for menneskeheten ble satt i verk. Det er noe som skal settes i verk gjennom deg også, du må bare ikke la deg kneble.

TENK AT JEG FINNES

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE  DALHAUG ØNSKER JEG

 DERE ALLE EI VELSIGNA GOD HELG HER FRA KATTHULT.

Det er mange mennesker som strever med ting. Det er mange som har smerte, mange som har et handikap. Noen har en vond oppvekst, noen har fått alvorlige sår. Mennesker er ensomme, mennesker lider. Mange føler de hindres i å fullføre drømmen, andre føler de aldri kom inn i den. Det kan være et lite hinder, eller et stort hinder.

Jeg tar ikke lett på hinder i det hele tatt, for der har jeg nok av erfaringer. Men de fire ordene i overskriften kom så klart her en dag. Jeg husker ikke foranledningen, men jeg husker ordene. Tenk at jeg finnes! Ja, tenk på det et øyeblikk. For en mulighet vi har bare ved at vi finnes. Du har dermed fått invitasjonen til selveste høydepunktet i din eksistens, nemlig festen i himmelen. Tenk at du har fått det store oppdrag å invitere med deg andre dit. Tenk alt det spennende du får være med på gjennom det oppdraget. Du kan være med å berøre en annens liv, bare ved at du er til.

Du har kanskje mange begrensninger, men du har også mange muligheter. Du kan være den som gir det første smilet. Du kan være den som sier, hei. Du kan være den som baker kaken og ringer på døren. Du kan være den som skrive et dikt, lager en sang, eller maler et bilde. Du kan være den som berører andre med en hilsen fra himmelen, for det er du som skal hjelpe andre til å finne veien hjem.

Det er de enkle tingene som betyr noe. Det er de tingene de fleste av oss kan gjøre som forandrer en annens liv. Du kan være den som hjelper naboen å fikse huset, du kan være den som legger godviljen til. Du kan faktisk være den som gir en klem, og sier, tenk at du er til.

JEG GRUER MEG SÅ

Jeg gruer meg.

AV TONE DALHAUG

Her i huset er det fra tid til annen noen som gruer seg. For tannlegen, sprøyten, nye omgivelser, nye utfordringer. Vi kjenner det igjen noen og enhver. Å grue seg handler jo om frykt og dessverre er denne frykten til tider kveldende i våre liv.

Tenker man etter er det utrolig hvor mye den stjeler fra oss. Frimodighet, vennskap, nye oppdagelser, frihet, glede og en rekke andre ting. I tillegg kan vi gå rundt og frykte for ting som kanskje kan skje. Jeg har kjent det på kroppen selv. Det er rett og slett så vondt at det tar pusten fra deg. Og for noen så er dette så ekstremt at de hver dag preges av en slik enorm frykt at det stjeler selve livet fra dem.

Jeg har ingen lettvinte tips å komme med, men jeg vil varmt anbefale lovsang og tilbedelse. Det kan kanskje høres lettvint ut, og både enkelt og banalt, men jeg vet at det koster og at det virker. Det er en kamp å komme i gang, men når du først er i det klarer du nesten ikke å stoppe. Akkurat nå har jeg muligheten til å starte dagen med å prise Gud til lovsang. Det å komme inn i Hans nærhet, det gir kraft og energi for resten av dagen. Sakte, men sikkert må også frykten vike og du puster lettere.

For meg ligger ikke dette så naturlig, for jeg ville helst hatt Jesus ved siden av meg og tatt en prat. Snakket, brukt ord, fått en avklaring der og da. Men jeg tror det skjer noe i den himmelske atmosfæren når vi priser ham, og vi oppfordres til å gjøre det.
”Syng for Gud! Lovsyng hans navn! Rydd vei for ham som rir gjennom ødemark! Herren er hans navn. Juble for ham!” Salme 68 v.5.

Det kjennes slik ut når jeg priser og tilber på stuegulvet mitt. Lovsang fra en enkel CD spiller, min skjelvende stemme, oppreist eller nedbøyd. Det føles som om jeg rydder vei for Herren gjennom ødemarken. Og når Herren kommer må frykten vike. 

AMEN!!!!!!!!

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE

EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT.