Lengsel etter mer fra Jesus

   Hvor elskelige dine boliger er,
           Herre Sebaot!
      
      Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel
          etter Herrens forgårder.
          Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud.
      
      Spurven har funnet et hjem,
          svalen har fått seg et rede
          hvor den kan legge sine unger,
          ved dine altere, Herre Sebaot,
          min konge og min Gud.
      
      Salige er de som bor i ditt hus,
          de skal alltid love deg.
      
      Salige er de som har sin styrke i deg,
          de som lengter etter å dra opp til tempelet.
      
     Når de drar gjennom baka-trærnes dal,
          gjør de den til et kildevell,
          og høstregnet legger sin velsignelse over den.
      
      De går fra kraft til kraft,
          de trer fram for Gud på Sion.
      
      Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn,
          vend øret til, du Jakobs Gud!
      
     Gud, vårt skjold, vend blikket hit,
          se på din salvedes ansikt!
      
     Ja, én dag i dine forgårder
          er bedre enn tusen andre.
          Å ligge ved terskelen til min Guds hus
          er bedre enn å bo i lovløses telt.
      
     For Herren Gud er sol og skjold,
           Herren gir nåde og ære.
          Han holder ikke tilbake det gode
          for den som er hel i sin ferd.
      
     Herre Sebaot,
          salig er den som setter sin lit til deg.

SØLVPUSS PÅ KATTHULT

SÅ ER DET SNART JUL IGJEN,OG ALT SKAL

VASKES OG PUSSES.

HER HAR DERE EN RASK OG EFFEKTIV MÅTE

DERE KAN PUSSE SØLV PÅ.

Det er sikkert mange som kjenner til denne metoden,

men det skader vel ikke å fortelle om den på nytt.

Ta en gammeldags aluminiumsgryte ( for eksempel den gamle typen fra Høyang)

og fyll den med akkurat nok vann til at det dekker sølvtøyet.

Varm opp vannet og ha i et par spiseskjeer salt og en spiseskje bakepulver.

Ha sølvtøyet opp i kjelen og i løpet av få sekunder er er det blankt igjen.

Jeg bruker pølseklypen (i tre) til å fiske sakene opp av gryten og legger sølvet umiddelbart

over i rent vann og tørker det så bare med et rent glasshåndkle. Fort gjort og godt resultat.

Metoden passer ikke til sølv som skal være oksydert.

Til deg Herre roper jeg!

ØNSKER DERE ALLE GUDS RIKE
 VELSIGNELSE MED SALME 28.

          Til deg, Herre, roper jeg.
          Min klippe, vær ikke taus og vend deg ikke fra meg!
          Svarer du meg ikke,
          blir jeg lik dem som har gått i graven.
      
      Hør min bønn når jeg roper til deg om hjelp,
          når jeg løfter hendene mine
          mot Det aller helligste i ditt tempel.
      
      Riv meg ikke bort med de urettferdige,
          med dem som gjør urett.
          De taler vennlig med sin neste,
          men har ondskap i hjertet.
      
      Gi dem igjen for det de har gjort,
          for deres onde handlinger!
          Gi dem igjen for det hendene deres har gjort!
          La dem få det de fortjener!
      
      For de kjenner ikke Herrens gjerninger,
          det han gjør med sine hender.
          Han skal rive dem ned
          og ikke bygge dem opp igjen!
      
      Velsignet er Herren,
          for han hører min bønn!
      
      Herren er mitt vern og mitt skjold,
          mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp.
          Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham.
      
      Herren er et vern for sitt folk,
          en tilflukt som berger den han har salvet.
      
      Frels ditt folk og velsign din eiendom!
          Vær du deres hyrde
          og bær dem alltid!

Jeg tror det får være sa gutten.

Fra Matt 7,13-14

På et lite tettsted finnes det et lite, gammelt og glissent bedehus. Stemningen er fredfull og god på samlingene, men ikke akkurat sprudlende. De som samles der, er nesten bare eldre mennesker.

En seksten år gammel gutt ble spurt av en av venneflokkens medlemmer om han ville bli en kristen. Sekstenåringen avviste ikke spørsmålet. Han gikk lenge stille ved siden av den eldre, kristne mannen. Til slutt sa han: «Det blir et forferdelig trist liv. Jeg kommer til å bli frosset ut av kameratflokken. Jeg tror det får være.»

Dette er en litt grå og trist hverdagshistorie. Men den forteller på sin udramatiske måte om reelle vanskeligheter på et slikt lite sted. Det er også lett å få sympati for den unge gutten.

Likevel gjelder Jesu budskap også denne sekstenåringen. «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går på den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

Spørsmålet om trivsel, om å ha det festlig, om å velge miljø med jevnaldrende og likesinnede er viktig. Men det finnes også en annen side ved saken, og det er den Jesus peker på. Jo, porten er trang for mange. Veien er smal. Du gruer deg. Du er i valgets kval. Og Herren Jesus taler ikke vagt og usikkert til deg. Hans stemme lyder fast og bestemt. Men ingen kan tvinge deg. 

VALGET ER DITT.

MED DENNE ANDAKTEN AV EDIN LØVÅS ØNSKER JEG

DERE ALLE EN VELSIGNA GOD DAG HER FRA KATTHULT.

Herren är min herde god

Herren är min herde god,
mig skall intet fattas.
Han mig för till källans flod,
när av törst jag mattas.
Han mig vederkvicker väl
på de ängar gröna,
där en ljuvlig ro min själ
i hans vård får röna.

För sitt namn han låter mig
aldrig vilse fara,
leder mig den rätta stig,
där jag trygg kan vara.
Om jag går i mörkrets dal,
jag dock icke rädes:
Gud, min tröst i alla kval,
du är där tillstädes.

Med din stav, ditt ord och råd,
du mig troget leder,
och ett bord av idel nåd
du åt mig bereder.
Godhet blott skall följa mig
hela levnadsdagen.
Sist jag varder upp till dig
i din boning tagen.

OPPMUNTRING

Oppmuntre hverandre

AV TONE DALHAUG

Jeg hørte et intervju med en amerikansk pastor for en tid tilbake. Han fortalte om en samtale han hadde hatt med en godt voksen dame som var så deprimert. Hun fortalte pastoren om alle problemene sine. Etter å ha hørt på henne vel og lenge fikk hun følgende svar: Gå hjem og bak noen kaker og rundstykker. Ta det med til gettoen og oppmuntre dem som bor der.

Damen ble både overrasket og sint av dette svaret. Hun dro irritert fra samtalen. Noen uker senere traff de tilfeldigvis på hverandre. Da var damen svært ivrig etter å fortelle pastoren siste nytt. ” Pastor, jeg gjorde som du sa og har fortsatt med å gjøre det. Vet du, jeg har ikke vært deprimert en dag etter dette”.

For ikke så lenge siden var det mange bekymringer som tårnet seg opp hos meg og jeg kjente tungsinnet kom. Jeg satt faktisk klar til å skrive noe om å oppmuntre, men orket ikke. Jeg er en oppmuntrer som person, men kjenner at det er svært vanskelig når jeg selv har det tungt. Jeg ble minnet om historien over og tenkte at nå må jeg teste det ut selv.

Jeg ba Gud vise meg noe jeg kunne gjøre, som en oppmuntring for noen andre. Da ble jeg minnet om en drøm jeg hadde hatt natten før. Jeg fikk det for meg at jeg skulle dele den med noen. Det ble til oppmuntring for flere. Morgenen etter ringte ei jeg ikke har hatt kontakt med på lenge. Hun trengte forbønn og lurte på om jeg hadde tid. Jeg la bort alt annet og vi hadde en fin stund sammen. Hun ble svært oppmuntret.

Mens jeg ble opptatt av å oppmuntre andre skjedde det noe med mine egne bekymringer. De bleknet litt. Det som så mørkt ut så lysere ut. Jeg begynte å tale ut positive ord om den konkrete situasjonen. Nå kjenner jeg at troen på en løsning har vokst seg sterkere og sterkere. Prøv selv, neste gang du har det tungt. Be Gud vise deg noen du kan oppmuntre.

Soldatens kortstokk

Under en stor Nato øvelse i Nord-Norge var en tropp soldater ute på en lang patrulje
Sent lørdag kveld kom de slitne tilbake til leiren.

Neste dag var det søndag
Daghavende offiser, en sersjant, samlet de av soldatene som ville gå i kirken.
Etter at presten  hadde lest velsignelsen holdt han sin preken.
De soldatene som hadde bønnebøker tok dem fram,
men en soldat, en ung mening tok i stedet fram en kortstokk som han la ut foran seg.

Daghavende  offiser så kortene og sa: "Soldat, få vekk det der"
Og etter at gudstjenesten var over, ble soldaten arrestert og brakt inn for leirkommandanten.

Kommandanten spurte: "Nå ,sersjant, hvorfor har du brakt denne soldaten hit?"
"Fordi han har spilt kort i kirken, kaptein"

"Hva har du å si til ditt forsvar, gutt?"
"En hel del, kaptein" svarte soldaten.
"Ja, det håper jeg, hvis ikke skal jeg straffe deg hardere enn noen annen noen gang er blitt straffet"!

Soldaten sa: "Kaptein, jeg har vært på marsj i 6 dager og har verken bibel eller bønnebok,
men jeg håper du etter hvert vil forstå sannheten i min handling"
Og med det begynte gutten sin forklaring:
"Når jeg ser esset, kaptein, så vet jeg det finnes bare en Gud -
en toer forteller meg at bibelen er delt i to deler - det gamle og det nye testamentet.

Når jeg ser en treer, tenker jeg på Faderen, Sønnen og den hellige Ånd; mens en firer minner meg om de 4 evangelistene, de var, Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Og når jeg ser nummer fem, tenker jeg på de fem bueganger rundt Batisda, der den lamme mannen ble helbredet.

Og jeg tenker på de fem byggbrød og to fisker Jesus brukte for å mette fem tusen ved Tiberiasjøen.

En sekser forteller meg at på 6 dager skapte Gud himmel og jord.
Og en syver forteller at på den syvende dag hvilte Gud fra sin store gjerning.

Når jeg ser en åtter, tenker jeg på det antall personer Gud reddet
da han lot vannet flomme over jorden, Det var Noa, hans kone og deres sønner og koner.

En nier minner meg om de spedalske som Jesus renset. Ni av de ti glemte til og med og takke ham.
Tieren står for de ti bud som Herren ga Moses på to steintavler i ørkenen.

Kongen forteller meg at det finnes kun en konge i himmelen, Gud, den allmektige.

Når jeg ser Dronningen, ser jeg den hellige Jomfru Maria, Himmelens dronning og i knekten ser jeg Satan.

Når jeg sumerer verdiene på alle mine kort, kommer jeg til trehundreogsekstifem, antall dager i et år. Det er femtito kort, som uker i et år.

Det er fire farger, antall uker i en måned.
Det er tolv bildekort, slik det er måneder i et år.
Jeg kan tretten triks, antall uker i et kvartal.

Så jeg håper du forstår, kaptein. Min kortstokk er for meg min Bibel,
Min Almanakk og min Bønnebok.

Det ble ingen straff og saken ble henlagt.

Og folkens: historien er sann, jeg vet det, jeg var den soldaten..