Å kaste den første stein- Bønnens makt

HEI KJÆRE VENNER.

FANT DENNE ANDAKTEN AV SOLVEIG BARTUN ROB,OG
DEN GIKK RETT I HJERTET MITT.

MIN FØRSTE TANKE VAR AT DEN ANDAKTEN MÅ JEG HA 
INN PÅ BLOGGEN MIN.
JEG KONTAKTET HENNE,OG SPØRTE HENNE OM JEG KUNNE
GJØRE DET,OG SVARET VAR JA.
TUSEN HJERTELIG TAKK SOLVEIG,OG MÅ
GUD RIKELIG VELSIGNE DEG OG DINE!!

JEG VIL SAMTIDIG BE DERE ALLE GÅ I BØNN FOR EI SØSTER 
SOM HAR FÅTT KREFT MED SPREDNING.
FIKK BESKJED FRA HENNES DATTER IDAG.
BE OGSÅ FOR HENNES FAMILIE,Å FÅ MED
SÅ MANGE SOM MULIG.

BØNNENS MAKT ER STOR,
OG INGENTING ER UMULIG FOR GUD.

HILSEN MED GUDS RIKE VELSIGNELSE
HER FRA KATTHULT.

Vi kristne er ofte litt tvetydig i det vi sier og mener. Vi ønsker og nå folk med evangeliet og ønsker å få den med inn på våre bedehus, men om det kommer noen med litt for mange, og litt «feile» typer synder, så fordømmer vi. Det synes som vi rangerer synder og at det er noen typer synder som ikke er godtatt i våre forsamlinger.

Hva gjorde Jesus? Jesus spiste med prostituerte, tollere, og andre syndere og han møtte en kvinnen som var grepet i hor med tilgivelse. Hele Bibelen er full av slike fortellinger om Jesu møte med syndere. «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer», sa Jesus. Joh. 8.11. Godtok han synden? Nei! Han førdømte synden. Men elsket synderen!! Det er en vesentlig forskjell på det.

Hvem er vi sammen med? Bare folk fra våre egne kristne miljø? Reagerer vi om kristne har en narkoman til venn? En som har gjort mange feil, men som likevel trenger en venn, og som trenger et møte med Jesus. Jesus oppholdt seg med slike og fikk sterke reaksjoner på det. Reagerer vi på samme måte i dag?

«Alle har syndet og står uten ære for Gud.» Rom 3.23. Vi stiller likt for Gud, alle som en. Gud fordømmer synden, men takk og lov at Gud elsker ALLE syndere!!  Jesus spiste og drakk med syndere. Han oppholdt seg med de ingen andre ville oppholde seg med. Vil vi nå utenfor bedehusets fire vegger, så må vi og gjøre det. Ikke bare holde oss med andre kristne, men gå ut i verden. Gå ut TIL verden! Og la oss gjøre som Jesus; fordømme synden, men ikke synderen!

SJOKK PÅ TOGET

MED DENNE ANDAKTEN AV EDIN LØVÅS
ØNSKER JEG DERE ALLE EI VELSIGNA 
GOD HELG HER FRA KATTHULT.

En glad kristen reiste seg fra sin plass på toget for å gå til spisevognen. Toget sto stille og folk satt og småhvisket til hverandre. Plutselig, midt i en av de åpne vognene, sa den kristne høyt og tydelig, med begeistring i stemmen: «Jesus.» Det var ikke ment som noen religiøs demonstrasjon. Jesu navn bare slapp ut av ham.

All samtale opphørte momentant. Hele vognen ble ladet med spenning. Og den kristne gikk småsmilende videre til spisevognen, hvor han nøt sin kaffe med glede. Han var stolt over å være en Jesu Kristi disippel, fordi han hadde opplevet kraften i Mesterens navn.

Jesu navn bør brukes mye mer. Ikke for å gi folk sjokk på toget, for slike situasjoner kan ikke planlegges. Men vi bør bruke navnet mer i samtale med uomvendte og søkende mennesker. «Hvordan er ditt forhold til Jesus?» «Hvem mener du Jesus er?» «Tror du Jesus er Guds Sønn, slik han selv sier»? «Jeg ser det slik at Jesus selv er det viktigste ved kristendommen. Hvordan ser du på dette?» Ved disse og liknende spørsmål oppnår vi to ting: Vi samler oppmerksomheten ved det alt sammen dreier seg om. Og vi vekker opp folk ved kraften i Jesu navn.

En av de aller mest utfordrende og sterkeste uttalelsene av apostlene var de ordene Peter slynget ut med full kraft da han var i en meget presset situasjon. Uten omsvøp sa han nemlig dette: «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

La oss være offensive! La oss bruke Jesu navn, og la det være som en plogspiss i evangelisasjonen. Så får det heller bli litt sjokk både på toget og hvor ellers samtalene blir ført.

INGENTING ER UMULIG FOR GUD

Herre, gör mig till ett redskap för din frid. 
Där hatet härskar - låt mig sprida kärlek! 
Förlåtelse där orätt har begåtts, 
och enighet där splittring råder. 
Där villfarelse finns - låt mig få bringa sanning. 
Tro där tvivlet härskar 
och förtröstan där förtvivlan råder. 
Låt mig bringa ljus i mörkret 
och glädje i bedrövelsen. 
Min Gud och Mästare 
Lär mig sträva efter att trösta hellre än att bli tröstad, 
att förstå hellre än att bli förstådd, 
att älska hellre än att bli älskad. 
Ty det är genom att ge som vi får, 
det är genom att glömma oss själva som vi finner oss själva, 
det är genom att förlåta som vi själva får förlåtelse, 
och det är genom att dö som vi föds på nytt till evigt liv.

Aos meus queridos amigos no Brasil

Olá queridos amigos no Brasil

Desejo a todos as mais ricas bênçãos de Deus.
Eu não estive no blog até agora este ano,
mas vou agora começar de novo.

Sou muito feliz se você orar por mim e minha família.

saudações de
Jan Samuel

Her har jag aldrig varit sa hun.

Under en gudstjeneste i et stort frikirkelig gudshus i Stockholm innbød pastoren forsamlingen til å komme fram til nattverdbordet. Han ville at folk skulle komme dit for å stå tett sammen, slik at de kunne oppleve nærhet både til hverandre og til Gud. I denne kirken står ikke nattverdbordet plassert inntil veggen, men et stykke fra denne. En stor skare mennesker samlet seg til bønn og lovprisning.

Aller lengst fram kom en liten, gammel kone. Hun la sine krokete hender inn over bordet og hvisket: «Gode Gud! Här har jag aldrig varit.» Det var tydelig at hun var aldeles overveldet. Pastoren, som sto like overfor henne på den andre siden av bordet, ble dypt grepet. Den gamle kvinnen hadde mange ganger tatt imot nattverden, men helt framme ved selve bordet hadde hun aldri vært. Nå opplevde hun at hun sto på hellig grunn, og at hun sto foran Guds ansikt.

Altfor mange mennesker kommer til kirken uten noen gang å få denne overveldende opplevelsen av å være i Guds nærhet. Mange av dem holder bevisst avstand. Men Gud ønsker at du skal komme inn i hans nærhet på en måte som er naturlig for deg. «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham,» skriver David i en av sine salmer. Å frykte Gud betyr å ha respekt og ærefrykt for Gud, akkurat som den gamle kona opplevde det ved nattverdbordet.

Du er kanskje i nød og vanskeligheter. Det var også David. For han fortsetter slik: «Jeg vender alltid mine øyne mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.» Den gamle kona hadde også hatt et strevsomt og bekymringsfullt liv. Det syntes på henne. Kanskje nettopp derfor lot Herren henne oppleve en hellig stund da hun ble trukket inn i det fortrolige samfunnet med Ham.

Spørreundersøkelse

• Andakt

«Dør-til-dør-metoden» har vært ganske vanlig i kampanjer som tar sikte på å vinne mennesker for Gud. De som banker og ringer på dørene hos folk, må også ha en metode å gå fram etter. Ganske ofte tar metoden form av en spørreundersøkelse. «Vi kommer fra Evangelisk Kampanje og vil gjerne stille noen spørsmål: ‘Tror du på Gud? Tror du at Jesus er Guds Sønn? Tror du at Jesus døde for dine synder?’» Dersom man møter positive holdninger, kan kanskje samtalen føres videre og mennesker vinnes for Gud.

Jesus drev også med spørreundersøkelse. Han forhørte seg om folks mening om ham selv. For «da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: ‘Hvem sier folk at menneskesønnen er?’ De svarte: ‘Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.’ ‘Og dere?’ spurte han, ‘hvem sier dere at jeg er?’» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds sønn.» Denne bekjennelsen har siden tont gjennom historien fram til denne dag. Jesus ble glad og begeistret for svaret og ga ham lederoppdraget som klippemannen.

I dag stiller han seg foran din hjertedør og kommer med det samme spørsmålet: «Hvem sier du at Menneskesønnen er?» Svaret du gir på dette spørsmålet er avgjørende, ikke bare for din innsats når det gjelder å vinne mennesker, men for din evige skjebne. Det var Gud, vår himmelske Far, som hadde åpenbart for Peter hvem Jesus var. Det samme kan han vise deg.

FOTSPORENE

Fotsporene

En natt hadde en mann en drøm.  Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren!  Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.  For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden;  det ene var hans egne, og det andre var Herrens.  Da det siste bilde fór forbi over himmelen,  så han tilbake på fotsporene i sanden.  Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett parfotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet  hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt. Dette forsto han ikke, så han spurte Herren:  Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,  så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.  Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,  da er det bare ett par fotspor.  Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest. Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn!  Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg.  De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst -  og du bare kan se ett spor i sanden,  det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.