Å bære på en annen

Hei alle sammen!!!

Ja,nå er det helg igjen,og her på Katthult sitter gamlingane

alene med hver sin blogg.

Alle barna våre er ute å farter,og da skal jeg love dere at det

blir stille her. Karl Ivar er jo hjemme da,og han rauter jo 

bare litt innimellom:) 
Idag har jeg selvfølgelig tenkt på det å oppmuntre hverandre,
og ta godt vare på hverandre igjen.
Hvis vi tenker oss litt om,så er tia vi har her nede ikke så 
veldig lang.Offda,den var vel litt negativ,men er det ikke
noe i det?
Når vi ser på ongane her på Katthult kan vi ikke forstå
hvor tia har blitt av.Vips,så har det gått 25 år.
HMMMM,kanskje derfor vi har funnet noen grå hår:) :) :)


Dagen idag har vært utrolig bra.Jeg har truffet 2 personer
som jeg syns er helt fantastiske,og jeg kjenner jeg blir glad når jeg 
tenker på de.De er en stor velsignelse i sitt nærmiljø, for de
møter alle mennesker med en kjærlighet og omsorg som man
sjelden ser i vårt overstressa samfunn idag.Jeg beundrer slike
fantastiske mennesker,og må Gud rikelig velsigne de med
alt godt!!! AMEN!!!!!!!
Min oppfordring igjen er derfor:
La oss møte hverandre med den samme kjærligheten og omsorgen 
som de jeg møtte idag gjør med sine medmennesker.
Som man lesker andre,skal man selv bli forfrisket
står det i Bibelen.
Dette og en Andakt av Tor Sigsaas på nedsia er min hilsen til dere her fra Katthult ikveld.
Må Gud rikelig velsigne dere alle med alt godt ifra Himmelen.
                                       AMEN
Å bære hverandre.

Å leve i fellesskap i menighet og samfunn er å bære hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen.

Teksten er hentet fra Mark. 12 vers 41 til 44.

Det ligger en hemmelighet gjemt i livet selv. Det er ved å gi av ditt liv, at livet blir større og mer intenst.

Det menneske som holder alt for seg selv og sine nærmeste, forblir et fattig menneske.

Vi har gjort den erfaring noen og enhver at når vi har stilt opp for en annen og hjulpet til, gitt av vår tid og krefter for å hjelpe en annen ut av en praktisk knipe, på en dugnad, eller – har sittet ned og gitt tid til å være sammen med en som trengte en hånd å holde i, noen som lyttet, som bare var der? ---. Nettopp da har vi kjent; dette er livet, -jeg lever.

Vi holder hverandres liv mellom våre hender.

Jeg har nå et lite øyeblikk manges liv i mellom mine hender. Jeg vet at et godt ord fra meg kan bli et lite løft for en som hører det jeg forteller, eller jeg vet og hvor skjørt livet er, at det motsatte godt også kan skje at et ord fra meg kan få liv til å rause sammen.

Det er et stort ansvar å holde hverandres liv i mellom hendene.

Alle har vi noen som er knyttet til oss slik at vi holder noe av livet deres mellom våre hender. Det er meningsfullt. Og alle mennesker skulle få oppleve livet slik. Det er ikke godt for noen å føle at de bare mottar hjelp. Men alle gir, ofte uten å vite det, av det gode til sitt medmenneske.

Men det er godt mulig å gi hjelp på en slik måte at den annen blir gjort liten, eller blir gjort til en som skylder deg noe.

Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to små mynter , verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: ” Sannelig, jeg sier dere: denne fattige enken har gitt mer enn andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.” (Markus 12).

Det var det hun hadde mellom hendene. Hun ga det videre for å hjelpe andre. Det var viktig for henne å gi, det handlet om hennes verdighet som menneske. Men hun satset på at det var noen andre som holdt hennes liv i mellom hendene. Slik er det å leve i fellesskap i menighet og samfunn. Vi bærer hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen.