Fornekteren fikk se Ham.

1 Kor 15,3-5

Jesus viste seg for Kefas etter oppstandelsen. Kefas er det andre navnet på apostelen Peter. Dette fortelles to steder i NT. Først hos Lukas og da i slutten på beretningen om de to på vei til Emmaus. Paulus nevner det også i sitt første brev til korinterne. Det er der det står at «han viste seg for Kefas».

Men hvorfor? Hvorfor akkurat ham? Han hadde jo sviktet. Han hadde bannet og sverget på at han ikke kjente Jesus. Dette hendte da de oppdaget ham i yppersteprestens gård. Og så møtte Jesus ham alene. Vi vet ikke detaljene, men Peter gikk kanskje gråtende omkring i Jerusalems gater, da han så en skikkelse foran seg som han syntes han kjente igjen. Og kanskje han først lukket øynene, ristet på hodet og sa til seg selv: «Jeg har fått for lite søvn i det siste. Dette er et synsbedrag.» Og så – da han åpnet øynene – fikk han se Herren stå der like foran seg.

Hva kan ha skjedd videre? Vi vet framdeles ikke. Men det er sannsynlig at Peter falt på kne, grep om Jesu føtter og ba om tilgivelse. Om det var slik, dryppet hans tårer ned på Jesu føtter. Og mellom reimene i sandalene så han sårmerkene. Kanskje var det nettopp den falne Peter som aller først fikk se inn i forsoningens hemmelighet.

For slik er jo Gud, vår himmelske Far. Slik er vår Frelser, Herren Jesus Kristus. Han er hyrden som går etter den ene bortkomne sauen. Han er den som tar tvileren inn til seg og lar ham stikke fingeren i sårmerkene. Og han var det som tilga Peter og deretter ga ham det store lederoppdraget.

Om du hører til de som ikke kan tro på tilgivelsen og heller ikke at Gud kan bruke en slik som deg i sin tjeneste, så tenk på Peter eller Kefas. For «han viste seg for Kefas». Og han vil også komme deg i møte.