Li An er fra Kina. Fordi han er en velkjent kristen leder i Kina, ønsker han ikke at hans virkelige navn skal bli offentliggjort, slik at myndighetene kan bruke det mot ham. Li An er altså et pseudonym.
Overgivelse og tilgivelse
”Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg da frykte?” Salme 27,1
I den tiden da jeg ble mest forfulgt på grunn av min kristne tro, ble jeg en gang dømt til døden. Men Herren beskyttet meg. Istedet for å ta livet av meg, satte de meg i fengsel.
Senere hendte noe forunderlig. Dommeren som hadde felt dommen over meg, kom selv i vanskeligheter. Han ble dømt til å sone en lang fengselsstraff, på grunn av politisk aktivitet han hadde vært med på. Ikke bare ble han satt i det samme fengslet som jeg, men til og med i den samme cellen.
Da han fikk vite hva jeg het, brast han i gråt og sa: ”Å, Gud, jeg gir meg over. Å, Jesus, jeg overgir meg til deg.”
Slik holdt han på i fire-fem minutter. Deretter vendte han seg til meg: ”Så, det er altså deg. Kan du huske meg? Jeg holdt ditt liv i mine hender. Jeg hadde allerede dømt deg til døden og forsøkte å få dommen fullbyrdet flere ganger, men hver gang jeg ville ha dommen gjennomført, skjedde det noe som gjorde at det måtte utsettes. Men hvem skulle vel trodd at jeg ville havne her, i fengslet sammen med deg? Jeg forstår at Gud har spart ditt liv. Du er i Hans hender. Mens jeg er i hendene på marxistene. De kommer ikke til å spare mitt liv. Vær så snill og tilgi meg. Nå trenger jeg din Jesus.”
Jeg så på ham. Han hadde dømt meg. Nå var jeg blitt hans dommer. Herren fortalte meg hva slags dom jeg skulle gi ham.
”Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke en av dem til jorden.” Matt 10,29.
GUD TILGIR,OG DET MÅ OGSÅ VI GJØRE.
I den tiden da jeg ble mest forfulgt på grunn av min kristne tro, ble jeg en gang dømt til døden. Men Herren beskyttet meg. Istedet for å ta livet av meg, satte de meg i fengsel.
Senere hendte noe forunderlig. Dommeren som hadde felt dommen over meg, kom selv i vanskeligheter. Han ble dømt til å sone en lang fengselsstraff, på grunn av politisk aktivitet han hadde vært med på. Ikke bare ble han satt i det samme fengslet som jeg, men til og med i den samme cellen.
Da han fikk vite hva jeg het, brast han i gråt og sa: ”Å, Gud, jeg gir meg over. Å, Jesus, jeg overgir meg til deg.”
Slik holdt han på i fire-fem minutter. Deretter vendte han seg til meg: ”Så, det er altså deg. Kan du huske meg? Jeg holdt ditt liv i mine hender. Jeg hadde allerede dømt deg til døden og forsøkte å få dommen fullbyrdet flere ganger, men hver gang jeg ville ha dommen gjennomført, skjedde det noe som gjorde at det måtte utsettes. Men hvem skulle vel trodd at jeg ville havne her, i fengslet sammen med deg? Jeg forstår at Gud har spart ditt liv. Du er i Hans hender. Mens jeg er i hendene på marxistene. De kommer ikke til å spare mitt liv. Vær så snill og tilgi meg. Nå trenger jeg din Jesus.”
Jeg så på ham. Han hadde dømt meg. Nå var jeg blitt hans dommer. Herren fortalte meg hva slags dom jeg skulle gi ham.
”Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke en av dem til jorden.” Matt 10,29.
GUD TILGIR,OG DET MÅ OGSÅ VI GJØRE.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar