Et nytt hjem for menneskeheten.

AV TONE DALHAUG.

Det er med undring jeg leser om den storslåtte konkurransen ”Bli med å bygge på Mars”.  Af gruppen utfordrer og inviterer ingeniører, studenter og barn til å være med på å tenke løsninger for en mulig fremtidig kolonialisering av Mars. 

Denne fasinasjonen er det mange som har fablet om både før og nå. Ikke minst i Science fictionlitteratur. Man tenker seg teoretiske løsninger på hvordan man kan terraforme Mars,  det vil si hvordan man kan omskape Mars til å ligne mest mulig på jorden, slik at mennesker, dyr og planter kan leve der. Der skal også finnes nok is på sydpolen på Mars til å skape elver og hav over hele planeten. Man må bare klare å smelte isen først.

Noen ler av slike tanker, andre fasineres, og atter andre tror på dem. Mennesker leter etter løsninger, fordi de ser at denne jorden har en tilmålt tid. Her er ikke mer land å oppdage og det vi har trues av naturkatastrofer, negative effekter av menneskelige oppfinnelser og eksperimenter, krig og til og med katastrofer vi ennå ikke har tenkt på. Da må vi se oss om etter en ny planet uti verdensrommet. Et slikt tankeprosjekt er bare et gedigent stort eksperiment. Om det en gang skulle vise seg å ha noe som helst realisme i seg, så vet man lite om konsekvenser før etterpå. Egentlig ganske likt det vi har holdt på med her på jorden.

Men det er en ting mennesket aldri vil finne løsninger på. Hvordan hindre ondskapen i å flytte til en ny planet. Det er det bare Gud som har en løsning på og den er allerede iverksatt. Han er dessuten allerede godt i gang med å designe et nytt hjem for menneskeheten. Denne invitasjonen har tydeligvis ikke nådd ut til alle ennå.
DET BURDE UTFORDRE OSS.