Mostalainen

Født sigøyner vandrer jeg omkring.
Fremmed jeg til berg og daler kom.
Gleden fant jeg i den fri natur.
All min smerte sperrer meg i bur.

Alltid sorg og skuffelser jeg led.
Spør meg ei hvorfor,ei svar jeg vet.
Spør du stjernen som på himlen står.
Spør du vinden,spør du bølgen blå.

Nedi dalen i blant blomsterskrud,
Vandrer der en pike lik en brud.
Friske roser bær hun på hvert kinn.
Lokker flagrer i den sakte vind.

Mostalainen,du som er min sønn,
Gi du meg en shilling til et brød.
Født i fattigdom og trange kår.
Alt jeg savner,det er sol og vår.

Også jeg er fattig uten hjem,
Også jeg må hånden rekke frem.
Fantegutten må alene gå,
For hans sorger ingen kan forstå.

Noen som kjenner igjen disse gamle visene?