Sannhet fra en fyllik

AV TONE DALHAUG

For et par uker siden så jeg TV programmet Trygdekontoret på NRK. Humorprogrammet som synser og ironiserer og fatter vedtak, noen ganger på ren og skjær idioti, som de sier om seg selv. Det mest interessante med hele programmet akkurat den kvelden var et intervju på en brun pub i Oslo.

Tema var: Hvordan kan vi skape en bedre og mer rettferdig verden. Morsomme og mindre morsomme forslag kom opp i studio, og det var vel ingen som egentlig hadde noen løsning på det store spørsmålet, før en beruset, snøvlete, eldre alkoholisert mann kom til orde.

Kjærlighet er det eneste som kan redde verden, svarer han til reporteren. Han virket både overbevist og berørt av sitt eget svar. Han hadde nok kjent på savnet, kjent på smerte og tap. Det kan høres så klisjeaktig ut, nesten litt banalt og klissete. Kjærlighet. Det er jo et ord som har blitt så utvannet. Kjærlighet mellom to mennesker er jo blitt noe ustabilt, noe som sjeldent varer. Det er snart bare i filmens verden at denne type kjærlighet fremdeles kjempes for.

Men Jesus kom for å gi oss den fullkomne kjærlighet. Han er jo kilden selv. Fjerner vi oss fra den blir ikke kjærligheten det den kunne vært. Den blir lunken og deretter kald. Guds ord sier at kjærligheten blir kald fordi lovløsheten tar overhånd. Han sier at den som holder hans bud blir i kjærligheten. Å fjerne seg fra Guds ord vil få katastrofale følger. Vi ser konturene av det allerede.

Kjærlighet er det eneste som kan redde verden, sa fylliken. Ja, det er det. Derfor sendte Gud sin sønn, fordi mennesket på et tidspunkt løsrev seg fra kjærligheten selv. Det er dumt av oss å gjøre den feilen igjen, for neste gang Jesus kommer er det ikke for å gi oss en ny sjanse, da henter han hjem de som holdt fast på Ordet.