Hans Inge Fagervik - farvel marita - YouTube
Første gang jeg så deg, det var en sommerdag
der du kom springende var du så glad.
Ditt lange mørke hår, det blåste vilt i vind'n
og jeg husker at jeg ønsket du var min.
Og slik ble det også, for en liten stund.
Jeg husker at jeg svevde, jeg hadde gjort et funn.
Men du ville leve livet du ville være fri, og da sommer'n dro
ja da var alt forbi.
Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Vårt opplegg ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.
Åran gikk fort, men jeg glemte aldri deg
og en dag sto du der framfør mæ.
Du rakte fram en arm, full av sprøytestikk å sa;
gi meg til mat du kjente meg ikke da.
æ sa navnet ditt i det du tok den pengen som du fikk.
Du klarte ikke si no', men du gråt i det du gikk.
Å idag nå før konserten leste æ i ei avis,
du e ikke med sto det i ei notis.
æ klarte ikke sitte, æ måtte ut å gå.
For æ kjente tåran pressa på.
Men de blei skjult i høstregn, og glad er æ for det.
For mine tåra de får ingen se.
Det begynte med et blås bare for å ha det gøy.
men Prisen du betalte, den ble så altfor høy.
men bilde æ vil huske, det er fra en sommerdag, der du kom springan virka du så glad.
Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Vårt oppleg ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.
der du kom springende var du så glad.
Ditt lange mørke hår, det blåste vilt i vind'n
og jeg husker at jeg ønsket du var min.
Og slik ble det også, for en liten stund.
Jeg husker at jeg svevde, jeg hadde gjort et funn.
Men du ville leve livet du ville være fri, og da sommer'n dro
ja da var alt forbi.
Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Vårt opplegg ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.
Åran gikk fort, men jeg glemte aldri deg
og en dag sto du der framfør mæ.
Du rakte fram en arm, full av sprøytestikk å sa;
gi meg til mat du kjente meg ikke da.
æ sa navnet ditt i det du tok den pengen som du fikk.
Du klarte ikke si no', men du gråt i det du gikk.
Å idag nå før konserten leste æ i ei avis,
du e ikke med sto det i ei notis.
æ klarte ikke sitte, æ måtte ut å gå.
For æ kjente tåran pressa på.
Men de blei skjult i høstregn, og glad er æ for det.
For mine tåra de får ingen se.
Det begynte med et blås bare for å ha det gøy.
men Prisen du betalte, den ble så altfor høy.
men bilde æ vil huske, det er fra en sommerdag, der du kom springan virka du så glad.
Refr:
Farvel Marita, farvel og takk for det du gav.
Vårt oppleg ble det ikke noe av, men takk, takk Marita.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar