Et lite stearinlys

Høsten og vinteren er tiden for bursdagsfeiringer her i familien. For noen dager siden var det eldstemann sin tur. Tradisjonen tro står vi andre alltid tidligere opp og vekker bursdagsbarnet med sang, levende lys og en liten overraskelse på sengekanten. I og med at vi feirer mange bursdager i mørketiden så er soverommet fremdeles mørkt tidlig på morgenen. Den lille flammen på kakelyset vises knapt i den opplyste loftstuen, men idet vi stiger over dørterskelen og inn i soverommet skjer det fantastiske. Og det er like magisk hver eneste gang.

Den bitte lille flammen får full oppmerksomhet og mørket må vike for lyset. Flammen er bare 5-6 mm., men likevel lyser det opp et helt soverom. Det er rett og slett intet mindre enn fasinerende, at noe så lite kan utrette så mye. Ikke rart at vi som er kalt til å være lys i verden ikke må sette lyset vårt under et kar, men la det lyse så alle ser det. Ikke rart vi er kalt til de syke og ikke de friske. Ikke rart djevelen må fly for dette lyset. Ikke rart at frykten må vike for kjærligheten. Ikke rart at vi skal gjengjelde det onde med det gode, ikke rart at vi skal elske våre fiender.

Ikke rart at Jesus måtte komme til jorden.  Ikke rart at det lyset som Jesus var skapte omveltninger og forandring. Ikke rart at det i dag er tent slike lys over hele verden. Ikke rart at dette himmelske lyset en dag skal fortrenge alt mørke. Ikke rart at du og jeg syns der ute i mørket og at vi trengs som aldri før. For all del, ikke la den lille flammen din blåse ut, for da blir det igjen helt mørkt rundt deg. Du kan lyse opp et lite hjerte, et rom, et hus, en by, ja til og med en nasjon. Gå ut der og lys!

MED DENNE ANDAKTEN AV TONE DALHAUG

ØNSKER JEG DERE ALLE GUDS RIKE 

VELSIGNELSE HER FRA KATTHULT.

JEG ANBEFALER PÅ DET STERKESTE ET BESØK

PÅ TONES DALHAUGS HJEMMESIDE. http://livtilord.com/

Gud elsker syndere

ANDAKT AV

EDIN LØVÅS

Gud elsker syndere. Han elsker ikke bare dem som gjør opp sin sak, som skjærer rent, som ber om tilgivelse og som får den fra Gud med et bibelord og av mennesker med et godt håndtrykk. Han elsker også de syndere som ikke straks, kanskje aldri kan ordne opp, ikke skjære rent, men må leve i en prosess. For slik er livet.

Synderen kan likevel etter hvert komme til å oppdage at han er elsket og tilgitt av Gud mitt i elendigheten. Han får gå en vandring inn i Guds barmhjertighet. Han får kjenne og forstå at Gud elsker syndere. Etter hvert kan han også oppdage at Herren selv leder varsomt framover til indre fred. For fred kommer ikke alltid plutselig. Den kan komme langsomt.

Det er ikke alltid som i vekkelsesmøtet hvor et knefall, gråt og bønn ofte avløses av forsikringer om nåde, som deretter utløses i jubel der og da. På en halv time. Iblant i minutter. Her går veien gjennom nød og smerte. Men også da fram til Kristi løfte: «Min fred gir jeg dere.»

Hva skjer med et menneske som har det slik. Det blir ydmykt takknemlig. Kanskje også dette gjennom en utvikling hvor Herren leder varsomt gjennom selvforakten fram til en stille indre befrielse og til ydmykheten som en forunderlig gave. Det står jo skrevet at «De ydmyke gir han nåde». Jo, Gud elsker syndere.

Hvordan kan han det? Svaret er at Gud er kjærlighet. Derfor elsker han synderen, ikke fordi han eller hun er verd å elske – selv om vi alle er uendelig verdifulle for Gud – men fordi det er hans vesen å elske. Derfor står det også skrevet at han elsket oss først. Før omvendelsen, oppgjøret, skriftemålet og trovissheten. Først!

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE 

ALLE ET VELSIGNA GODT NYTT ÅR HER FRA KATTHULT.

JESAJA 12 VERS 2 OG 3 + ÅPENBARINGEN 3 VERS 8 TIL DERE ALLE.

HEI KJÆRE VENNER.

JEG VIL IGJEN SLÅ ET SLAG FOR DEN UNIKE KUNSTEN SOM
GRY S OG DAG T HANSEN SKAPER PÅ SITT DRØMMESTED
HÅBERGET GÅRD PÅ FINNSKOGEN.

JEG HAR SELV IKKE FÅTT VÆRT DER ENNÅ,MEN AT JEG SKAL
PRØVE Å FÅ TATT EN TUR MED FAMILIEN MIN TIL SOMMEREN
ER HELT SIKKERT.
JEG VIL ANBEFALE ALLE OM Å TA TUREN DIT,OG IKKE MINST
GÅ INN PÅ DERES HJEMMSIDE FOR Å SE PÅ KUNSTEN
SOM DE SKAPER.
 ER SIKKER PÅ DERES KUNST VIL TREFFE DERE RETT I HJERTET,
OG AT DERE VIL FÅ ET MINNE FOR LIVET OM DERE TAR TUREN
TIL PLASSEN SOM JEG VELGER OG KALLE,
HIMMEL PÅ JORD.

Med dette ønsker jeg dere en fortsatt 
velsigna god helg her fra Katthult!!
http://www.haberget.no/

        

Fondvegg fra Trysil Kirke 
av Dag T Hansen

---

---

Gry S. og Dag Hansen i Håberget ser over til Gravbergsskogene og Våler. De frykter vindmøllene som Våler kommune ønsker å bygge på Kjølberget, men enn så lenge ser de bare skog og fjell så langt øyet rekker.

Oddgeir Bruaset, som lager «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» for NRK, har vært på besøk hos ekteparet og datteren Solvår. Søndag vises programmet fra Håberget. Der Gry, Dag og Solvår har sin hverdag, sommer som vinter.

Rovdyr og fugler er like innpå tunet, de har sitt eget kapell og i den gamle låven har de galleri og kan ha utstillinger.

Viser livet sitt

Finnene slo seg ned i Håberget på 1600-tallet. På det meste var det 72.000 mål skog til gården, men i dag er det bare igjen 120 mål.

– Bruaset har vært her både på sommeren og vinteren. Det e

r mye om livet vårt, hvordan vi lever, hva vi driver med og hvorfor vi lever slik. Vi fikk spørsmål om hvordan livet vårt ville ha vært dersom vi hadde bodd i byen. Det kan vi ikke svare på, for det er helt utenkelig for oss å flytte herfra, sier Gry S. Hansen. Som både gleder og gruer seg til søndagens TV-program.

Dag driver med trekunst på gården, og får vist fram det han lager. Fra altertavler til ting man kan ha i stua. Familien har bygd sitt eget kapell i Håberget, og der er det igjen litt utsmykning av vinduene før det er ferdig.

Bli gamle i Håberget

– Vi har tenkt å bli gamle i Håberget, og håper det kan bli folksomt her etter at programmet er vist, sier Gry S. Hansen.

Familien solgte ei leilighet i Oslo for å kjøpe gården. Inntektene har de fra to andre leiligheter de leier ut, pluss kunsten til Dag.

– Vi kunne nok trengt litt høyere inntekter, og burde kanskje satse mer på turisme her, sier Hansen, som har Finnskogleden rett over tunet.

– Det blir en livsstil å bo slik til. Vi trenger ikke å reise på ferie, vi har en flott natur rett utenfor døren. Jeg har en helse så jeg må være i aktivitet, og kan bare gå ut i skogen på tur. Det er heller ikke så mange butikker i nærheten, så vi handler ikke så mye, sier Gry S. Hansen, og føler at hun bor i villmarka. Slik vil hun at det skal fortsette.