Det er makt i de foldede hender

Tekst: Trygve Bjerkreim / Melodi: Øivind Tønnesen

Det er makt i de foldede hender. I seg selv er de svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender, Han har lovet at svar skal du få. Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, dog fram det skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få! Du som ber for ditt barn, dine kjære, Er i forbønn fra år og til år, Om du tålmodets lekse må lære, Himlens bønnesvar engang du får. Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, dog fram det skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få! Det er makt i de foldede hender Når i frelserens navn du får be, Og en gang når du livsløpet ender, Hvert et bønnesvar klart skal du se. Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, dog fram det skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Det var Jesus 

Jeg ønsker å vinne rettferdighetsskrud
med adgang til Himlen og yndest hos Gud.
Jeg kjempet og strevet, men kom ingen vei.
Da hørte jeg: - Overgi dette til meg.
Det var Jesus. Han renset min sjel i sitt blod.
Rettferdig og verdig for Himlen jeg stod.
Det var Jesus med hele sin lydighets prakt.
Han selv ble min rettferd, min pryd og min drakt

Jeg ønsket å bære for Himmelen frukt, 
så Ånden fikk råde og kjødet fikk tukt 
Men torner og tistler skjøt opp på min vei. 
Da hørte jeg: - Overgi dette til meg. 
Det var Jesus, det vintre med Himmelens saft, 
Med kjærlighetsliv og oppstandelseskraft.
Det var Jesus med ordene: - Bli du i meg,
så bærer jeg frukter for Himlen i deg.

Jeg ønsket å kjempe og stride i bønn,
og vinne den trofaste seier i lønn, 
men søvnen meg fanget, det lykkedes ei. 
Da hørte jeg: - Overgi dette til meg. 
Det var Jesus, han sa:
Jeg har gitt deg min Ånd, 
la verket få være i Talsmannens hånd.
Det var Jesus med løftet: - Han minne deg vil 
Og slik ble de seirende bønnene til.

Jeg hermed er avsatt fra hele mitt verk 
Jeg skulle alene i Jesus bli sterk 
Det kalles i Skriften, å leve i tro,
og skaper i hjertet vidunderlig ro. 
Det er Jesus som virker til Guds velbehag,
å ville og virke hver eneste dag. 
Det er Jesus ved sannhetens nåde og Ånd. 
Hvor herlig å være et verk av Hans hånd.

Ukjent forfatter.

Han var en god mann

Alle bibellesere kjenner til listen over Åndens frukter, slik de står beskrevet i Galaterbrevet. Men mange husker bare de tre første: «kjærlighet, glede og fred». Etter disse kommer det navnet på seks andre Åndens frukter. Blant disse er den frukt som kalles «godhet».

En mann som var bærer av denne Åndens frukt var Barnabas. Om ham står det at «han var en god mann». Han beskrives også som «en mann fylt av Den Hellige Ånd og tro». Denne mannen het egentlig Josef, men fikk etterhvert navnet Barnabas som betyr «trøstens sønn», som er et meget vakkert og talende navn på et menneske.

Han var en av de store lederne i kristenhetens aller første tid og visste sikkert når han måtte opptre med bestemthet og fasthet når han skulle ordne opp i problemer i menighetene. Men det som preget ham aller mest, var en utstråling av godhet. De som møtte ham, kom innenfor et felt av lys og varme. For, skriver apostelen Paulus, «lysets frukt er godhet».

Barnabas var også den som brakte en gave til den hungersrammede menigheten i Antiokia. Og denne mannen var ikke av den typen som bare leverte fra seg penger innsamlet fra andre. Han eide en gang en åker i Jerusalem. Denne solgte han og kom med pengene til apostlene, for at de skulle ha noe å gi til de fattige i menigheten der.

Så når Barnabas kom med pengegaven til Antiokia og når han ble sendt ut som leder i en vekkelse som brøt ut i den samme byen, kom han ikke bare med talegaver og penger. Han brakte med seg en bølge av trøst og godhet.

Måtte vi få mange slike skikkelser i Kristi kirke i vårt land.

Jeg MÅ få være med!!!

Av Tone Dalhaug.

Et besøk på hennes hjemmeside og Blogg anbefales!!!!!!!!!!!!!!!

http://www.livtilord.com/  
 http://tonedalhaug.blogspot.com/                                                         

I sommerferien hadde vi besøk av ei jente på 10 år. Hun fortalte så ivrig om klubben hun gikk i. Der lærte de nemlig om Gud. Og så gikk hun i mini sing og der sang de sanger om Gud. Det var tydeligvis ny kunnskap for henne å høre om Gud. Da hun skjønte at vi trodde på det hun fortalte så ivrig om, begynte hun å spørre oss ut om Gud. Det var rene Quiz’n. Vi svarte og hun kom med nye spørsmål.


”Hvor er Gud nå, kan jeg se Jesus, hvordan er det i himmelen, kan Jesus gjøre meg til en havfrue for det har jeg så lyst til. Kommer han og henter alle som tror! Åi, når da? Får vi beskjed. Sier han ifra tre dager før for eksempel. Hvor kommer han da? Kan alle se han. Men hvordan går det an. Får vi ikke vite akkurat hvilken dag han kommer? ”


Det var en drømmesituasjon å sitte i kosekroken vår, en mild sommerkveld, å svare på ivrige spørsmål fra ei som nettopp hadde oppdaget Gud og Jesus og sånn. I kroken der, med levende lys i glasslykter, begynte hun å synge mini sing sanger til oss. Jeg må si jeg ble veldig rørt av det hele og jeg ba Gud bevare gløden hennes. Jeg så på henne og sa at hun måtte begynne å skrive ned tankene sine og lage sanger av dem. Kanskje du en dag kan synge sanger om Gud til mange mennesker, slik at flere begynner å tro på Gud, sa jeg. Hun smilte og nikket: Det vil jeg.


Kvelden nærmet seg midnatt og vi måtte jo legge oss til slutt. Jeg foreslo for jenta at hun kunne finne en bok å lese i dersom hun våknet tidlig dagen etter. Umiddelbart spurte hun om vi hadde en Bibel. Vi fant en barnebibel til henne som hun la ved siden av madrassen. Neste morgen, mens jeg sto og laget frokost kom ei ivrig jente ut på kjøkkenet. Det første hun sier er: Jeg har lest og jeg må vite når Jesus kommer igjen, jeg må få være med.

Vi har en liten søster, vi har en liten bror..

Vi har en liten søster, vi har en liten bror..

Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.

De kom til denne verden,
det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker.
Vi har vår kjøpmannsskap.
Og vi beregner livet
i vinning eller tap.

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest
for disse små, fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig.
Men sorgen er så trist
.Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter,
vår søster og vår bror.

~ Inger Hagerup ~
1905-1985

SALME
Bønn for kongen
20Til korlederen. En Davids-salme.
     2 Måtte Herren bønnhøre deg på nødens dag,
        Jakobs Gud verne deg!
     3 Måtte han sende hjelp fra helligdommen
        og gi deg støtte fra Sion.
     4 Måtte han minnes alle dine offergaver
        og ta imot ditt brennoffer,
                                                      Sela
     5 gi deg det ditt hjerte ønsker,
        og la alle dine planer lykkes.
     6 Så vil vi juble over din frelse
        og løfte banneret i vår Guds navn.
        Herren oppfylle alle dine bønner!
     7 Nå vet jeg at Herren gir sin salvede seier
        og svarer ham fra sin hellige himmel;
        med sin høyre hånd gjør han storverk til frelse.
     8 Andre stoler på vogner og hester,
        men vi lovpriser Herren vår Guds navn.
     9 De andre synker i kne og faller,
        vi står og holder stand.
    10 Herre, gi kongen seier!
        Svar oss den dagen vi roper!

Frykt ikke,for jeg er med deg sier Jesus