Med denne Andakten ønsker jeg dere alle en
velsigna god dag.
Jakob 5 vers 16
En liten gutt så til sin forundring at mannen på nabogården kom på besøk til dem.
Hans far og denne mannen tilhørte begge venneflokken på bygdas bedehus,
men hadde ligget i strid med hverandre i mange år. De pleide å sitte langt fra hverandre under møtene
og snakket ikke med hverandre når de møttes i grenda.
De to karene gikk inn i bestestua, som bare var i bruk ved store høytider. På kjøkkenet begynte guttens mor å steke vafler.
Karene ble lenge der inne,og gutten tenkte på vaflene. Til slutt gikk han bort til døren og kikket i nøkkelhullet.
Det han så, ble et minne for livet. Midt på gulvet lå de to mennene på kne,
med ansiktene mot hverandre og med armene omkring hverandres skuldrer.
På gulvet mellom dem skimtet han en liten dam.Begge gråt og tårene dryppet ned på gulvet.
Dette hendte på en hverdag, og det var ikke tillyst møte på bedehuset. Likevel kom folk sammen der på kvelden.
Ryktet hadde spredt seg.Den dagen brøt det ut en vekkelse som bredte seg i hele bygda og over til nabobygdene.
«Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre,» skriver apostelen Jakob. Resultatet kan bli vekkelse.
For der hvor hindringene for Guds Ånd blir ryddet bort,kan velsignelsene strømme fritt.
En del av oss er altfor mye fiksert på ytre metoder for evangelisasjon og vekkelse.
La oss først feste oppmerksomheten ved innsiden og deretter tenke på metodene.
Denne historien fra en liten bygd kan være et eksempel på hva som har skjedd gang på gang i hele kirkens historie.
Den Hellige Ånd har overbevist Guds folk om deres synd og svikt. Mange har kommet i syndenød,
og fått et radikalt oppgjør både med Gud og sine medmennesker, og deretter har vekkelsen brutt fram.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar