Gud på Nav

AV TONE DALHAUG.

Hvorfor skjer det så lite mirakler her i Norge? Det spørsmålet kommer opp med jevne mellomrom, særlig når noen kommer hjem fra misjonsturer til eksotiske himmelstrøk. For det kan virke som det er mer dagligdags med bibelske mirakler i land med mindre materialisme, færre sosiale goder og mer økonomisk fattigdom enn det vi har her. Visst skjer det ting i Norge, og mirakler kan være så mangt, ikke bare en fysisk helbredelse, men undringen er nå der likevel.
Spørsmålet har nok mange svar, men jeg fikk lyst til å fortelle deg om en samtale jeg hadde med en kvinne. Hun spurte meg om ulike ting. Jeg visste at kvinnen ikke var en troende kristen, men jeg valgte å snakke slik som var naturlig for meg. Jeg fortalte henne litt om livet mitt akkurat da, og svarte at jeg ber mye til Gud for tiden, at han skal vise meg veien videre.

- Hæ, ber du til Gud? spurte hun.
- Ja, jeg hadde ikke klart meg uten Han, svarte jeg.
- Jeg finner Gud på Nav jeg, det holder lenge for meg.

Svaret slo meg som ganske symptomatisk for vår tid og vårt land. Vi er proppfulle av goder. Jeg tror ikke dette svaret var typisk fordi hun ikke trodde på Gud. Jeg tror vi må gå i oss selv, vi som tror. Har vi så mange goder at vi glemmer å gå til Gud først, eller er det kun når nøden er størst og alle godene våre ikke hjelper oss lenger at vi søker Ham. Du husker sikkert spørsmålet Jesus stilte den syke mannen ved Betesda dammen. ” Vil du bli frisk? ”. Var ikke det et merkelig spørsmål å stille til en som hadde vært syk så lenge? Jeg tror det er et riktig spørsmål å stille til oss selv, som troende kristne i et land fylt av goder. Vil vi bli friske? Eller har vi det så innmari greit slik vi har det. Kanskje svaret på det er en del av svaret på det første spørsmålet.