Pakketurist eller Globetrotter?

AV TONE DALHAUG
Selv har jeg ikke vært på så mange pakketurer. Kun to stykker. Den siste var for en del år tilbake, da min mor fylte 50. Vi fire barna ga henne en tur til Hellas. Min søster og jeg var så sjenerøse at vi dro med som reisefølge.
DET ER ganske behagelig å bestille alt ferdig. Fly, overnatting og utflukter. Reiseselskapet har som oftest en stedlig representant i nærheten på slike reiser og en skandinavisktalende guide. Enklere og behageligere kan det ikke bli. Og dersom enkelt og behagelig er målet, så er det topp å reise som pakketurist.
PERSONLIG trives jeg mer i globetrotterstilen. Selv om jeg må innrømme at jeg i dag kjenner behov for bedre senger og overnattingssteder enn stråhyttene og teppene vi lå på i 1995, på ei strand i Egypt. For ikke å snakke om benken vi sov på i Eilat og natta vi tilbrakte på toppen av Mt. Sinai. Men hva gjør vel det når ryggen er ung og eventyrlysten på topp. En slik reisemåte er krevende og byr på overraskelser, men det er ofte her du opplever de nære møtene, blir kjent med de lokale og oppdager stier utenfor turistveien. Språk lærer man seg også bedre når man reiser slik. Det koster energi og mot, men du få så mye igjen. Du føler deg ikke bare som turist, du føler deg mer som en deltaker. En som vil kjenne på livet der du til enhver tid er.
JEG TENKER at vår reise som kristne også kan være litt slik. Vi har to valg. Være fornøyd med å være frelst, leve forsiktig og trygt. Det kan være behagelig det, spesielt når man er sliten. Men våger du å reise som en globetrotter vil du oppdage at du lever det livet du tror på, ikke bare ser på det. Du vil oppdage nye ting, ting som pakketuristen aldri får øye på. Du vil få kontakter som bare en globetrotter kan få og du vil nå dypere. Det er krevende og det koster. Og det er ikke alltid fire stjerners hotell med kontinental madrass tilgjengelig. Men likevel, jeg vet hva jeg vil velge. Skal vi reise sammen, som globetrottere i Guds rike?