Kjekt å ha, tungt å bære

AV Egil Svartdahl
Livet er en reise fra vugge til grav. Det er vår livs-reise. På denne reisen bærer vi alle med oss vår egen bagasje:
- vår tro og våre verdier
- våre talenter og ressurser
- våre erfaringer og opplevelser
- dette er vår ”livs-bagasje”

Ingen av oss vet hvor lang reisen blir, men hvert år er en ny etappe, en distanse på 365 dager. Derfor er årsskiftet en gyllen anledning til en gjennomgang av vår livsbagasje – en skikkelig ”bagasjesjekk”.

Når vi skal ut å reise, må vi pakke. Det setter oss på mange valg:
- hva skal vi ta med oss?
- og hva bør vi legge igjen?

Jeg beundrer folk som reiser lett. Selv om de skal være borte i mange dager, tar de bare med seg det aller nødvendigste. Jeg derimot, har en tendens til å ta med meg alt for mye. Jeg pakker for alle eventualiteter – og alle mulige behov:
- sol og regn
- varmt og kaldt
- pent og uformelt
- kort og langt
- yttertøy og badetøy

Det har noen ganger kostet meg dyrt. Når prisen for overvekt er 100 kr pr kilo, er det all grunn til å ta en rask gjennomgang av bagasjen for å sjekke hva som er verdt prisen.

Det verste er at når jeg kommer hjem fra reisen, pakker jeg ut alt det jeg ikke har brukt. Her har jeg løftet og båret, dyttet og trillet en hel mengde greier – til ingen nytte:
- det har gjort meg mindre mobil
- og jeg har ikke hatt kapasitet til å ta i et tak for andre
- jeg har rett og slett tatt med meg altfor mye

Jeg kjenner meg godt igjen i Øystein Sundes vise: ”Kjekt å ha…” Ja, - det er mye som er kjekt å ha, men det kan bli veldig tungt å bære.

En dag kom det en rik, ung mann til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få det evige liv. Han hadde skaffet seg alt annet, så nå manglet han bare Guds rike som en ekstra bonus.

Matt 19,16 - Jesus forstod at det ikke var den rike mannen som eide alle tingene, men at tingene eide han. Derfor sa Jesus: "Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.

Disiplene syntes at den rike mannen fikk en røff behandling, derfor fulgte Jesus opp med følgende forklaring: ”Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike."

De forstod straks hva Jesus mente. Rundt byene på den tiden var det beskyttende murer. I disse murene var det store porter for kameler og andre lastedyr med mye gods – og en liten port ved siden av, som var beregnet for mennesker med mindre bagasje. Den lille porten ble kalt for ”nåløyet.”

De aller fleste av oss som bor i Norge – er veldig rike i forhold til mennesker i andre deler av verden. Vi har så gode muligheter og får så mange tilbud. Vi er livredde for å gå glipp av noe og vi vil ha med oss alt.
- det blir mye veldig å være opptatt av
- og mange ting å bekymre seg for
LA OSS LA JESUS SLIPPE TIL
Å FORME OSS SLIK HAN VIL.