ET VITNESBYRD AV GERHARD HAMM FRA RUSSLAND.
”Herre! Lær oss å be!” Luk 11,1Foreldrene våre lærte oss å be, og det er jeg virkelig takknemlig for. Aller mest takknemlig er jeg for at de selv var bedende mennesker.
Vi forstod hvilken verdi bønnen hadde, og hvilken kraft det var i den, gjennom foreldrene våre. Far ble skutt og drept, og mor ble deportert til Sibir, hvor hun døde. Den eneste grunnen til at de ble drept, var deres kristne tro. Vi som var barna deres, har ikke sett dette som et tragisk tap, men som en åndelig seier.
Bønnene deres ble brakt til himmelen av engler, og fylt i røkelseskar av gull (Joh Åp 8,3-4). Bønnene deres ble hørt. De fikk tjue barn, ti av dem er døde nå, og det var mange av dem som døde i Sibir. Vi, de ti barna som lever, led mye vondt i Sibir, men Gud har vært god mot oss og vist oss nåde. Alle ti er blitt Herrens tjenere. Vi så hvordan foreldrene våre fant styrke i Herren, ved bønn og tro, i tider med alvorlig forfølgelse. Vi ønsker å følge i deres fotspor og fortsette slik. Vil våre barn se hvilken kraft det er i bønnen gjennom oss?
”Herre! Lær oss å be.”
