JEG ØNSKER DERE ALLE EI VELSIGNA

GOD NATT HER FRA KATTHULT MED:

1 KORINTERNE 13

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,           men ikke har kjærlighet,           da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.              2 Om jeg har profetisk gave,           kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,           om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,           men ikke har kjærlighet,           da er jeg intet.              3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,           ja, om jeg gir meg selv til å brennes,           men ikke har kjærlighet,           da har jeg ingen ting vunnet.              4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,           den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.              5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,           er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.              6 Den gleder seg ikke over urett,           men har sin glede i sannheten.              7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.              8 Kjærligheten tar aldri slutt.           Profetgavene skal bli borte,           tungene skal tie           og kunnskapen forgå.              9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.             10 Men når det fullkomne kommer,           skal det som er stykkevis, ta slutt.             11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.           Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.             12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,           da skal vi se ansikt til ansikt.           Nå forstår jeg stykkevis,           da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.             13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.           Men størst blant dem er kjærligheten.

JEG TAKKER DEG HERRE

JESAJA 12   
Jeg takker deg, Herre!
          For du var harm på meg,
          men harmen snudde,
          og du trøstet meg.
       
     2 Se, Gud er min frelse,
          jeg er trygg og frykter ikke.
          For Herren er min styrke og min sang,
          og han er blitt min frelse.
       
     3 Med glede skal dere øse vann
          av frelsens kilder.
       
     4 Den dagen skal dere si:
          Lovpris Herren, påkall hans navn!
          Gjør hans gjerninger kjent blant folkene,
          forkynn at hans navn er opphøyd!
       
     5 Syng for Herren, for han har gjort storverk,
          gjør dette kjent over hele jorden!
       
     6 Rop høyt i jubel,
          dere som bor på Sion!
          For Israels Hellige er stor,
          han er midt iblant dere.
ØNSKER DERE ALLE EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT.

SALME 30
En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
         
     2 Jeg opphøyer deg, Herre,
          for du dro meg opp,
          du lot ikke fienden fryde seg over meg.
         
     3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
          og du helbredet meg.
         
     4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
          du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
         
     5 Spill for Herren, dere hans trofaste,
          pris hans hellige navn!
         
     6 Et øyeblikk varer hans vrede,
          hele livet varer hans nåde.
          Om kvelden kommer gråt som gjest,
          om morgenen blir det frydesang.
         
     7 Jeg kjente meg trygg og sa:
          «Aldri skal jeg vakle!»
         
     8 Herre, i din velvilje
          satte du meg på fast fjell;
          men så skjulte du ditt ansikt,
          jeg ble grepet av redsel.
         
     9 Til deg, Herre, ropte jeg,
          jeg ba til Herren om nåde:
         
    10 «Hva tjener det til at blodet renner,
          at jeg går i graven?
          Kan vel støvet prise deg?
          Kan det forkynne din troskap?
         
    11 Hør meg, Herre,
          vær meg nådig!
           Herre, vær min hjelp!»
         
    12 Du vendte min dødsklage til dans,
          du tok sekkestrien av meg
          og kledde meg i glede.
         
    13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.
           Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
                                                                                 

DEN SOM SÅR MED TÅRER

MED DENNE SALMEN ØNSKER JEG DERE ALLE
EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT.
126En sang ved festreisene.
       
          Da Herren vendte skjebnen for Sion,
          var det som en drøm for oss.
         
     2 Da fyltes vår munn med latter,
          vår tunge med jubel.
          Da sa de blant folkene:
          «Stort er det som Herren har gjort mot dem.»
         
     3 Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss,
          og vi ble glade.
         
     4 Herre, vend vår skjebne
          som bekkene i Negev!
         
     5 De som sår med tårer,
          skal høste med jubel.
         
     6 Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn,
          med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. 

Misjonsbefalingen 
16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem.
17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.
18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.
19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Søk Herren mens han er å finne 
     6 Søk Herren mens han er å finne,
          kall på ham når han er nær!
         
     7 Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,
          ugjerningsmannen fra sine tanker,
          og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet,
          til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.
         
     8 For mine tanker er ikke deres tanker,
          og deres veier er ikke mine veier,
          sier Herren.
         
     9 Som himmelen er høyt over jorden,
          slik er mine veier høyt over deres veier
          og mine tanker høyt over deres tanker.
         
    10 For lik regn og snø
          som faller fra himmelen
          og ikke vender tilbake dit
          før de har vannet jorden,
          gjort den fruktbar og fått den til å spire,
          gitt såkorn til den som skal så,
          og brød til den som skal spise,
         
    11 slik er mitt ord
          som går ut av min munn:
          Det vender ikke tomt tilbake til meg,
          men gjør det jeg vil
          og fullfører det jeg sender det til.
         
    12 For med glede skal dere dra ut,
          i fred skal dere føres fram.
          Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
          alle trær på marken klapper i hendene.
         
    13 I stedet for tornekratt
          skal det vokse sypresser,
          i stedet for nesler
          skal det vokse myrt.
          Slik skal Herren få et navn,
          et evig tegn som aldri slettes ut.

JESUS ER VEIEN SANNHETEN OG LIVET. HALLELUJA!!!!!!!

Jesus metter fem tusen 

13 Da Jesus fikk høre om det, dro han derfra i båt over til et øde sted for å være alene.
Men folk fikk greie på det, og fra byene fulgte de etter ham til fots.
14 Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde.
Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
15 Men da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.»
16 «De trenger ikke gå herfra», sa Jesus; «dere skal gi dem mat!»
17 «Men vi har bare fem brød og to fisker her», svarte de.
18 Da sa han: «Bring det hit til meg!
19 Så ba han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene,
løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen.
Deretter brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket.
20 Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs,
tolv kurver fulle.
21 De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn. 
Jesus går på vannet 
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden,
mens han selv sendte folket av sted.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
      Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne.
«Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27 Men i det samme talte Jesus til dem:
«Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.
33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» 
Syke bringes til Jesus 
34 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
35 Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området,
og de kom til ham med alle som var syke.
36 De ba om at de bare måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.