Først litt om "dyrene" i Johannes' åpenbaring. Det er tre dyr: dragen fra avgrunnen (djevelen), dyret fra havet (vanligvis forstått som den samme som Antikrist eller "den lovløse") og dyret fra jorden, som nærmest fungerer som en propagandaminister for det andre dyret. Begge de to siste får sin makt fra det første, djevelen.
Guds tall er 7 (de syv fakler foran Guds trone (
Åp 4,5), Lammet med de 7 horn (
Åp 5,6) som sender ut de 7 Guds ånder). Den treenige Guds "tall" er altså 3x7,
777. I Åp finner vi altså et demonisk motbilde, hvis tall er
666. (Dyret fikk et banesår som ble leget; dette er helt klart en slags etteraping av Kristus som døde og sto opp.) Men, som Åp sier: "[...] det er et menneskes tall [...]" (
Åp 13,18)
Selv om lederen av "Imperiet" har stor makt og blir tilbedt som en gud, så er vedkommende akk bare et menneske, med begrenset makt og snart talte dager. Den lidende kristne kirke vet én ting: "Herren din Gud skal du frykte. Ham skal du tjene [...]" (
5 Mos 6,13;
5 Mos 10,20)
Det kreves åndelig visdom og forstand for å "regne ut" dyrets tall. Jeg tror det her ikke er snakk om å regne ut i bokstavelig forstand, men å ha åndelig innsikt til å kunne avsløre demoniet, ikke minst i den siste tid, når en hel verden ellers jubler.
Man har prøvd å regne ut på konkret vis "dyrets tall", fordi både på gresk og hebraisk har bokstavene tallverdi. Flere personer har da passet inn i tallkombinasjonen. Det mest kjente er keiser Nero. Hans navn er på latin
Nero Caesar. Omskrevet til hebraisk kan det skrives slik: "NRWN QSR" (hebraisk har ikke vokaler). Dersom vi gir hver bokstav den tallverdi de har etter det greske alfabet, blir svaret 50+200+6+50+100+60+200=666.
Et annet forsøk er Hitler. Dersom vi regner A som 100, B som 101, C som 102 osv., får vi følgende regnestykke: 107+108+119+111+104+117 = 666!
Både Napoleon, paven og Muhammed har passet.
Men dette er neppe en farbar vei, og synes å bli helt tilfeldig.
Den mest sannsynlige løsningen synes jeg ligger i det jeg skrev innledningsvis; at tallkombinasjonen peker på et demonisk motbilde til den treenige Gud, men som i virkeligheten kun er et menneske.
Saken er at Johannes, inspirert av Den Hellige Ånd, forteller en historie vi finner flere steder i Bibelen - nemlig den om opprørskongen (diktatoren) som tilraner seg makt, blir tilbedt og forfølger "de hellige" (
Jes 14;
Esek 28 og
31;
Dan 4,
5,
7,
8 og
11). Det er som om historien gjentar seg i at noen stadig lar seg lure av djevelens fristelse til å få makt, "jordens riker og all deres herlighet".
Derfor har dette synet fra
Åp 13 kunnet passe på mange historiske tildragelser. De første kristne så helt klart konturene av keiseren og Romerriket i denne fortellingen. Den vil også passe "djevelsk riktig" på den siste store forfører.
Kirken er kalt til å avsløre det og forsake det.
