Dagens bibelord

Salme 146 vers 1 til 10 
1 Halleluja!
        Lovsyng Herren, min sjel!
    2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever,
        og synge for min Gud så lenge jeg er til.
    3 Sett ikke lit til stormenn,
        til mennesker, som ikke kan hjelpe.
    4 Når de utånder, blir de til jord igjen,
        da er det forbi med deres planer.
    5 Salig er den
        som har Jakobs Gud til hjelper
        og setter sitt håp til Herren sin Gud,
    6 han som skapte himmelen og jorden,
        havet og alt det som finnes der.
        Herren er trofast til evig tid,
    7 han skaffer de undertrykte rett.
        Herren gir mat til dem som sulter,
        og løser dem som er bundet.
    8 Herren åpner blindes øyne,
        og reiser de nedbøyde opp.
        Herren elsker de rettferdige
    9 og tar seg av innflytterne.
        Herren holder enker og farløse oppe,
        men gjør veien kroket for de gudløse.
    10 Herren er konge til evig tid,
        din Gud gjennom alle slekter, Sion.
        Halleluja!

Vakre Ravnedalen ved Kristiansand

HER ER NOEN BILDER FRA VAKRE RAVNEDALEN.

SOLSTRÅLÅ MI OG JEG FIKK ET TIPS OM OG TA TUREN DIT,

OG DET ANGRET VI IKKE PÅ.

EN FANTASTISK OPPLEVELSE!!!

Ravnedalen er en park i Kristiansand som ligger i bydelen Grim, nærmere bestemt innerst på Grimsmyra,

med Baneheia som nærmeste nabo.

Ravnedalen var tidligere forlegning for rundt 1200 soldater, den gang kalt Grimsmoen.

På 1860-tallet var det planer om å anlegge skytebane i området, men general Joseph Frantz Oscar Wergeland,

bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett, uttalte at «det er det rene helligbrøde.

Dette området egner seg så aldeles fortreffelig til et lystanlæg».

I 1872 søkte Byselskabet Christiansands Sparebank om midler til å anlegge park i Ravnedalen,

og i perioden 1874-78 ble parkanlegget bygget av soldater utrustet med spader og frø istedet for våpen.

I parken finner man en statue av general Wergeland, samt et av Norges største grantrær, plantet i 1875.
                         

Ønsker alle en fin ettermiddag!

Hilsen fra 

Katthult

Anna på søndagsskolen

Lytt nu til jeg vil fortelle

Om en liten sped martyr

Som med Jesus i sitt hjerte

Lyste som et Kristi fyr

Hun i søndagsskolen lærte

Elske Jesus barnets venn

Og hun sang med lyst og glede

Han er min ja han er min

På et vertshus hennes fader

Søkte sin forlystelse

I blant folk som glemte herren

Og hans ord forkastede

Men en dag da lille Anna

Sang en sang om barnets venn

Faderen med sverget spurte

Si meg hvem har lært deg den

Jo i søndagsskolen pappa

Svarte lille Anna glad

Der fortelles skjønt om Jesus

Og den skjønne himmelstad

Faderen svarte skarpt til ordet

Dersom dit du mere går

Og at mere slikt jeg hører

Jeg deg straks til døde slår

Neste søndag beder Anna

Kjære mamma må jeg gå

På min kjære søndagsskole

Og om Jesus høre få

Moren under tårer svart

Kjære Anna må du det

Men kom hjem før pappa kommer

Han er drukken som du vet

Anna kommer hjem fra møtet

Far er allerede der

Spørger han , hvor har du været

Anna svarer pappa kjær

Jeg har vært på søndagsskolen

Jesus elsker pappan min

Og hun sang for ham så barnslig

Jeg er glad han er min venn

Som et villdyr i fra skogen

Reiste seg den drukne far

Slår sitt barn så blodet flyter

Ingen skånsel mer han har

Naboer kommer tager barnet

Skamslått fra sin faders hånd

Faderen i celle føres

Hvor han sitter nu i bånd

Under nattens lange timer

Våker mor for barnet sitt

Som på dødens engel venter

Snart hun smertene er kvitt

Anna våkner hvisker sagte

Mamma gråt ei mer for meg

Jeg går hjem til vennen Jesus

Og der venter jeg på deg

Denne kjolen som er blodig

Av min faders harde slag

Vil jeg gjerne vise Jesus

Når jeg møter ham i dag

Hils til pappa når han kommer

Sig jeg alltid for ham ber

Bed han møte meg hos Jesus

Hvor han aldri drikker mer

Nu hun sover for å våkne

Hjemme hos sin beste venn

Men den arme drankers hjerte

Rørtes ved den hilsningen

Så som solens stråler bryter

Gjennom cellens gitter inn

Jesus frelse nåde flyter

Inn i fangens cellerom

I en nattlig drøm han så seg

Stå ved stranden av en flod

Som ei gikk å vasse over

Men på andre siden stod

Med en blodig kjole i hånden

Lille Anna hviskende

Pappa kom til andre stranden

Jeg vil pappa hos meg se

PIKEN MED SVOVELSTIKKENE.

Det var så gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner fór forbi i en voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og løp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og én bunt gikk hun med i hånden. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snøfnuggene falt i det lange, gule håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem turde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene.

De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra én ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene. Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt hånden omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i hånden.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen. Helt bort til den lille piken, kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

“Nå døde et menneske” sa den lille piken, for gamle mormor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste mennesket som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende, så mild og god.

“Mormor!” ropte den lille piken. “Å, la meg få være med deg! Jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!” Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset ihjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun hadde villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårsglede i stråleglans.

av H. C. Andersen

VISDOMSORD

DEN FARLIGE BLINDHET ER IKKE NÅR ØYNENE IKKE FUNGERER,

MEN DEN SOM FULLKOMMENT KAN SE OG IKKE REGISTRERER.

DEN FARLIGE DØVHET ER IKKE HVOR LYDENE IKKE HØRES,

MEN DEN SOM KAN FATTE HVER TONE UTEN AT HJERTET BERØRES.

DE FARLIGE KREFTER ER IKKE DE SOM LØFTER DE TYNGSTE STENER,

MEN DEN SOM GRIPER TIL MAKT OG ALDRI VIL VÆRE TJENER.

DEN FARLIGE SØVN ER IKKE NÅR LIVSDAGEN GÅR MOT KVELD,

MEN DEN SOM ALDRI LÆRTE AT GUD GA OSS FAKTISK ANSVARET SELV.

TUSEN TAKK

TUSEN TAKK FOR HYGGELIGE KOMMENTARER,
OG FOR AT DERE BER FOR MEG KJÆRE VENNER.
DERE ER UNIKE,OG JEG TAKKER GUD FOR DERE!!!!!!!!!!


IDAG HAR JEG EN TING Å FEIRE,OG JEG VÅGER MEG TIL OG SI
AT JEG ER LITT STOLT AV MEG SELV.
DET ER NÅ 2 MND SIDEN JEG SLUTTA OG RØYKE,OG DET GÅR GREIT.
MEN,JEG HADDE ALDRI KLART DET UTEN FORBØNN.MANGE HAR VÆRT
I BØNN FOR MEG,OG JEG SENDER EN STOR TAKK TIL DERE ALLE.


GUD HØRER VÅRE BØNNER,OG BØNNENE BÆRER OSS VIDERE.DET ER
SÅ VIKTIG AT VI STÅR SAMMEN NÅR VI TRENGER HJELP,SÅ LA OSS BLI
ENDA FLINKERE TIL OG TA KONTAKT,Å BE HVERANDRE OM FORBØNN
NÅR VI TRENGER DET.AMEN!!!!!!!
HILSEN MED GUDS RIKE VELSIGNELSE TIL DERE ALLE HER FRA KATTHULT!!!!!!!

JESAJA
Israels lovsang for Herrens frelse
12Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre.
        Du har vært harm på meg.
        Men harmen tok slutt, og du trøstet meg.
     2 Se, Gud er min frelse,
        jeg er trygg og frykter ikke.
        For Herren er min kraft og min styrke,
        og han er blitt min redning.
     3 Med glede skal dere øse
        vann av frelsens kilder.
     4 Den dagen skal dere si:
        Lovpris Herren og påkall hans navn!
        Gjør hans gjerninger kjent blant folkene,
        forkynn at hans navn er opphøyet!
     5 Syng for Herren, for han har gjort storverk,
        la det kunngjøres over hele jorden!
     6 Rop av fryd og jubel,
        dere som bor på Sion!
        For Israels Hellige er stor,
        han er midt iblant dere.
Herre, gör mig till ett redskap för din frid. 
Där hatet härskar - låt mig sprida kärlek! 
Förlåtelse där orätt har begåtts, 
och enighet där splittring råder. 
Där villfarelse finns - låt mig få bringa sanning. 
Tro där tvivlet härskar 
och förtröstan där förtvivlan råder. 
Låt mig bringa ljus i mörkret 
och glädje i bedrövelsen. 
Min Gud och Mästare 
Lär mig sträva efter att trösta hellre än att bli tröstad, 
att förstå hellre än att bli förstådd, 
att älska hellre än att bli älskad. 
Ty det är genom att ge som vi får, 
det är genom att glömma oss själva som vi finner oss själva, 
det är genom att förlåta som vi själva får förlåtelse, 
och det är genom att dö som vi föds på nytt till evigt liv.