som har sett tilbake på vanskelige perioder i livet sitt.
Ikke sjelden har jeg fått høre omtrent følgende historie:
Jeg skjønner ikke hvordan jeg kom meg gjennom denne perioden.
Det burde ikke ha gått, det var for mye, børene var umenneskelige, jeg burde ha vært et vrak i dag. Men her sitter jeg. Jeg ble båret av krefter jeg ikke visste fantes: Det virker som om Gud holdt sine usynlige hender rundt meg.”
Det er ganske overveldende å høre sånne historier og det er umulig å gå videre uberørt. På en side opplever jeg dette vanskelig: For hva med alle de som opplevde det stikk motsatte, de som opplevde at Gud var som fjernest når livet røyna på? Men mest: Tenk at noen også ser tilbake og opplevde at de fikk de kreftene de trengte. Så flott! Vi hører sjelden om slike opplevelser i det offentlige rom. Den som forteller gjør seg nemlig nokså sårbar med sin historie. For det fins mange nok som mistror, som vil prøve å bortforklare. Det finnes de som bare vil fnyse av fortellinger og Guds omsorg og forklare det som tilfeldigheter eller forvirret tale. Derfor ligger ofte en slik fortelling der som en juvel som en ikke vil tillate at noen tramper ned i skitten.
Kanskje sitter du også med en slik juvel av en opplevelse? Du ser tilbake på en livssituasjon eller en enkelthendelse som fornuftsmessig sett burde ha gått riktig ille. Likevel kom du styrket gjennom det, ut av den mørke tunellen på uforklarlig vis. Alle problemer ble kanskje ikke løst, men i tilbakeskuende perspektiv ser du at fikk du akkurat de kreftene du trengte. Det kan ikke bevises det du opplevde. Men likevel fikk troen næring og styrke av denne opplevelsen. Det står klart for deg at du har en himmelsk Far som bryr seg om hvordan du har det.
Det er mange som har opplevd det samme som du, både i gammel og ny tid. I Hebreerbrevet i Det nye testamentet i Bibelen fortelles det i tur og orden om de mange som alle hadde opplevelser av Gudstroen holdt dem oppe. Deres opplevelser kunne kanskje ikke holde som bevis i en rettssal. Men opplevelsen var likevel ekte. Og hebreerbrevets forfatter konkluderer i det som er ordet for denne dagen: Tro er full visshet om det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. Hebreerne 11 vers 1.
I dag inviteres vi til å overgi oss i hans hender, enten vi opplevde Gud som fjern da livet røyna på, eller vi eier en juvel av ei fortelling om Guds omsorg. Han er uansett ikke langt unna,og han er der for deg.
Det er ganske overveldende å høre sånne historier og det er umulig å gå videre uberørt. På en side opplever jeg dette vanskelig: For hva med alle de som opplevde det stikk motsatte, de som opplevde at Gud var som fjernest når livet røyna på? Men mest: Tenk at noen også ser tilbake og opplevde at de fikk de kreftene de trengte. Så flott! Vi hører sjelden om slike opplevelser i det offentlige rom. Den som forteller gjør seg nemlig nokså sårbar med sin historie. For det fins mange nok som mistror, som vil prøve å bortforklare. Det finnes de som bare vil fnyse av fortellinger og Guds omsorg og forklare det som tilfeldigheter eller forvirret tale. Derfor ligger ofte en slik fortelling der som en juvel som en ikke vil tillate at noen tramper ned i skitten.
Kanskje sitter du også med en slik juvel av en opplevelse? Du ser tilbake på en livssituasjon eller en enkelthendelse som fornuftsmessig sett burde ha gått riktig ille. Likevel kom du styrket gjennom det, ut av den mørke tunellen på uforklarlig vis. Alle problemer ble kanskje ikke løst, men i tilbakeskuende perspektiv ser du at fikk du akkurat de kreftene du trengte. Det kan ikke bevises det du opplevde. Men likevel fikk troen næring og styrke av denne opplevelsen. Det står klart for deg at du har en himmelsk Far som bryr seg om hvordan du har det.
Det er mange som har opplevd det samme som du, både i gammel og ny tid. I Hebreerbrevet i Det nye testamentet i Bibelen fortelles det i tur og orden om de mange som alle hadde opplevelser av Gudstroen holdt dem oppe. Deres opplevelser kunne kanskje ikke holde som bevis i en rettssal. Men opplevelsen var likevel ekte. Og hebreerbrevets forfatter konkluderer i det som er ordet for denne dagen: Tro er full visshet om det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. Hebreerne 11 vers 1.
I dag inviteres vi til å overgi oss i hans hender, enten vi opplevde Gud som fjern da livet røyna på, eller vi eier en juvel av ei fortelling om Guds omsorg. Han er uansett ikke langt unna,og han er der for deg.
Flott blogg.Mye fint å lese.Ha en velsignet kveld.
SvarSlett