Ørneungen

Tenk deg når den lille ørneungen skal lære seg å fly.
Det trygge redet er mellom høye klipper,og fjellet er
steilt på alle kanter.
Tør den kaste seg utfor et slikt stup, for tenk om ikke
vingene holder.Den har jo aldri prøvd dette før.


Men ørnemor vokter over sitt rede.Hun kretser omkring,
å prøver å lokke ungen til å fly.
Så plutselig våger ungen å ta spranget,og sannelig.
For første gang bærer vingene,og ungen svever 
over dypet.


Men plutselig blir den trett.Vingene svikter,men
ørnemor har våket over flukten.
Hun svever under ungen,brer ut vingene,og tar å
bærer den på sine slagfjær,og den lille ungen hviler
trygt på mors sterke vinger.


Den ørnungen er du kjære venn,så vær ikke redd for dypet,
men våg å ta spranget.
Du skal alltid huske på at det er en som våker over din flukt.
Blir du trett,så kan du bare slappe av å sige ned,selv om
du både ser og føler at avgrunnen er under deg.
Gud vil selv gripe inn,og bære deg til sitt rede.


Utallige ganger har jeg sagt:Kjære Gud hvor er du!
Jeg har trodd at han ikke hverken ser meg eller hører meg.
Her kommer det igjen.Jeg ønsker svar og hjelp NÅ.
Som tidligere sagt,så er det de gangene jeg har sagt at:
Kjære Gud gi meg tålmodighet,men la meg få det med engang.


Sannheten er at du ALLTID kan stole på at Gud er der for deg.
Hvis du leser:JOB 35 VERS 14 ser du det.
Han svikter deg ALDRI!!!!!
Hilsen til dere alle her fra Katthult.