Lederne forstod ikke spørsmålet.

En flokk menighets- og ungdomsledere hadde reist ut på landet for å be og søke fornyelse. De var innlosjert i et hus som lå vakkert til i et skogsområde. En pastor som var med som leder, ba dem om å spre seg rundt omkring i terrenget, slik at hver enkelt kunne være alene. De fikk også en oppgave. De skulle bruke en halv time til å tenke igjennom hva det vil si å være kristen, og så formulere svaret så godt de kunne når de kom tilbake. Pastoren ble både forbauset og bedrøvet over svarene. De var stort sett svevende og veldig uklare. Det virket som om alle disse lederne, som var dyktige på så mange måter, ikke hadde fått skikkelig tak i selve kjernen.

Nå er det med kristendom som med livet selv. Det går an å formulere seg på mange måter om en skal forklare seg. Selv har jeg møtt en formulering i Sal 116 som jeg synes sier det på en god måte: «Jeg får vandre for Herrens åsyn i de levendes land». Sagt med andre ord: «En kristen er et menneske som hver dag får lov å være sammen med Jesus.»

Vi lever i en tid hvor vennskapsevangelisering betyr mye. Den personlige samtalen betyr nok ofte mer enn vekkelsesmøtene. Folk kommer til tro på Kristus i den lille gruppen og når de får mulighet til å dyrke vennskap med kristne. Her ligger utfordringen til den forbausede og bedrøvede frikirkelige pastoren og til alle andre ledere som har et ansvar i å undervise. For nå er det store spørsmålet hvordan vi som kristne skal kunne møte den åndelige lengselen i vår tid. Det avgjørende er da at hver og en av oss kan gi klare svar på grunnleggende spørsmål. «Hva er det å være kristen?» og «Hvordan blir man kristen?» og dette: «Hva slags liv skal en kristen leve?» Gjør gjerne som lederne som hadde reist ut på landet for å søke fornyelse. Ta deg en halv time og tenk igjennom om du har svar på disse spørsmålene.

Salme 116 vers 5 til 9.