De farlige Kristne

Under en reise i Vietnam hørte jeg et vitnesbyrd fra en kristen som fortalte om et tidligere liv preget av rus, vold, familieoppløsning og mørkets gjerninger. Forunderlig nok opplevde han i denne tilstanden stort sett å få være i fred, selv om han var til stor byrde for familie og samfunn.

Preget av kommunismen hadde denne mannen ikke hørt evangeliet om Jesus. Men en dag fikk han lytte til budskapet om Ham som kan løse den bundne. Forkynneren var en evangelist som ikke kunne tie om hvem han trodde på, tross fengsling og trakassering.

Jesu livgivende ord førte til en radikal forandring i mannens liv. Sinnet ble forvandlet! Det ble en ny livsstil! Ekteskapet ble harmonisert, og han fikk en helt ny innstilling til medmenneskene. Det ble intet mindre enn en overgang fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud.

Dette måtte vel være noe som omgivelsene kunne glede seg over? Et liv under forbannelsen hadde jo blitt erstattet av velsignelse. Men nei, det var først nå at forfølgelsen satte inn. Han var blitt en ”farlig” mann, fordi han hadde blitt berørt av den ”farlige” boken.

Menneskelig sett er denne historien helt irrasjonell. Hva slags trussel skulle en enkel kristen, med ønske om å gjøre det gode, være overfor myndighetene?

Historien er på ingen måte enestående, verken i Vietnam eller i de mange land der kristendomsforfølgelsen er stor. Hva er forklaringen?

Jeg ser kun ett svar. Det står om Jesus i Joh 1,4-5: ”I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.” Ordspr 8,36 sier: ”Alle de som hater meg, elsker døden.” Kristendomsforfølgelsen og antisemittismen finner sin forklaring i at verden elsker mørket fremfor lyset. Når lyset skinner, åpenbares mørkets gjerninger, og da blir det konfrontasjon.

Det er min erfaring at blant de mest frimodige kristne i verden finner vi de mellom 100 og 200 millioner, som blir forfulgt for Jesu navns skyld. De lever i fare og trengsel, omgitt av mørke og nød, men de kan ikke tie om hva de har sett og hørt (jfr. Apg 4,20). Mørkets fyrste hater Jesus og det folk Han har vunnet ved sitt eget blod. Som følge av dette lyder det derfor i Ef 6,12: ”Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”
 
Av Eivind Flå,
informasjonsleder i Åpne Dører