Fri fra forbannelsen.

AV EDIN LØVÅS.

En forretningsmann som var alkoholiker, ringte til en pastor og ba om hjelp. De avtalte at pastoren skulle møte mannen utenfor forretningsbygget etter kontortid. Da han kom, ble han loset gjennom de tomme kontorene, og forretningsmannen var omhyggelig med å låse dørene etter dem. «Jeg er helt enkelt redd for at noen skal se at jeg søker hjelp,» sa han. Inne på mannens kontor ble vinflaskene tømt i vasken. Deretter falt de to på kne, og sammen ba de inderlig om frelse og hjelp for forretningsmannen slik at han kunne bli løst fra forbannelsen under alkoholmisbruket.

Tidlig neste morgen ringte forretningsmannen til pastoren. Han jublet i telefonen. Herren hadde ikke bare frelst hans sjel, men helbredet ham og tatt fra ham alkoholbegjæret. Mannen sluttet seg til menigheten der pastoren var ansatt, og menigheten sluttet opp om ham på en enestående måte. Han forble «tørrlagt» hele livet, gjorde en betydelig innsats i Guds rike og er nå berget for evigheten.

Det er ikke noen automatikk i en slik «behandling». For noen kan det dreie seg om en livslang kamp. Men uansett om et menneske sitter fast i det som bandt denne mannen eller i andre ting, for eksempel pengebegjær, maktsyke eller selvopptatthet, så har vi løfte om hjelp fra Gud. For «til frihet har Kristus frigjort oss», skriver Paulus. Og han fortsetter: «Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.»

Pastoren fortalte senere at han var engstelig da han første gangen gikk for å treffe denne alkoholikeren. Han var redd for at det senere skulle komme et tilbakefall og situasjonen dermed bli enda verre for mannen. Men han besluttet seg likevel for å møte ham. Hans oppgave var å be for ham, gi ham gode råd og sette ham i kontakt med sin menighet. Skulle det skje et under, var det Herrens sak. Og dette underet skjedde.

Galaterne 5 vers 1.