HYRDEN

Det sies at ”sauer er ålreite dyr” – men jeg må innrømme at det hadde vært fint

om Bibelen også kunne sammenlignet oss med en løve eller en gasselle av og til.

Det finnes jo arter som det er mer stas over enn disse krøllete,

lavbeinte dyra som ser på oss med det litt fårete blikket…

AV EGIL SVARTDAHL.
Hvorfor akkurat sauer? Det kan ikke være en tilfeldighet. Kanskje vi har flere felles trekk enn vi liker å tenke på?

Det første som slår oss er flokkmentaliteten. Sauer følger hverandre blindt, uansett hvor det bærer hen. Vi er kanskje ikke så selvstendige som vi liker å tro – vi heller?

Har du forresten tenkt på at sauer nærmest er forsvarsløse? Andre dyr kan være utstyrt med lange horn, skarpe tenner eller spisse brodder. Sauen stikker bare av. Vi mennesker møter også utfordringer i livet som er større enn de vi kan takle selv.

Det sies også at sauer er typiske vanedyr. At de kan holde seg på de samme plassene uansett hvor tørt og karrig det er. Jeg kjenner meg igjen. Dårlige vaner er vonde å vende, selv om de kan være ødeleggende.

Konklusjonen er klar: Sauer behøver hyrde. Bibelens David hadde vært hyrde i mange år, så han visste hva han gjorde da han skrev Salme 23:

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.

Jeg hører både takknemlighet og glede, trygghet og stolthet i Davids stemme når han beskriver Herren som sin hyrde. Han hadde sett så mange vanskjøttede sauer at han visste at hyrden var helt avgjørende for sauenes ve og vel.

Jesus bruker mange bilder som beskriver hans forhold til oss. Et av de vakreste er omtalen av seg selv som “Den gode hyrde.” Og det som kjennetegner den gode hyrde, er at han gir sitt liv for sauene, sier Jesus. Ikke bare - om nødvendig – ved å dø for dem, men ved å leve for dem…

“Herren er min hyrde…” – det ligger noe helt personlig i det uttrykket. Universets Skaper har ikke bare tenkt på solsystemenes plassering og planetenes baner, men han har personlig omsorg for hver enkelt av oss. Vi er ikke bare et tall i den store flokken, men vår gode hyrde kaller oss ved navn.