Vi priser oss lykkelige
AV EDIN LØVÅS.
Det høres overmodig og noe for høytidelig i formen: «Vi priser oss lykkelige.» Men slik formulerer Paulus seg i Romerbrevet.
Er det da ikke en overdrivelse? Lykkelige? Til og med skulle vi skryte av oss selv fordi vi er så lykkelige. Med så mange dårlige kristne, så mange nederlag, så mye synd som finnes og som ikke ennå er kommet for dagen? Noen av oss går iblant som i svime av bedrøvelse over elendigheten som blir avslørt. Og hva med oss selv? Vi vet jo, hver og en av oss, at det ofte ikke står så bra til som det kan synes.
Er vi da likevel lykkelige? Ja, visst er vi det. Men lykke betyr ikke i denne forbindelsen først og fremst gode følelser som strømmer fram inne i oss. Det betyr at vi er satt i en situasjon som er så god og har slike vidunderlig og herlige perspektiver, at vi bare av den grunn kan prise oss lykkelige.
Vi som er så gamle at vi har opplevd den siste verdenskrigen, vet hvordan det var da fiendens nederlag begynte å nærme seg. Vi glemte alle våre plager. Vi glemte både sult og kulde. Til og med frykten vek for en underlig, sprudlende humor. Vi fortalte vitser om fienden, Vi flirte og lo. Og inne i oss var det masser av glede. Vi priste oss lykkelige, fordi vi visste at befrielsen nærmet seg og diktatoren skulle falle.
Slik er det. Vi «er blitt rettferdige ved Kristi blod». Gjennom Kristus er vi også «frelst fra vreden». Og «vi priser oss lykkelige».
Hva med følelsene? Slipp dem løs! Gled deg i Herren! Gled deg i Herren alltid! Og kommer det dager som av en eller annen grunn slokner følelsen av fryd og glede, så vet du likevel at du kan prise deg lykkelig fordi du under alle forhold er Guds barn og har arvingens framtidsutsikter.
Er det da ikke en overdrivelse? Lykkelige? Til og med skulle vi skryte av oss selv fordi vi er så lykkelige. Med så mange dårlige kristne, så mange nederlag, så mye synd som finnes og som ikke ennå er kommet for dagen? Noen av oss går iblant som i svime av bedrøvelse over elendigheten som blir avslørt. Og hva med oss selv? Vi vet jo, hver og en av oss, at det ofte ikke står så bra til som det kan synes.
Er vi da likevel lykkelige? Ja, visst er vi det. Men lykke betyr ikke i denne forbindelsen først og fremst gode følelser som strømmer fram inne i oss. Det betyr at vi er satt i en situasjon som er så god og har slike vidunderlig og herlige perspektiver, at vi bare av den grunn kan prise oss lykkelige.
Vi som er så gamle at vi har opplevd den siste verdenskrigen, vet hvordan det var da fiendens nederlag begynte å nærme seg. Vi glemte alle våre plager. Vi glemte både sult og kulde. Til og med frykten vek for en underlig, sprudlende humor. Vi fortalte vitser om fienden, Vi flirte og lo. Og inne i oss var det masser av glede. Vi priste oss lykkelige, fordi vi visste at befrielsen nærmet seg og diktatoren skulle falle.
Slik er det. Vi «er blitt rettferdige ved Kristi blod». Gjennom Kristus er vi også «frelst fra vreden». Og «vi priser oss lykkelige».
Hva med følelsene? Slipp dem løs! Gled deg i Herren! Gled deg i Herren alltid! Og kommer det dager som av en eller annen grunn slokner følelsen av fryd og glede, så vet du likevel at du kan prise deg lykkelig fordi du under alle forhold er Guds barn og har arvingens framtidsutsikter.
Romerne 5 vers 9 til 11.
MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE
GUDS RIKE VELSIGNELSE HER FRA KATTHULT.
Ja,din blogg,Katthult,är verkligen "veien til glede fred og fryd"!!!Amen,Halleluja!!!
SvarSlettHur det än ser ut runt omkring en, Sorg,smärta och bedrövelser, så denna inre GLÄDJE, kan ingen taga ifrån oss. Mitt i allt elände, så är vi ändå glada, och tackar JESUS med FRÖJD och JUBEL, HALLELUJA!! tack för ett gott inlägg igen Jan. Herren välsigne dig.
SvarSlett