Oppmuntre hverandre

AV TONE DALHAUG

Jeg hørte et intervju med en amerikansk pastor for en tid tilbake. Han fortalte om en samtale han hadde hatt med en godt voksen dame som var så deprimert. Hun fortalte pastoren om alle problemene sine. Etter å ha hørt på henne vel og lenge fikk hun følgende svar: Gå hjem og bak noen kaker og rundstykker. Ta det med til gettoen og oppmuntr dem som bor der.

Damen ble både overrasket og sint av dette svaret. Hun dro irritert fra samtalen. Noen uker senere traff de tilfeldigvis på hverandre. Da var damen svært ivrig etter å fortelle pastoren siste nytt. ” Pastor, jeg gjorde som du sa og har fortsatt med å gjøre det. Vet du, jeg har ikke vært deprimert en dag etter dette”.

For ikke så lenge siden var det mange bekymringer som tårnet seg opp hos meg og jeg kjente tungsinnet kom. Jeg satt faktisk klar til å skrive noe om å oppmuntre, men orket ikke. Jeg er en oppmuntrer som person, men kjenner at det er svært vanskelig når jeg selv har det tungt. Jeg ble minnet om historien over og tenkte at nå må jeg teste det ut selv.

Jeg ba Gud vise meg noe jeg kunne gjøre, som en oppmuntring for noen andre. Da ble jeg minnet om en drøm jeg hadde hatt natten før. Jeg fikk det for meg at jeg skulle dele den med noen. Det ble til oppmuntring for flere. Morgenen etter ringte ei jeg ikke har hatt kontakt med på lenge. Hun trengte forbønn og lurte på om jeg hadde tid. Jeg la bort alt annet og vi hadde en fin stund sammen. Hun ble svært oppmuntret.

Mens jeg ble opptatt av å oppmuntre andre skjedde det noe med mine egne bekymringer. De bleknet litt. Det som så mørkt ut så lysere ut. Jeg begynte å tale ut positive ord om den konkrete situasjonen. Nå kjenner jeg at troen på en løsning har vokst seg sterkere og sterkere. Prøv selv, neste gang du har det tungt. Be Gud vise deg noen du kan oppmuntre.