Visdomsord og Nådegaver

Ikveld vil jeg ønske dere ei velsigna god natt
her fra Katthult med noen visdomsord,
og hele Første Korinterne 12.


DEN FARLIGE BLINDHET ER IKKE NÅR ØYNENE IKKE FUNGERER,
MEN DEN SOM FULLKOMMENT KAN SE OG IKKE REGISTRERER.
DEN FARLIGE DØVHET ER IKKE HVOR LYDENE IKKE HØRES,
MEN DEN SOM KAN FATTE HVER TONE UTEN AT HJERTET BERØRES.
DE FARLIGE KREFTER ER IKKE DE SOM LØFTER DE TYNGSTE STENER,
MEN DEN SOM GRIPER TIL MAKT OG ALDRI VIL VÆRE TJENER.
DEN FARLIGE SØVN ER IKKE NÅR LIVSDAGEN GÅR MOT KVELD,
MEN DEN SOM ALDRI LÆRTE AT GUD GA OSS FAKTISK ANSVARET SELV.

Tilgivelse

Hei og hå,og Guds fred til dere alle på denne Søndagen
her fra Katthult.


Jeg har vært inne på det med tilgivelse før,
men jeg blir så minna på og ta det opp igjen.


Det er så utrolig viktig at vi tilgir, for ellers stopper 
mange ting opp for oss.
Idag vil jeg hilse dere med denne Andakten,
som gjorde meg utrolig  godt idag.

Andakt av Tonje Haugeto Stang.

Det finnes en del ord i språket vårt som er vanskelig å si. "Høyesterettsjustitiarius" er et av de jeg virkelig har trøbbel med.

Det er både langt og innvikla. Heldigvis trenger jeg ikke si det så ofte. Men hver gang jeg skal si ferje eller feire... må jeg tenke meg om.

De fleste av oss har vel krøllet tunga gjennom reglene om Ibsens ripsbusker og andre buskevekster, også? Vrient.

Allikevel er ikke disse ordreglene det mest vanskelige, har jeg funnet ut. Det er noen uttrykk som volder meg mer besvær enn både ferjer og ripsbusker. Her kommer et av dem: "Unnskyld!" Det er vanskelig, det! "Kan du tilgi meg?" sitter enda lengre inne. Det er nok det vanskeligste for flere av oss. Det stopper seg liksom både i tanken og munnen. I sinnet mitt finnes det bremseklosser som vil hindre meg i å legge trykk på de vanskelige ordene: "Tilgi meg, det var min skyld..."

Alt som har med tilgivelse å gjøre, møter ekstrem motstand inni oss. Både å erkjenne at en trenger å bruke ordet, å si det ... og å gi tilgivelse til andre, om det er det det handler om. Først og fremst må vi ville det. Å be om tilgivelse er en ydmykende, men frigjørende viljesak. Det er en sunn øvelse å legge seg flat, og det er en viktig del av et godt fellesskap at mennesker er i stand til å erkjenne skyld og be om tilgivelse.

Å tilgi andre der urettferdigheten har rådd og vi har blitt dypt såra, er en enda mer krevende øvelse. Følelsene våre protesterer, og mange må gå en lang vei for å ta en ren viljesavgjørelse - og så får heller følelsene komme etterpå. Lenge etterpå, mange ganger.

Jesus er et forbilde for oss når det gjelder vilje til å si vanskelige ord... og vilje til å tilgi. Han var fullkommen, så han hadde aldri noe å be om tilgivelse for. Allikevel var han ikke redd for innta å den laveste posisjonen i møte med mennesker. Da han ble dømt til døden, må det ha skjedd etter verdens mest urettferdige rettegang. Men midt i den situsjonen sa han noe av det vanskeligste jeg tror noe menneske noen sinne har sagt; «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

For meg er det en umulig tanke at et menneske som har blitt så åpenbart urettferdig behandlet som Jesus den gangen han ble arrestert og dømt, skal være i stand til å tilgi. Men det gjorde han... Han viste oss en vei til frihet på to måter den dagen han hang på korset. For det første sier Bibelen at han bar våre synder; straffen for våre feiltrinn, gale handlinger og vår urettferdige behandling av mennesker tok han for oss den dagen. Det er konkret frihet i det. Og så viser han oss en side til ved denne friheten: Jesus døde som et fritt menneske ikke bare fordi han ble uskyldig dømt, men fordi han ikke valgte bitterheten: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Vanskelige, viktige ord..

Med denne Andakten,og Filipperne 4 vers 13,
 ønsker jeg dere alle en velsigna god kveld her fra Katthult. 

KAST ALL BEKYMRING PÅ HAM

Andakt av Willy Bråthen

Alle mennesker bærer på større eller mindre bekymringer.Vi møter de på livets vei og vi kommer ikke utenom dem.Det er som med tidevannet,det kommer og går.Det er ikke slik som noen tror,at vi som kristne skulle ha ”fribillett” gjennom livet,vi vil alltid møte på bekymringer om vi er kristne eller ikke.
En del mennesker tror at så fort man blir en kristen,forsvinner alle sorger og bekymringer av seg selv,men så er slett ikke tilfelle.Av og til kan man få enda mer å stri med etter at man er blitt en kristen.Så kan man kanskje lure på om det er så godt som mange sier å være en kristen.La meg først si at det er stor forskjell på å være en kristen  og en som ikke er det,selv om det ikke alltid kommer så klart til syne.Da tenker jeg på overskriften over andakten ”Kast all bekymring på ham,for han har omsorg for dere ”.
Som  kristen kan en få komme til Gud med alle problemer en måtte ha.En kan få legge dem fram for ham og be ham om hjelp.Før en blir en kristen kan en ikke vente hjelp av andre enn seg selv  og andre mennesker.Og vi vet hvor utilstrekkelig det kan være.Vi står da ofte så hjelpesløse i oss selv.Derfor er det godt å kunne regne med Jesus – når en er på hans side.
Vi får alltid lov å komme til Gud med hva som helst og når som helst.Han har ingen fast ”kontortid” slik at vi bare kan komme til bestemte tider.Han tar alltid imot oss.Dessuten er det godt å vite at ingen ting er forlite til å bringes frem for Gud.Det glemmer vi nok ofte.Vi tenker kanskje som så at det der er slik en bagatellmessig sak.Den skal jeg nok klare å ordne selv.
Sånn kan vi holde på i lange tider og forsøke om vi ikke kan få løsning på mye uten å blande Gud oppi det.Dersom vi så slett ikke greier å løse problemene  selv,ja da får vi heller gå til Gud med dem-liksom en siste utvei eller nødløsning.Men det er å snu saken på hodet.
Gud er ikke en slags siste tilflukt for de kristne.Han skal være den vi vender oss til aller først.Bibelen sier ”Søk først Guds rike ” Dersom vi legger alt som tynger oss fram for Gud i tillit,har han lovet å hjelpe oss.På den måten behøver vi ikke lenger å være redd for å møte vanskeligheter og prøvelser.Selv om de kan synes store og uløselige i menneskers øyne,er de ikke for vanskelig for Gud.
Kanskje ordner han ikke alt slik vi ønsker det,men likevel skjer alt til det beste for oss.Vi skal ikke be Gud om en  lett bør,men en sterk rygg.Ved Guds hjelp makter vi så å komme oss gjennom det som er tungt og vanskelig.
Er du i den situasjonen i dag at livet er vanskelig og bekymringene tunge å bære ? Er du på leting etter en som kan hjelpe deg av med det som tynger ? Da sier Jesus selv: ”Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder og jeg skal gi dere hvile”.Da er Jesus Kristus svaret.Han har virkelig omsorg for oss.Det gir han uttrykk for når han sier:”Han vil ikke etterlatte oss som farløse barn,men at han vil komme til oss med sin Ånd.
Jesus forlater oss aldri,og selv de minste problemene våre kjenner han og hjelper oss med.Men først må vi ta imot ham.Men da hjelper han oss gjennom alle bekymriner og farer.La oss gå til ham med alt som plager og tynger oss – hos Jesus er det hjelp å få.Han vil bære våre plager og bekymringer i vårt sted,for han har omsorg for oss.

Å bære på en annen

Hei alle sammen!!!

Ja,nå er det helg igjen,og her på Katthult sitter gamlingane

alene med hver sin blogg.

Alle barna våre er ute å farter,og da skal jeg love dere at det

blir stille her. Karl Ivar er jo hjemme da,og han rauter jo 

bare litt innimellom:) 
Idag har jeg selvfølgelig tenkt på det å oppmuntre hverandre,
og ta godt vare på hverandre igjen.
Hvis vi tenker oss litt om,så er tia vi har her nede ikke så 
veldig lang.Offda,den var vel litt negativ,men er det ikke
noe i det?
Når vi ser på ongane her på Katthult kan vi ikke forstå
hvor tia har blitt av.Vips,så har det gått 25 år.
HMMMM,kanskje derfor vi har funnet noen grå hår:) :) :)


Dagen idag har vært utrolig bra.Jeg har truffet 2 personer
som jeg syns er helt fantastiske,og jeg kjenner jeg blir glad når jeg 
tenker på de.De er en stor velsignelse i sitt nærmiljø, for de
møter alle mennesker med en kjærlighet og omsorg som man
sjelden ser i vårt overstressa samfunn idag.Jeg beundrer slike
fantastiske mennesker,og må Gud rikelig velsigne de med
alt godt!!! AMEN!!!!!!!
Min oppfordring igjen er derfor:
La oss møte hverandre med den samme kjærligheten og omsorgen 
som de jeg møtte idag gjør med sine medmennesker.
Som man lesker andre,skal man selv bli forfrisket
står det i Bibelen.
Dette og en Andakt av Tor Sigsaas på nedsia er min hilsen til dere her fra Katthult ikveld.
Må Gud rikelig velsigne dere alle med alt godt ifra Himmelen.
                                       AMEN
Å bære hverandre.

Å leve i fellesskap i menighet og samfunn er å bære hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen.

Teksten er hentet fra Mark. 12 vers 41 til 44.

Det ligger en hemmelighet gjemt i livet selv. Det er ved å gi av ditt liv, at livet blir større og mer intenst.

Det menneske som holder alt for seg selv og sine nærmeste, forblir et fattig menneske.

Vi har gjort den erfaring noen og enhver at når vi har stilt opp for en annen og hjulpet til, gitt av vår tid og krefter for å hjelpe en annen ut av en praktisk knipe, på en dugnad, eller – har sittet ned og gitt tid til å være sammen med en som trengte en hånd å holde i, noen som lyttet, som bare var der? ---. Nettopp da har vi kjent; dette er livet, -jeg lever.

Vi holder hverandres liv mellom våre hender.

Jeg har nå et lite øyeblikk manges liv i mellom mine hender. Jeg vet at et godt ord fra meg kan bli et lite løft for en som hører det jeg forteller, eller jeg vet og hvor skjørt livet er, at det motsatte godt også kan skje at et ord fra meg kan få liv til å rause sammen.

Det er et stort ansvar å holde hverandres liv i mellom hendene.

Alle har vi noen som er knyttet til oss slik at vi holder noe av livet deres mellom våre hender. Det er meningsfullt. Og alle mennesker skulle få oppleve livet slik. Det er ikke godt for noen å føle at de bare mottar hjelp. Men alle gir, ofte uten å vite det, av det gode til sitt medmenneske.

Men det er godt mulig å gi hjelp på en slik måte at den annen blir gjort liten, eller blir gjort til en som skylder deg noe.

Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to små mynter , verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: ” Sannelig, jeg sier dere: denne fattige enken har gitt mer enn andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.” (Markus 12).

Det var det hun hadde mellom hendene. Hun ga det videre for å hjelpe andre. Det var viktig for henne å gi, det handlet om hennes verdighet som menneske. Men hun satset på at det var noen andre som holdt hennes liv i mellom hendene. Slik er det å leve i fellesskap i menighet og samfunn. Vi bærer hverandre. Ingen er alene på jord, alle bærer vi på noen, og alle skal vi bæres av en annen.

Smerten og Gleden

Hei igjen,og Guds fred til dere alle igjen her fra Katthult.
Idag vil jeg dele en andakt av Nils Åge Aune med dere.


Den som har kjent smerten, får også den største gleden,
sier Nils Åge Aune i en morgenandakt.

Jeg er så heldig å være far til 5. Og jeg er dermed gift med ei som er mor til 5 barn. Men selv om jeg har vært med på 5 fødsler, så kommer jeg helst ikke med for bastante uttalelser om hva det vil si å føde. Det kan være risikosport, særlig når hun er til stede som har kjent på smerten! Og det er naturligvis også helt rett, - vi menn har ikke mange omkostninger med en fødsel, sammenlignet med hun som skal bære fram det nye livet.

Men det er likevel en stor opplevelse å være med på en fødsel, framfor alt å se det store stemningsskiftet som skjer. Smerten og sutene før fødselen blir avløst av lettelse og glede, som ved et trylleslag når barnet er kommet til. Selv om det er vanskelig å måle glede, har jeg hatt en fornemmelse av at det er mor som utstråler den største gleden over nykomlingen: Hun er den som har født i smerte. Den som har kjent smerten, får også den største gleden. Det er nesten som en naturlov.

Jesus, som også var mann, bruker dette fødselsbildet i ordet for dagen i dag. Han snakker med disiplene sine om at de snart skal skilles fra hverandre. ”Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere (Johannes 16 vers 20-23).”

Jesus gjør dem for det første oppmerksom på at det er den som kjenner smerten som også er best i stand til å kjenne gleden når den kommer. For det andre: Gleden kan finnes der en ikke regnet med det.

Det opplevde disiplene senere, på pinsedag. Da kunne de igjen fornemme Mesterens nærvær, selv om ikke alt var som før.De fikk oppleve en glede de ikke hadde forutsett.

Kanskje går du denne dagen i møte med en smerte som er tung å bære på. Jeg skal vokte meg vel for å komme med lettvinte løsninger på det. Men la oss minne hverandre om Jesu ord denne dagen: Det er den som har kjent dyp smerte som har de beste mulighetene til å kjenne den dypeste gleden, når den kommer.

La oss også se hva som står i Johannes 16 og vers 33 også:

DETTE HAR JEG TALT TIL DERE FOR AT DERE SKAL HA FRED I MEG,

I VERDEN HAR DERE TRENGSEL,MEN VÆR FRIMODIGE,

JEG HAR OVERVUNNET VERDEN SIER JESUS.

Ja,Jesus har overvunnet verden,og han er med oss hele døgnet.Han går tilogmed i forbønn for oss hele døgnet.La oss gå til Romerne 8 fra vers 24 til vers 28,å se hva det står der.Dette fyller oss med glede kjære venner.

FOR I HÅPET ER VI FRELST,MEN ET HÅP SOM EN KAN SE,ER IKKE LENGER NOE HÅP.HVORFOR SKULLE EN HÅPE PÅ DET EN ALLEREDE SER?

MEN DERSOM VI HÅPER PÅ DET VI IKKE SER,DA LENGTER VI ETTER DET MED TÅLMODIGHET.

OG HER KOMMER OGSÅ ÅNDEN OSS TIL HJELP I VÅR SKRØPELIGHET,FOR VI VET IKKE HVA VI SKAL BE OM SLIK VI BURDE DET.MEN ÅNDEN SELV GÅR I FORBØNN FOR OSS MED SUKK SOM IKKE  ROMMES I ORD.

OG HAN SOM GRANSKER HJERTENE VET HVA ÅNDEN TRAKTER ETTER,FOR DET ER ETTER GUDS VILJE HAN GÅR I FORBØNN FOR DE HELLIGE.

FOR VI VET AT ALLE TING SAMVIRKER TIL GODE FOR DEM SOM ELSKER GUD,DEM SOM ETTER HANS RÅD ER KALT. 

Vi kan jo ikke si noe annet enn at vi er superheldige.Tenk at Jesus går i forbønn for oss hele døgnet. TAKK KJÆRE JESUS!!!!

Så til deg som har opplevd mye smerte i ditt liv vil jeg si:Du sitter med erfaringer som ingen kan lære på noen skole,og som du bedre enn noen annen kan bruke til å hjelpe andre med.Bruk dine erfaringer,og du vil få oppleve at Gud vender alt det som har vært vondt om til å bli en velsignelse,både for deg selv og andre.

Ta også med deg et av Guds løfter fra Jesaja 41 vers 13.

FOR JEG ER HERREN DIN GUD,SOM HOLDER DEG FAST VED DIN HØYRE HÅND,OG SOM SIER TIL DEG,FRYKT IKKE,JEG HJELPER DEG.  

                                    AMEN

Frelsens Kilder

Hei igjen alle sammen.
Må bare sende dere en siste hilsen ikveld som dere kan ta
med dere inn i natten,og den hilsen står i,
Jesaja 12 vers 2 og 3.


SE,GUD ER MIN FRELSE!
JEG FRYKTER IKKE,
FOR HERREN ER MIN STYRKE OG LOVSANG.
HAN BLE MEG TIL FRELSE.
DERE SKAL ØSE VANN MED GLEDE
FRA FRELSENS KILDER.
                      AMEN!!!!!!!!
               GUD ER GOD!!!!!!!!


Da ønsker jeg dere igjen ei velsigna god natt her fra Katthult.
                                   

Hat og Baktalelser

Alle som engang har opplevd å bli hatet eller baktalt av et menneske,
eller en gruppe mennesker,og som har fått sitt navn dratt ned i søla,
vet hvilke dype sår det setter.


Når det gjelder hat,kan vi godt si at hat dreper,for hat er rett og slett psykisk mord.
Løgn og baktalelser kan ha en så ødeleggende virkning på et menneske,
at det kan gjøre det sykt.Det kjennes som om hele verden raser sammen,
og tilslutt er du så tappet av krefter at du har lyst til og gi opp.


Kilden til hat er svært ofte misunnelse eller sjalusi,og hvis et menneske
er fylt av hat til noen,hjelper det ikke å påvise at hans påstander er baktalelse
og blank løgn.Ingenting vil overbevise ham om at han tar feil.
Tvert imot blir hatet enda større når han konfronteres med sannheten.


Vi kan jo spørre oss om hvordan iallverden vi skal klare å tåle alt dette,
 for det å bli utsatt for slikt er vel en av de tyngste former for lidelser.
Det finnes mennesker som tappert kan bære mange slags lidelser,
men vanære kan de ikke tåle.


Tenker på hva Jesus sier om det.
Gled og fryd dere, for stor er den lønnen dere har i Himmelen sier han.Lukas 6 vers 23.
Det er ikke enkelt.


Nei,det er jammen ikke enkelt å stå i en slik kamp.
Jeg har opplevd det,og jeg har ikke ord for hvor vondt det var,
og i tillegg var det fra mennesker jeg hadde hatt tillit til i mange mange år.


Når jeg er ute å kjører,og jeg møter de,kjenner jeg jo enda et vondt stikk i maven,
for jeg syns jo at det er så trist at det skal være slik.
Jeg prøvde tilogmed å prate med de engang,men det nyttet ikke.


Det jeg gjorde,og fortsatt gjør er å be for disse stakkars menneskene.
Jeg vet at de sliter veldig med mange forsjellige ting,så det er jo fryktelig synd på de.


Jeg husker min første bønn for disse menneskene:
Kjære Jesus,du vet at jeg egentelig ikke mener dette,
men jeg ber deg om at du skal velsigne de. Amen.
Jeg kjente et sinne inni meg som var skremmende sterkt,
så jeg ropte til Jesus om at han måtte ta det vekk.


Jesus har tatt sinne mitt vekk,og idag kjenner jeg faktisk bare nød
 for disse menneskene, og hver kveld ber jeg for de med glede i hjertet.
Jeg er også overbevist om at en dag blir alt bra igjen også. AMEN!!! 


Så til deg som har opplevd dette,eller er midt oppi det,
begynn å be for de,og du skal se at du en dag kjenner det samme som jeg gjør,
en veldig nød istedenfor et fryktelig sinne.
Det funker, det kan jeg garantere,og Jesus hjelper deg.
Bønnens makt er så utrolig stor,og ingenting er umulig for Gud.
                               
Hilsen med Guds rike velsignelse her fra Katthult.
Hilser deg med: 5 Mosebok 31 vers 8 også.
Et vidunderlig vers,og der står det:


HERREN,HAN SOM DRAR FORAN DEG,
HAN SKAL VÆRE MED DEG,
HAN SKAL IKKE SLIPPE DEG,
OG IKKE FORLATE DEG,
DU SKAL IKKE FRYKTE,
OG IKKE VÆRE MØTLØS.
                      AMEN.

Husker vi å takke?

Hei igjen alle sammen.


Idag har timene gått så fort at jeg skjønner ikke hvor de har blitt av.
Det har vært full fart fra morran til kveld,
så ikveld blir det tidlig kvelden her på Katthult.
Men, før det skjer, vil jeg gjerne hilse dere alle med en Andakt av Siv Limstrand.

”Husk nå å takke!”
Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har sendt unga ut døra med den formaninga. Husk å takke for at du blei invitert, og for at du fikk komme, og takk så for deg når du går – og for hyggelig selskap. Takk når noen gir deg noe. Takk når noen gjør deg en tjeneste. Rekka en endeløs for ei som skal oppdra.

Jeg tenker vel at vi får det ganske så i ryggmargen etter hvert: vi takker for det vi får; gaver, oppmerksomhet, hjelp.
Men hvor ofte takker vi for andre mennesker? For fellesskap? For at andre fins?
Vi takker gjerne og naturlig for det folk gir, men ikke for at de fins. Det minner Paulus oss om i dagens vers fra det første brevet til Tessalonikerne: ”Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner”.

Jeg tenker at det nettopp slik vi blir et ”vi”. Ved å takke for hverandre, gjør vi plass for hverandre, for de vi er. Hver enkelt av oss blir gitt plass og får gi inn i fellesskapet ved å være nettopp de vi er. Da er det ikke noe ”kom som du er og bli som oss”. Men det er kom som du er, og bli stadig mer deg sjøl, den du skal være, i dette fellesskapet.

For dette er ikke et hvilket som helst fellesskap. For sjøl om det er hvem som helst av oss, så er fellesskapet Paulus takker for, båret av tro, håp og kjærlighet. Eller mer presist: de er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut håp til vår Herre Jesus Kristus. Dette kjennetegner dem og gir fellesskapet retning og uendelige muligheter til å gjøre en forskjell i hverandres liv og i verden. Det er det grunn til å takke for!

Det er grunn til å synge ut vår takk til den Gud som har gitt oss til hverandre for at vi skal være virksomme i tro og arbeide i kjærlighet og holde ut i håp. Det er godt at vi er mange om det prosjektet, og det er det også grunn til å takke for!
Så er det også slik at det er en kamp å holde våre fellesskap åpne og inkluderende på en slik måte at det faktisk er rom for det den enkelte har å by inn. For det er ikke sjølsagt at det er sånn. Vi kan tenke det, ønske det, ville det – men gjøre det, er utfordrende. Jeg tenker det går an å starte med takken, for mangfold, for forskjellighet, for ulikhet. Det er nemlig oppdragende å takke, i den forstand at det minner oss på noe vi ønsker å holde for viktig. Da er vi et stykke på vei til å virkeliggjøre, er vi ikke? 

Ei velsigna god natt ønsker jeg dere alle her fra Katthult,

å ta med dere Job 36 vers 15 og 16 inn i natten.

Å være en neste for våre medmennesker

Når vi er en tur i byen,å ser en uteligger ligge å sove på en benk,
hvordan reagerer vi? Våger vi å gå bort til han,å gi han litt omsorg?


Det er vel desverre slik at vi som regel kaster et blikk på
den stakkars mannen, for så å farte videre.
Har vi blitt likegyldige? Nei, jeg tror ikke det,men vi har vel blitt så vane med 
å se elendighet på tv,at vi ikke reagerer slik vi burde mer.
Var det en dum unskyldning tro?? Tror nok det var det.

Vi skal ikke la hele verdens fattigdom og elendighet gjøre oss likegyldige. Det kreves av oss at vi deler,at vi ser, hører og handler. Det kalles Hellig uro. Det er den uroen som gjør oss til en neste for våre medmennesker.

Jeg har begynt å skifte kanal også. Når bildene på skjermen blir for sterke, og klumpen i halsen blir for stor, så zapper jeg vilt og hemningsløst mellom forskjellige kanaler,fordi jeg ikke orker å se på all elendigheten de viser.

Da flyene raste inn i Twin Tower den 11. september for fem år siden satt jeg ikke ved skjermen å så det gang på gang. En gang var nok å bære. Jeg klarte ikke se grusomheten i det og lidelsene som følge av det.

Det var min bekjennelse.

Jeg tror ikke den er så fryktelig ulik mange andre sin. Mange av oss liker Jesu egne ord. Det får en hvis tyngde når ordene kommer fra Jesu egen munn. En troverdighet jeg merker jeg trenger.

Hans ord til trøst. Hans ord til oppreisning. Nå står jeg her med Hans ord til selvransakelse. Denne gangen dreier det seg om den barmhjertige samaritan i Lukasevangeliet kap. 10.

En historie Jesus brukte til å forklare hvem som er vår neste, og hvordan jeg kan vise meg som en neste for mine medmennesker.

Historien er så godt kjent at den kjennes selvfølgelig. Du skal hjelpe de som ligger nede. Også de som i utgangspunktet er dine fiender. Den barmhjertige samaritanen forbandt sår og hjalp den skadde til et sted der han kunne få pleie. Gå du og gjør som han!

Lever jeg dette budskapet? Om kjærlighet og rettferdighet for alle.

Hvis jeg tror det budskapet jeg hører, hvilke konsekvenser får det for meg?

Har vi mistet troen på oss selv? Har vi mistet troen på hverandre og nesten? At vi er i stand til å gjøre godt.At vi kan klare å skape mer en lidelse og grusomhet for oss selv og hverandre.

Jesus har sagt at det en av oss gjør mot en av de minste - det gjør vi mot han.

Det betyr at hvis vi mister troen på oss selv og hverandre så mister vi troen på han og hva han kan bruke oss til. Og det er ikke sånn at vi ikke rår over fattigdom og nød. Det er ikke sånn at en ikke er nok til å gjøre noe. Det trengs KUN EN til å gjøre EN god gjerning. En barmhjertig samaritan hjalp en stakkar i veikanten.

Vi lever godt på Guds nåde. Og den skal vi aldri bli trøtte av å løfte frem for hverandre.

Samtidig skal vi ikke glemme å hjelpe og motivere hverandre til å åpne hendene og hjertene og hjelpe.

Vi skal ikke la hele verdens fattigdom og elendighet gjøre oss likegyldige. For det kreves ikke av deg at du skal bære den fordi du er rik.

Men det kreves av deg at du deler. At du ser, hører og handler. Det kalles Hellig uro. Det er den uroen som gjør deg til en neste for dine medmennesker.

Nøden fins faktisk rett på utsia døra vår,så la oss prøve å hjelpe de vi møter på vår vei som har det vondt med kjærlighet og omsorg.Vi kan jo ta steget og gå bort til den stakkaren som ligger ute neste gang vi er en tur i byen.Jeg garanterer deg at du får en venn for livet.Jeg har selv opplevd det,og det ble en stor velsignelse.La oss alle gi litt av oss selv til de som har det vondt. AMEN!!!

Med dette og Jesaja 41 vers 13 ønsker jeg igjen dere alle ei velsigna god natt her fra Katthult.   

Dårlig selvtillit

Hei igjen alle sammen,og Guds fred til dere alle.
Har hatt dette inlegget inne en gang før,men kjenner så for 
å legge det ut igjen.Det er så mange der ute som sliter,så jeg 
vil oppfordre alle til og be for disse stakkars menneskene.


Dårlig selvtillit ja,det er så vondt at det finnes ikke ord 
som dekker det,og hvorfor får man det?
Ja,det kan det være flere grunner til.


I mange mange år slet jeg med en utrolig dårlig selvtillit.
Det hadde seg slik at det var alltid noen som sa,
hva jeg skulle gjøre,
når jeg skulle gjøre det,
hvordan jeg skulle gjøre det,
og når jeg hadde gjort det,ja da sa de som regel,
jeg mener ikke å være slem,men sånn ville nok aldri jeg gjort det,
kanskje du heller skulle gjort sånn.Det som også var fryktelig vondt,
var at de fleste av disse menneskene var Kristne.Jeg ventet rett og 
slett ikke dette fra de,for de pratet jo alltid så varmt om hvor viktig
det var og oppmuntre hverandre på møtene.


Er det noen som kjenner igjen dette?Ja,det tror jeg helt sikkert.


Etterhvert våget jeg rett og slett ikke gjøre noe som helst,
og hadde jeg gjort noe,ja da måtte jeg alltid ha en bekreftelse på at det var bra nok.
Jeg var rett og slett livredd for å gjøre feil.
Hele mitt selvbilde ble også knust pga dette.


Det var jo også slik at man aldri hørte noe fra noen,
men når de trengte hjelp til noe,ja da tok de kontakt,
og den jeg var mest sint på,ja det var meg selv,
for at jeg ikke våget å si nei.


Når jeg idag tenker tilbake på de som sa dette,
syns jeg bare synd på de.Sannheten er jo at de 
hadde dårlig selvbilde selv,og måtte hele tia
vise andre at de kunne noe.


Så begynte jeg å be for de,og jeg merket
faktisk ganske fort en forandring hos disse menneskene. 
En dag løste Jesus meg fra alt,og jeg kan ikke få takket ham nok.
Ingenting er umulig for ham.INGENTING.


Så kjære venn som sliter med dette,begynn å be 
for de som hele tia skal styre dere,og begynn å takk Jesus
for at han HAR løst deg fra alt det vonde.


Jesus sier selv i sitt ord at:
Når dere ber deres bønner,så tro at dere har fått det,
og det skal bli dere gitt. Markus 11 vers 24.


Mat deg også med tanken på at de som holder på slik sliter selv,og du begynner til slutt
å syns veldig synd på de.
Når du ber for de,skjer det ikke bare noe med de du ber for,
men deg selv også.
Du vil til sist få oppleve en fantastisk seier.


Så neste gang noen spør deg om hjelp,og du ikke har lyst,
så tar du skikkelig sats å sier:
Jeg beklager,men det har jeg ikke anledning til akkurat nå.
Da skal du se at det forandrer seg.
Stå på kjære venn,dette greier du.Jeg skal be for deg.
                               


Ja,dette var litt av det jeg selv har opplevd,og jeg ber
i Jesu Navn om at det kan være til hjelp for noen.AMEN!!!


Hilsen med Guds rike velsignelse her fra Katthult.

Karl Ivar

Hei alle sammen.


Ja,idag er det Mandag,og ei ny uke har startet.
For oss startet den vanvittig tidlig idag.
Vi våknet i 5 tia av rautinga til Karl Ivar,og han ga seg ikke.
Jeg åpnet soveromsdøra,og der lå han lett henslengt
å titta på meg med det eneste øyet han har.

Han gjorde selvfølgelig ingen tegn til at han skulle ut,
så jeg sa,KATTEFILLE,og gikk tilbake i senga igjen.
Jeg hadde ikke før lagt meg,så begynte han å raute igjen.
Helt ærlig,så kjente jeg det koka i sikkringsboksen.
Jeg sto opp,gikk med raske skritt ut på loftstua,
tok tak i kattefilla,og gikk ned å slapp han ut.


Nøyaktig 7 min.senere rauta han igjen.Da skulle 
han selvfølgelig inn i varmen igjen.
Kjære Gud,gi meg tålmodighet,
men vær så snill og la meg få den med en gang sa jeg surt.
                              
Nå har jeg våkna,temperaturen i sikkringsboksen min 
har gått ned,og jeg ser med litt andre øyne på
Karl Ivar der han ligger å sover på teppet sitt 
på sofan.
Stakkar,der ligger den gamle katten på over 17 år,
med ei tann og et øye som om ingentig har hendt.
Og når han våkner igjen,kommer han opp i fanget
å maler fornøyd når jeg klør han bak øret.


Var jeg gretten på morran idag tro?
Jeg bryter sammen og tilstår.JA DET VAR JEG!!!
Stakkar Karl Ivar,det var han som fikk høre det idag.
For å være ærlig,kjenner jeg den dårlige samvittigheten,
så tilgi meg Karl Ivar.
                                        
Igår var det frost,men idag regner det på Forsand.
Jeg pleier alltid si at her på Forsand har vi 3 årstider
på et døgn,og det er ikke tull engang.
Det er utrolig mye nedbør her på Forsand,
men det har jo sin sjarm det også da.


Nå skal Solstråla mi og jeg ut å plante løker,
så til våren blir det flott i blomster beddene
våre her på Katthult.
Vi har så utrolig mye å takke Gud for,
og mange ganger glemmer vi de små tingene 
i hverdagen.La oss alle prøve å se de,
og takke vår kjære Frelser for de også.



Idag vil Karl Ivar og jeg gjerne hilse dere med 2 vers
ifra Mosebøkene,og med de ønsker vi dere alle
en velsigna god dag her fra Katthult.
Her kommer versene.
5 MOSEBOK 28 VERS 11 OG 12.
                      

Takk kjære Jesus

Ja,nå må jeg takke Jesus,for ikveld har jeg passert
1000 besøkende på bloggen min.
Jeg startet 3 Oktober,så det er jo fantastisk.
Jeg håper,og jeg ber i Jesu Navn om at det
jeg skriver kan bli til velsignelse for mine medmennesker.
                              AMEN!!!
Ingenting i verden gjør så godt som når man klarer 
å glede og oppmuntre sine medmennesker.
Som man lesker andre,skal man selv bli forfrisket står det i Bibelen.
                                        
Som en siste hilsen denne Søndagskvelden,
vil jeg hilse dere med dette.


               HIMMELSTIGEN.

1.
       Mamma, kom skynd deg hit, mamma
       Og hør hva jeg drømte i natt.
       Jeg drømte en stige var oppreist
       fra jord til himlen den rakk.
2.
       Og rundt om den svevet der engler,
       de sikkert nok støttet den,
       for stigen stod fast og sikkert
       og svaiet slett ikke det grann.
3.
       Og oppad den lange stige,
       Der stadig en strøm det var
       av barn, kvinner, menn og tenk alle 
       et annet menneske bar. 
 4.
       Å mamma, hvor rart det var, mamma,
       En gammel mann bar en ung.
       En syk gammel kone sin datter,
       hvor det måtte være tungt!
5.
       Men det rareste av alle ting, mamma
       Var en gutt, knapt så stor som jeg.
       Tenk han bar en voksen dame
       Likeså stor som deg!
6 
       Og alle gikk helt opp til himlen,
       La byrdene for Jesus frem.
       Og Jesus tok nok imot alle,
       For ingen ble båret ned igjen.
7.
       Å mamma, jeg synes det var rart, du,
       Sto bare og undret meg.
       Da plutselig seg nærmet en engel
       og vennlig han bøyde seg:
8.
       Si ønsker du, lille vennen min
       å vite hva der du ser?
       Det er bønnens himmelstige
       Den vandrer du hver gang du ber.
   
9. 
       Og således hver gang du ber 
       For mor og far, den du har kjær
       Du opp til vår far i himlen
       Ja, helt i hans armer dem bær!
10.
       Tro så ikke du intet kan gjøre
       Fordi du er liten, min venn.
       Du mange kan bringe til Jesus         
       Når bare du ber for dem!

Ei velsigna god natt ønsker jeg dere alle her fra Katthult,

og tusen takk igjen til  alle dere som besøker bloggen min.

Oppfordrer igjen til og legge igjen en hilsen.

Det hadde vært kjempekoselig,

og er det noe dere syns jeg bør rette på,

blir jeg veldig glad hvis dere sier ifra.

Ta også med dere Filipperne 4 vers 13 inn i natten:

ALT MAKTER VI I HAM SOM GJØR OSS STERK.

Dette flotte bilde må jeg også legge ved.

                             

Åndens sverd

Hei og Guds fred til alle her fra Katthult.
Idag har det vært en strålende dag her på Forsand.Ikke ei sky har 
det vært på Himmelen.Fantastisk.
Et hyggelig besøk har vi hatt idag også,så da ble det kaffe og nystekte vaffler her.
                                                
                                            Idag vil jeg hilse dere med:

Noe å tenke på i dag

Mot makter og myndigheter For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Efeserne 6 vers 12 Enkelte dager synes å være helt umulige, vi har det bånn, og skjønner ikke helt hvorfor. Ordet: hvorfor Gud, har nok blitt sukket opp til Himmelens Herre gjennom alle tider. Mesteparten av de leie dagene med tunge destruktive tanker kan vi takke negativen ( den onde ) for. Den onde ønsker nemlig å ta knekken på alle oss som er Guds barn. Det finnes ingen grenser for hva han prøver seg på. Som oftest går vi i den fella at vi ikke er klar over hva han driver på med. Fordi vi ikke lyser rundt oss med Guds ord som er en lykt for vår fot snubler vi og faller. Gud har gitt oss en utrolig kraftig lykt som vi kan avsløre det den onde holder på med. En med uærlige hensikter vil alltid forsøke å komme seg unna når han får en kraftig lyskaster på seg. Slik er det med den onde også, når han blir avslørt, da stikker han av. Siden vi har ondskapens åndehær etter oss er det bare Guds ord som kan beskytte oss mot disse destruktive kreftene. Se hva Bibelen sier til oss:Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Salme 119 vers 105Vi har bare et våpen å forsvare oss med, nemlig vår tro. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd som er Guds ord. Efeserne 6 vers 16 - 17 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød!» Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød.»Lukas 4 vers 3 Når Jesus ble fristet av den onde så brukte han Åndens sverd, Guds ord til å forsvare seg med og det holdt. Hver gang den onde kom med et argument,så kvitterte Jesus tilbake med et ord fra Bibelen. Han sa: Det står skrevet. Etter en stund ga den onde opp. Bruk Åndens sverd du også, så skal du få seier. Da vil den onde gi opp. Sannheten er at han vet at han har tapt. Vår bønn i dag:Takk Jesus at du viser meg hvordan jeg kan bli glad igjen. Vil du være lyset mitt Jesus, slik at jeg ser hvor jeg går. I Salme 119 vers 32 står det: DINE BUDS VEI VIL JEG LØPE;FOR DU FRIR MITT HJERTE FRA ANGST.AMEN!!! En fortsatt velsigna god Søndag ønskes dere alle her fra Katthult.