TID TIL Å LYTTE?

JA,HVOR GODT ER DET IKKE NÅR 
NOEN TAR SEG TID TIL Å LYTTE NÅR MAN IKKE HAR DET SÅ GREIT.


MEN,ER VI FLINKE NOK TIL Å LYTTE NÅR VI MØTER EN PERSON SOM 
IKKE HAR DET SÅ GREIT,
ELLER ER DET SLIK AT VI TØMMER EN MASSE GODE RÅD UT AV OSS,
FOR OG BLI FORT FERDIG?
ELLER SIER VI,
DET VAR JO TRIST Å HØRE,JEG SKAL HUSKE DEG I BØNN JEG,
OG SÅ GÅR VI VIDERE.
JA,DET ER NOK DESVERRE SLIK MANGE GANGER,
OG DEN SOM HAR DET VONDT FÅR DET BARE ENDA VÆRRE.


JEG HAR SELV OPPLEVD DETTE,
OG DET ER HELT FORFERDELIG +
AT MAN SITTER IGJEN MED ET INNTRYKK AV AT DEN DU
VIL BETRO DEG TIL EGENTELIG IKKE BRYR SEG I DET HELE TATT.


MIN OPPFORDRING IDAG ER,
LA OSS TA DEN TIA SOM TRENGS TIL Å LYTTE TIL DEN SOM HAR DET VONDT.
DA VIL VI FÅ OPPLEVE AT DET BLIR TIL EN STOR VELSIGNELSE
FOR DEN SOM HAR DET VONDT OG OSS SELV,
OG VI VIL I TILLEGG FÅ EN GOD VENN.

Om det å lytte Hvis jeg ber deg om å lytte til meg og du begynner å gi råd, så har du ikke gjort det jeg ba deg om.

Hvis jeg ber deg om å lytte til meg og du begynner å fortelle meg hvorfor jeg ikke skulle føle det på den måten, da tramper du på mine følelser.

Hvis jeg ber deg om å lytte til meg og du føler at du må gjøre noe for å løse mitt problem, da har du feiltolket meg, så rart det enn kan høres ut.

Hør etter! Alt jeg ba om var at du lyttet, ikke snakket eller gjorde noe, bare lyttet til meg.

Jeg kan klare meg selv. Jeg er ikke hjelpeløs. Kanskje motløs og usikker, men ikke hjelpeløs.

Når du gjør noe for meg som jeg kan og trenger gjøre selv, forsterker du min frykt og svakhet.

Men hvis du aksepterer det enkle faktum at jeg føler det jeg føler, samme hvor ufornuftig det er,

trenger jeg ikke bruke tid på å forsøke å overbevise deg,

men heller konsentrere meg om å forstå hva som ligger bak disse tilsynelatende ufornuftige følelsene.

Og når det er klart, er også svarene tydelige, og jeg trenger ikke råd.

Følelser har mening og er akseptable når vi forstår hva som ligger bak dem.

De som bryr seg såpass at de lytter, forteller at de har tro for at du kan finne ut av saken selv.

Så, vær så snill og lytt og bare hør på meg. Og hvis du ønsker å si noe, så vent en stund til det blir din tur, så skal jeg lytte til deg.

MED DETTE OG
ANDRE KORINTERNE 1 VERS 2-3-4 OG 5
ØNSKER JEG DERE ALLE
EN VELSIGNA GOD DAG HER FRA KATTHULT!!!

Har lyst til å dele en Andakt av Asbjørn Kvalbein med dere også.
Den gjorde meg så utrolig godt idag.

Skjønner vi hva som har virkelig verdi? I sin tid var han eier av verdens mest innflytelsesrike avis. Han het William Randolph Hearst og var naturligvis en rik og mektig mann. Han samlet også på kunst. Maleriet og perlen Av Asbjørn Kvalbein Det som interesserte ham spesielt, var vakre malerier. En dag så Hearst et bilde av et utsøkt kunstverk. Han bestemte seg for at han måtte bare ha det i den personlige samlingen sin. Han ba en av medarbeiderne sine å finne ut hvor kunstverket var å finne, og så kjøpe det, samme hva det kostet. Medarbeideren brukte flere uker på å reise, skrive brev og ta telefoner for å finne ut om bildet. Til slutt ble det funnet i et stort varemagasin på den andre siden av byen der Hearst utga avisen sin. Hearst var full av forventninger da medarbeideren hans tok ham med til det store kjøpesenteret der maleriet var utstilt. Da de kom til den store kunsthandelen i kjøpesenteret, ble Hearst plutselig forvirret. «Er det her maleriet er å finne?» spurte han forbauset. «Ja,» svarte medarbeideren. «Er det noe galt?» «Vel, jeg eier allerede dette varemagasinet og alt som er her!» sa Hearst. «Dette maleriet har vært mitt hele tiden!» Det går an å bruke hele livet på å lete etter noe spesielt som en har drømt om. Noen tenker at oppnår jeg bare det eller det, blir jeg tilfreds og lykkelig. Men alt de trenger å gjøre, er å sjekke hva de allerede har. Gud har gitt deg dyrebare gaver som er dine, bare du oppdager dem og tar imot dem. Den mest verdifulle gaven er å eie et forhold til Jesus Kristus. Bibelen skriver om «Kristi uransakelige rikdom». Det betyr at den åndelige rikdommen vi har i Kristus, ikke kan granskes ferdig fullstendig. Vi vil stadig finne nye aspekter og hemmeligheter. Det blir som en gruve, der en kan fortsette å krafse ut malm gjennom mange år, og nye rikdommer blir oppdaget. Et annet ord som knyttes til denne rikdommen i Kristus, er ufattelig. Det er på en måte ikke plass i vårt lille hode til alt som det er å oppdage. Det var en gang en handelsmann som hadde spesialisert seg på vakre perler. Han reiste omkring, spurte seg fram og kjøpte og solgte. En dag fant han den vakreste perlen han noen gang hadde sett. Den var ikke bare vakker, men også kostbar. En så fin og sjelden perle ville naturligvis bare øke i verdi, så han regnet den som en sikker investering. Han fikk ha den på hånden noen dager. Og så dro han hjem og solgte alt han eide – hus og innbo og alt. Med pengene kjøpte han den vakre perlen, og dermed satt han igjen med den og ikke noe annet av verdi. Det var Mesteren fra Galilea som fortalte denne lignelsen om hvor verdifullt det er å høre til i Guds evige rike. Den som oppdager denne rikdommen, er villig til å selge alt han har i bytte med dette ene verdifulle. Men da har en til gjengjeld fått en rikdom som er både ufattelig og uransakelig. Hearst eide kunstskatten allerede. Perlehandleren ofret alt for å få perlen. Alt blir smått i forhold til det største.