Dette har jeg aldri hørt før.

Hebreerne 3 vers 13

To elektrikere jobbet i et nytt hus. De arbeidet så fort de kunne for å spare byggherren for unødvendige utgifter. Samtidig la de vinn på å gjøre tingene så fint de kunne. Hull ble boret, ledninger strukket og kontakter satt opp på den aller beste måten.

Da de var ferdige, takket byggherren dem hjertelig. Og da de var ute av huset, gikk han til telefonen og ringte til firmaet de kom fra. Han fikk tak i sjefen og fortalte ham hvor fornøyd han var med karenes arbeid. Det ble helt stille i den andre enden av tråden. Til slutt kom det: «Nå har jeg drevet dette firmaet i et langt liv, men det er første gang noen har ringt opp for å skryte. Jeg får bare høre klager og mas dag etter dag. Tusen takk for denne oppringningen. Den er en stor oppmuntring for meg.»

«Bare klager og mas». Iblant kan en lure på om det er slik i kirken også. I hvert fall er det alt for lite ros og alt for mye sur kritikk. Og mange har gitt opp fordi de så sjelden får noen rosende ord.

Herren oppfordrer oss til en helt motsatt holdning. «Dere skal oppmuntre hverandre hver dag,» sier han til oss i Bibelen. Hver dag! Om vi ikke tar dette helt bokstavelig, så kan vi i hvert fall ta det som en oppfordring til å spre glede og nytt mot omkring oss så ofte det er naturlig.

Den forbauselsen som sjefen for det elektriske firmaet opplevde, kunne vi gjerne la noen i menigheten få oppleve. La oss klage og syte mindre og gi mer ros og oppmuntringer! Og hva med folk vi får kontakt med utenfor menighetsmiljøet. Si noen gode ord! Ta en telefon! Skriv et kort! Det vil varme og gi et menneske nytt mot.