Det er i orden med rettferdiggjørelsen.

Av Edin Løvås.

Hebreerne 10 vers 14.

En av Det Norske Misjonsforbunds dyktigste bibellærere hadde bedt til Gud med en alkoholisert mann på et møte på Mørekysten et sted. Pastoren tok mannen for seg og underviste ham lenge og grundig, både om frelsen og om det kristne livet. 

Dagen etter så han mannen på byens torv. Han var beruset. Predikanten ble dypt bedrøvet og ville helst ikke snakke med synderen. Men han ble oppdaget, og like etterpå vaklet mannen mot ham, så ham dypt inn i øynene og sa med noe sløret, men fast stemme: «Det er helt i orden med rettferdiggjørelsen, pastor. Det er bare helliggjørelsen som ikke er riktig klar.»
Det ble smil og latter midt i den tragikomiske hendelsen. Og det kunne være mye å si om situasjonen, men det var tydelig at mannen hadde fått tak i noe fundamentalt riktig. Rettferdiggjørelsen er noe som Gud gir av bare nåde. Enkelt og folkelig sagt så gjør Gud oss «rett ferdige» for himmelen. For gjennom rettferdigjørelsen blir et menneske fullkommen for Gud. Dette kan høres merkelig ut, men slik er det i følge Skriften. Helliggjørelsen må derimot ta tid, mente alkoholikeren. Det hadde han jo lært av undervisningen dagen før.
I Hebreerbrevet står det: «For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.»
Der har du det! En kristen er helt fullkommen når Gud har handlet med dette menneske og gjort det rettferdig. Men helliggjørelsen er en forvandling som skjer hele livet. «Dem som helliges,» står det jo. Forholdet mellom de to begrepene kan virke som et paradoks, det vil si noe som vi ikke uten videre kan se sammenhengen i, men som vi like fullt kan holde fast ved. Alkoholikeren hadde, tross alt, forstått dette så langt det rakk.