Hvem har en stor tro?

Hebreerne 12 vers 2.

En meget ung predikant holdt en preken om tro i en menighet. Han gikk voldsomt på og understreket gang på gang hvor viktig det var å ha en stor tro. Den som hadde en slik tro, kunne utrette mirakler, ropte han ut over forsamlingen.

Under vitnemøtet etter prekenen og sangen, reiste det seg en eldre, erfaren mann. «Den som har en stor Gud, har en stor tro,» sa han. Ved disse ordene kunne man riktig kjenne hvordan tingene falt på plass. Mange i den store forsamlingen hadde sittet og peilet seg innover i sitt følelsesliv under prekenen: «Er det noen tro der inne? Og er den virkelig stor?»

Bibelens budskap er jo at vi skal tro på Gud, ikke på oss selv og våre trosprestasjoner. Og den gamle mannens enkle ord hjalp dem til å flytte tyngdepunktet fra dem selv og over til Gud. Hva kan et menneske så gjøre for at troen på en stor Gud skal fylle hjertet? Det er viktig å studere trosheltene både i Bibelen og den kristne kirkes historie. Men det aller viktigste er å ha «blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus». Dette skjer når vi leser om Jesus i Det nye testamente. Gjør vi det, får Gud en mulighet til å gi oss en levende tro som en gave.

Moses startet sin vandring med Herren med noen ord om sin udugelighet, men han ble fylt av bevisstheten om at Gud var stor, og derfor ble han en troshelt. Det samme gjaldt profeten Jeremia. Og Paulus skrev om seg selv at han ikke bare var den minste av de hellige, men den største av alle syndere. Denne apostelen utførte mirakler fordi Kristus var blitt den veldige Herren i hans liv. Jo, den unge predikanten hadde rett, så langt det rakk, men trengte i høy grad å bli supplert av vitnesbyrdet fra den erfarne gamle mannen.