Paulus sa dette: ”Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet.”
Var Paulus svak? Jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å forstå det. Paulus som la en av de viktigste byggesteinene for en i dag to tusen år gammel kirke; var han svak? Kunne han være svak?
Paulus var svak, han bar en torn i kroppen som vi hører om i 2. Korinterbrev. Paulus slet med å gjøre det gode han ville, men ikke fikk til, og det onde han ikke ville, men allikevel gjorde; som vi hører han klager i Romerbrevet. Kan Paulus ha vært like usikker, redd, tvilende, og svak som vi ofte kan føle at vi er?
Hva gjorde Paulus med sin svakhet? Han var stolt av den. Han var stolt av den fordi hans svakhet gav Kristus plass. Paulus var, enda så sta, hardfør og sterk han kan virke når vi leser om ham, sterk ikke fordi han var som han var, men fordi Guds kraft fikk ta bolig der han sviktet.
Paulus sa dette: ”Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.”
Gud sa dette: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Paulus visste godt at det var Guds nåde som bar ham. At det var Guds kraft som ledet ham, og virket gjennom ham. Han visste godt at det var ved å gi Kristus plass at evangeliet om Ham ville spre seg.
Så tro ikke at fordi livet ditt ikke er helt i vater, at du ikke er helstøpt, trygg og uten feil; at Guds nåde ikke når deg og at Guds kraft ikke tar bolig i deg! Det er når vi legger ned våre forsvarsverk, innrømmer våre svakheter og overgir oss i Guds nåde – at hans kraft kan fullendes i oss. Der vi ikke strekker til, strekker Kristus til.
Og lik Paulus kan vi bringe gode nyheter om en Gud som ikke krever helstøpte, perfekte, og utelukkende vellykkede mennesker. Men en Gud som ønsker mennesker som de er, så hans nåde kan ta bolig i oss. Paulus sa dette: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”
Guds dyrbare og nådige kjærlighet forlater deg ikke. Tross i dine feil. Tross i din svakhet.
Vær stolt av din svakhet – den kan romme den største styrke.
This is beautiful, Jan Samuel! I am very guilty of relying on my own strength and pushing myself, instead of just admitting my weakness and relying on God's strength! So many times I think we forget that the people in the Bible aren't just "characters" in stories that we tell to little children or during a sermon at church. They were real! They lived like we live--day by day, facing good and bad, falling in love, facing trouble, raising children, losing loved ones, etc. I think it's important to remember that Paul and all the other apostles as well as the people in the Old Testament and most importantly, Christ himself, were real people, facing real temptations, and trying to live out the will of God. I appreciate you and your good example for me!
SvarSlettBrittany
Godmorgon Katthult!!! Det var gott att få lov att gå in på bloggen din och läsa ett (som vanligt) bra inlägg!!!Ha en fin och välsignad dag!!! Kram!
SvarSlettAMEN Jan!!! Till ett välsignat budskap. Ja, vi har nog alla, lite till mans en törntagg att bära. Men är vi svaga, då är Herren TACK OCH LOV den starka, och hjälper oss hela vägen hem, med sin underbara kraft. PS. God morgon själv, och tack för dina bibelverser, JESUS ÄR MED DIG. KRAM!!!
SvarSlett