Strekker du deg fremover?
Av Linda Helen Haukland
Å glemme det som ligger bak er en kunst som vi må trene på hele livet, tror jeg. Det innebærer ikke at vi skal fortrenge vår fortid. Den eneste måte å legge noe bak seg på, er å erkjenne at det er der. Man må se på fortiden, definere hva som var bra og hva som var negativt, og gi det til Jesus slik at han kan vende alt til det gode for oss.
Tilgivelse er kanskje den sterkeste nøkkelen til å kunne legge ting bak seg. En venninne av meg kom for mange år siden opp i en vanskelig situasjon hvor nære slektinger var ufine med henne mens hun var i en svak situasjon. Til slutt fikk hun nok, og kunne ikke ta imot mer fra dem. Hun fortalte en mann som var eldre enn henne at hun ville skrive ned alt det hennes nærmeste hadde sagt og gjort mot henne slik at de ikke kom unna med det. Heldigvis var denne mannen en klok og reflektert venn som kunne lede henne inn på andre tanker.
Etter samtalen rev hun arket sitt i biter og kastet det i søpla. Dersom Jesus tilgir oss, må vi tilgi andre. Dette er en slags domino-effekt av evangeliet; tilgivelse i en uavbrutt og uendelig rekke som velsigner den ene etter den andre og skaper et tettere fellesskap.
Det neste steget etter å ha lagt fortiden bak, er å strekke seg ut etter det som er foran. Å strekke seg framover, det krever noe av meg. Kanskje er det nettopp denne fortiden som vil dra meg tilbake fra den framtiden Jesus har for meg? Nederlag og negative erfaringer vil gjerne legge seg på oss og dempe entusiasmen og forventningen foran en ny dag eller det som venter oss i løpet av de neste årene. Jeg har heldigvis funnet en medisin som virker mot "treg strekkerefleks".
Jeg tror på Guds ord. Der står det at jeg er elsket. Jeg har fremtid og håp i Kristus. Jeg er i Kristus. Alt jeg gjør skal lykkes for meg når jeg elsker Jesus først (og da er det Jesus som bestemmer hva å lykkes innebærer). Når gudsordet får bryte igjennom i vårt indre, da blir det lettere å strekke seg fremover mot de planene som Gud har for oss. Bekjenn det høyt for deg selv. Etter en stund er du klar til å møte dagen ned nysgjerrighet og forventning.
Tilgivelse er kanskje den sterkeste nøkkelen til å kunne legge ting bak seg. En venninne av meg kom for mange år siden opp i en vanskelig situasjon hvor nære slektinger var ufine med henne mens hun var i en svak situasjon. Til slutt fikk hun nok, og kunne ikke ta imot mer fra dem. Hun fortalte en mann som var eldre enn henne at hun ville skrive ned alt det hennes nærmeste hadde sagt og gjort mot henne slik at de ikke kom unna med det. Heldigvis var denne mannen en klok og reflektert venn som kunne lede henne inn på andre tanker.
Etter samtalen rev hun arket sitt i biter og kastet det i søpla. Dersom Jesus tilgir oss, må vi tilgi andre. Dette er en slags domino-effekt av evangeliet; tilgivelse i en uavbrutt og uendelig rekke som velsigner den ene etter den andre og skaper et tettere fellesskap.
Det neste steget etter å ha lagt fortiden bak, er å strekke seg ut etter det som er foran. Å strekke seg framover, det krever noe av meg. Kanskje er det nettopp denne fortiden som vil dra meg tilbake fra den framtiden Jesus har for meg? Nederlag og negative erfaringer vil gjerne legge seg på oss og dempe entusiasmen og forventningen foran en ny dag eller det som venter oss i løpet av de neste årene. Jeg har heldigvis funnet en medisin som virker mot "treg strekkerefleks".
Jeg tror på Guds ord. Der står det at jeg er elsket. Jeg har fremtid og håp i Kristus. Jeg er i Kristus. Alt jeg gjør skal lykkes for meg når jeg elsker Jesus først (og da er det Jesus som bestemmer hva å lykkes innebærer). Når gudsordet får bryte igjennom i vårt indre, da blir det lettere å strekke seg fremover mot de planene som Gud har for oss. Bekjenn det høyt for deg selv. Etter en stund er du klar til å møte dagen ned nysgjerrighet og forventning.
Oh,vilken underbar bild du lagt in,Katthult!!! Jag tror att det ser ut ungefär så i Paradiset!!!Helt fantastiskt!!! Tack för inlägget!Kram!!!
SvarSlettWhat a lovely picture...
SvarSlettQuando aceitamos a Deus como nosso único e suficiente salvador,nós ganhamos uma nova vida.Devemos nascer de novo a cada manha,esquecer todo passado para tras e viver o que Jesus disse,que a cada manha as misericórdias se renovariam.Lindo texto.Fique na paz do Senhor e tenha um otimo dia!
SvarSlett