Løftet til Abraham

For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden,
men ved den rettferdighet en får ved tro.
Er det de som holder seg til loven,
som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet.
Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde.
For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven,
men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.
Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde,
og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham:Så tallrik skal din ætt bli.
Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte
på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv.
Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
Derfor ble han regnet som rettferdig.23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld,
det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus,
vår Herre, opp fra de døde,
han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.