Ingen unnskyldning

EN ANDAKT AV TONE DALHAUG.

Mamma, husk at du skal banke på da. Det er yngste jenta som minner meg på sin nye bank på døra regel. Men det er ikke bare å banke på. En stor plakat med en rekke instruksjoner møter de som skal inn på rommet hennes. Hun har laget den selv og det er ganske fornøyelig og interessant lesing.

Det er sikkert mange med barn som kjenner igjen disse” bank på ”plakatene.  På døra foran meg leser jeg blant annet at man ikke skal stjele, ikke banne, ikke lyve og ikke snakke stygt om andre inne på det rommet. Det minner mistenkelig om de ti bud. Hun er nok ikke upåvirket av å bo i en troende familie eller gå på en kristen skole, men jeg tror det ligger noe enda dypere her. Det er ikke bare tillært.  Vi finner mange av disse reglene overalt, egentlig. Det virker som det er noe allment at vi ønsker oss god oppførsel, hyggelige kommentarer, at vi får ha våre ting i fred og ikke tråkker over andres grenser. De fleste ønsker seg det, også de som ikke tror.

Paulus sier at også hedningene, som ikke har loven, likevel gjør det den sier. Det viser at lovens krav står skrevet i våre hjerter, sier han. Om dette vitner samvittigheten vår, når tankene våre anklager eller forsvarer oss.
Jeg leser videre  på plakaten. ”Er jeg ikke hjemme så skal du ikke bare gå inn, legg igjen en beskjed i boksen her nede.” Jeg må smile litt for meg selv. Jeg må nok forhandle frem noen unntak for mor i alle fall.
Helt nederst står det: Følg reglene og ha en fin dag. Tusen takk.

Dessverre klarer vi ikke alltid det, å følge reglene. Likevel må vi en dag stå ansvarlige fremfor Gud.  Og det virker altså som om ingen av oss har noen unnskyldning, for loven står skrevet i våre hjerter. Tusen takk for at du kom Jesus, nettopp på grunn av dette, at vi sliter med å følge reglene. Tror vi på det, så skal det likevel bli en fin dag.