Din største begrensning

AV TONE DALHAUG

Når Gud kalte mennesker til sine oppdrag, så hendte det ganske ofte at de sa nei, protesterte eller rømte unna. Mange av de kjente historiene har et slikt utgangspunkt. Det er litt underlig, for Gud hadde vel aldri valgt dem ut hvis ikke han var sikker på at det var et godt valg? Så hvorfor protestere eller rømme unna når Gud ber oss gå?

” Bare så høyt som jeg strekker meg kan jeg nå, bare så langt som jeg søker kan jeg gå, bare så dypt som jeg skuer kan jeg se, bare så mye som jeg drømmer kan jeg bli.” Karen Ravn (fritt oversatt)

Dessverre så ligger ofte begrensningene i oss selv, ikke hos Gud. Frykten, erfaringen, oppveksten og kulturen kan prege oss på en sånn måte at det begrenser oss. Hvor høyt strekker du deg? Hvor langt når drømmene dine? Hvor mye får frykten styre deg? Hvor mye får erfaringene prege deg?

Gå ut av båten, og du skal få kjenne at du står der på vannet. For hvert steg du tar øker ikke bare din tro, men dine negative erfaringer blir dunklere. Og for hvert steg du tar vinner du en seier og frykten blir svakere. For hvert steg du tar nærmer du deg drømmen din, og for hvert steg du tar åpner du opp for mer av Guds vilje i livet ditt. Skulle du synke et øyeblikk, så står Herren selv der og tar hånden din. Om han også skulle si til deg: Du lite troende, hvorfor tvilte du? Så ikke bli lei deg. Ta i mot den milde irettesettelsen fra Jesus selv. Han ønsker bare at du skal stole mer på Ham og mindre på deg selv.

Så når Jesus sier: Kom! Så ikke bli sittende i båten.