HEI OG GUDS FRED TIL DERE ALLE.
MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE
EN VELSIGNA GOD DAG HER FRA KATTHULT.
TA OGSÅ MED DERE SALME 115 VERS 15.

Velsign meg.

1 Peter 3 vers 8-9

En ung pastor var på vei nedover hagegangen foran huset sitt da en kvinne kom ham i møte. Han kjente henne og ventet seg derfor et varmt håndtrykk eller en klem. Isteden falt kvinnen på kne foran pastoren, så ham inn i øynene og sa: « Velsign meg!» Enda så uvanlig hennes atferd var, virket situasjonen ikke kunstig.

Grepet la pastoren sine hender på kvinnens hode og lyste den aronittiske velsignelsen over henne. «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» Begge kjente at det var en hellig stund. Etterpå trykket de hverandres hender og vekslet noen ord før de gikk fra hverandre.

Apostelen Peter oppfordrer oss til å velsigne hverandre. «Gjengjeld ikke ondt med ondt og skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse,» skriver han.

Selvfølgelig skal vi ikke lage noe rituale ut av denne spesielle hendelsen, men mange kristne mennesker, både unge og eldre, trenger den oppmuntring og styrke som velsignelsen gir. Derfor burde vi ikke være redde for å be om å bli velsignet, slik denne kvinnen gjorde. Det kan skje i forbindelse med en sjelesørgerisk samtale eller når vi søker forbønn, men også midt i hverdagen der kristne mennesker møtes.