Opplevelse i naturens bønnerom.

Kolosserne 3 vers 3.

En tidlig morgen gikk en sprek pensjonist en tur langs stranden. Han var alene, og det var helt stille. Solen var i ferd med å stå opp. Mens han gikk, kjente han seg inspirert av Guds Ånd og begynte å be. I det samme opplevde han det som om han befant seg i et stort bønnerom. Himmelen var taket, skjærgården og skogen ovenfor stranden var veggene, og sanden og gresset under føttene hans var gulvet.

Den Hellige Ånd åpnet øynene på pensjonisten. Og han så at hele dette veldige naturens bønnerom var fylt av Gud, Faderen. Han opplevde de bibelordene som forteller at hele jorden er full av Guds herlighet. Samtidig følte han at Herren Jesus Kristus gikk ved hans side og visste at det var sant ifølge Guds ord og løfte. De to samtalte lenge med hverandre. Til slutt endte samtalen i en levende taushet, hvor han fikk erfare at Kristus var det element av liv han var innesluttet i og fylt av.

På tilbakeveien til frokosten i sommerhuset tenkte han nærmere over denne erfaringen. Noen ord fra Kolosserbrevet kom til ham, nemlig de som sier om de troende at «deres liv er skjult med Kristus i Gud». Han var forent med Jesus under bønnen og skjult i Kristus under tausheten. Samtidig var han, i denne foreningen, innesluttet i Gud som fylte hele det veldige naturens bønnerom. Om du er et Guds barn, så er også ditt liv skjult med Kristus i Gud.