Velsigne dem som forfølger oss

DETTE ER ET VITNESBYRD AV EN KRISTEN FRA SOVJETUNIONEN.

VELSIGN OG BE SIER HAN.

”Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere.”  Luk.6,28

Det virker umulig å praktisere det som Jesus her pålegger oss. Men dersom vi ønsker å følge Herren, er det ingen annen vei. Mer enn en gang har jeg fått erfare dette, mens jeg satt i fengsel hos KGB.

Plageåndene fra KGB er forhatt over hele verden, og time for time gjør de seg enda mer fortjent til å bli hatet. Men jeg oppdaget fort at hvis jeg også hatet dem, ville det tære meg opp innenfra. Jeg så fanger jeg satt sammen med, bli så fulle av hat at de mistet forstanden, og dermed ødela sin personlighet. Det er akkurat det KGB ønsker å oppnå.

Hvordan skal vi som kristne kunne overvinne disse følelsene? Kristus sa at vi skal overvinne hatet med kjærlighet. Det er ikke enkelt. Dette budet fra Kristus synes umulig å gjennomføre i praksis. Men det finnes ingen annen vei.
”Be for dem som forfølger dere.” Den bønnen kan kanskje ikke redde dem som forfølger oss, men den vil i alle fall redde oss selv.     
 En lett byrde

”For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.” Mat.11,30

Disse ordene av Jesus er ikke umiddelbart lette å forstå. Hva er gagnlig, og hva er det som er lett?

Bare det å ta en bestemmelse om å begynne å leve etter disse ordene er vanskelig. Men når vi først har bestemt oss, merker vi at det egentlig er lett, det fungerer. Jeg fikk oppleve det mens jeg satt i et fengsel for politiske fanger. Vokterne gjorde livet til et eneste langt mareritt for oss. Men marerittet forandret seg radikalt som følge av den åndelige tilstanden til mine venner og meg selv.

Hvordan var det mulig? Jo, fordi vi hadde en vidunderlig følelse av å være beskyttet på alle hold. Vi var overbevist om at enhver ond hensikt vaktene måtte ha, til syvende og sist bare skulle komme til å bringe oss nærmere det himmelske riket.
Slått ut av sult og kulde? Truet met døden?
Men tjener vi ikke Herren? Frykten for å lide mister sin gru når man går inn i den tjenesten.
Den uunngåelige tristheten gir bare noen skrubbsår på sjelens yttervegg, men den kan aldri slå seg gjennom veggen. Der inne råder bare lys, glede og fred. Og derfra kommer det ny kraft.
Hver gang du undrer deg over dette, husker du Jesu løfte: Han lovet jo at det ville være lett!