tirsdag 22. juli 2014

Be for jente på 25 år

Hei

Vil dere være snill å be for ei jente som ligger i koma, og
som svever mellom liv og død.
 brudd på skallen,og indre blødninger.

Ingenting er umulig for Gud kjære venner,og bønnens
makt er så uendelig stor. Be også for hennes familie.

Send beskjeden til alle dere kjenner i inn og utland.

Hilsen Jan Samuel

søndag 12. januar 2014

Et lite stearinlys


Høsten og vinteren er tiden for bursdagsfeiringer her i familien. For noen dager siden var det eldstemann sin tur. Tradisjonen tro står vi andre alltid tidligere opp og vekker bursdagsbarnet med sang, levende lys og en liten overraskelse på sengekanten. I og med at vi feirer mange bursdager i mørketiden så er soverommet fremdeles mørkt tidlig på morgenen. Den lille flammen på kakelyset vises knapt i den opplyste loftstuen, men idet vi stiger over dørterskelen og inn i soverommet skjer det fantastiske. Og det er like magisk hver eneste gang.
Den bitte lille flammen får full oppmerksomhet og mørket må vike for lyset. Flammen er bare 5-6 mm., men likevel lyser det opp et helt soverom. Det er rett og slett intet mindre enn fasinerende, at noe så lite kan utrette så mye. Ikke rart at vi som er kalt til å være lys i verden ikke må sette lyset vårt under et kar, men la det lyse så alle ser det. Ikke rart vi er kalt til de syke og ikke de friske. Ikke rart djevelen må fly for dette lyset. Ikke rart at frykten må vike for kjærligheten. Ikke rart at vi skal gjengjelde det onde med det gode, ikke rart at vi skal elske våre fiender.
Ikke rart at Jesus måtte komme til jorden.  Ikke rart at det lyset som Jesus var skapte omveltninger og forandring. Ikke rart at det i dag er tent slike lys over hele verden. Ikke rart at dette himmelske lyset en dag skal fortrenge alt mørke. Ikke rart at du og jeg syns der ute i mørket og at vi trengs som aldri før. For all del, ikke la den lille flammen din blåse ut, for da blir det igjen helt mørkt rundt deg. Du kan lyse opp et lite hjerte, et rom, et hus, en by, ja til og med en nasjon. Gå ut der og lys!
MED DENNE ANDAKTEN AV TONE DALHAUG
ØNSKER JEG DERE ALLE GUDS RIKE 
VELSIGNELSE HER FRA KATTHULT.

JEG ANBEFALER PÅ DET STERKESTE ET BESØK
PÅ TONES DALHAUGS HJEMMESIDE. http://livtilord.com/

mandag 6. januar 2014

Gud elsker syndere



ANDAKT AV
EDIN LØVÅS

Gud elsker syndere. Han elsker ikke bare dem som gjør opp sin sak, som skjærer rent, som ber om tilgivelse og som får den fra Gud med et bibelord og av mennesker med et godt håndtrykk. Han elsker også de syndere som ikke straks, kanskje aldri kan ordne opp, ikke skjære rent, men må leve i en prosess. For slik er livet.



Synderen kan likevel etter hvert komme til å oppdage at han er elsket og tilgitt av Gud mitt i elendigheten. Han får gå en vandring inn i Guds barmhjertighet. Han får kjenne og forstå at Gud elsker syndere. Etter hvert kan han også oppdage at Herren selv leder varsomt framover til indre fred. For fred kommer ikke alltid plutselig. Den kan komme langsomt.

Det er ikke alltid som i vekkelsesmøtet hvor et knefall, gråt og bønn ofte avløses av forsikringer om nåde, som deretter utløses i jubel der og da. På en halv time. Iblant i minutter. Her går veien gjennom nød og smerte. Men også da fram til Kristi løfte: «Min fred gir jeg dere.»

Hva skjer med et menneske som har det slik. Det blir ydmykt takknemlig. Kanskje også dette gjennom en utvikling hvor Herren leder varsomt gjennom selvforakten fram til en stille indre befrielse og til ydmykheten som en forunderlig gave. Det står jo skrevet at «De ydmyke gir han nåde». Jo, Gud elsker syndere.

Hvordan kan han det? Svaret er at Gud er kjærlighet. Derfor elsker han synderen, ikke fordi han eller hun er verd å elske – selv om vi alle er uendelig verdifulle for Gud – men fordi det er hans vesen å elske. Derfor står det også skrevet at han elsket oss først. Før omvendelsen, oppgjøret, skriftemålet og trovissheten. Først!

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE 
ALLE ET VELSIGNA GODT NYTT ÅR HER FRA KATTHULT.
JESAJA 12 VERS 2 OG 3 + ÅPENBARINGEN 3 VERS 8 TIL DERE ALLE.

lørdag 4. januar 2014

HEI KJÆRE VENNER.

JEG VIL IGJEN SLÅ ET SLAG FOR DEN UNIKE KUNSTEN SOM
GRY S OG DAG T HANSEN SKAPER PÅ SITT DRØMMESTED
HÅBERGET GÅRD PÅ FINNSKOGEN.

JEG HAR SELV IKKE FÅTT VÆRT DER ENNÅ,MEN AT JEG SKAL
PRØVE Å FÅ TATT EN TUR MED FAMILIEN MIN TIL SOMMEREN
ER HELT SIKKERT.
JEG VIL ANBEFALE ALLE OM Å TA TUREN DIT,OG IKKE MINST
GÅ INN PÅ DERES HJEMMSIDE FOR Å SE PÅ KUNSTEN
SOM DE SKAPER.
 ER SIKKER PÅ DERES KUNST VIL TREFFE DERE RETT I HJERTET,
OG AT DERE VIL FÅ ET MINNE FOR LIVET OM DERE TAR TUREN
TIL PLASSEN SOM JEG VELGER OG KALLE,
HIMMEL PÅ JORD.

Med dette ønsker jeg dere en fortsatt 
velsigna god helg her fra Katthult!!
http://www.haberget.no/


        

Fondvegg fra Trysil Kirke 
av Dag T Hansen
















...




    Gry S. og Dag Hansen i Håberget ser over til Gravbergsskogene og Våler. De frykter vindmøllene som Våler kommune ønsker å bygge på Kjølberget, men enn så lenge ser de bare skog og fjell så langt øyet rekker.
    Oddgeir Bruaset, som lager «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» for NRK, har vært på besøk hos ekteparet og datteren Solvår. Søndag vises programmet fra Håberget. Der Gry, Dag og Solvår har sin hverdag, sommer som vinter.
    Rovdyr og fugler er like innpå tunet, de har sitt eget kapell og i den gamle låven har de galleri og kan ha utstillinger.

    Viser livet sitt

    Finnene slo seg ned i Håberget på 1600-tallet. På det meste var det 72.000 mål skog til gården, men i dag er det bare igjen 120 mål.
    – Bruaset har vært her både på sommeren og vinteren. Det e
    r mye om livet vårt, hvordan vi lever, hva vi driver med og hvorfor vi lever slik. Vi fikk spørsmål om hvordan livet vårt ville ha vært dersom vi hadde bodd i byen. Det kan vi ikke svare på, for det er helt utenkelig for oss å flytte herfra, sier Gry S. Hansen. Som både gleder og gruer seg til søndagens TV-program.
    Dag driver med trekunst på gården, og får vist fram det han lager. Fra altertavler til ting man kan ha i stua. Familien har bygd sitt eget kapell i Håberget, og der er det igjen litt utsmykning av vinduene før det er ferdig.

    Bli gamle i Håberget

    – Vi har tenkt å bli gamle i Håberget, og håper det kan bli folksomt her etter at programmet er vist, sier Gry S. Hansen.
    Familien solgte ei leilighet i Oslo for å kjøpe gården. Inntektene har de fra to andre leiligheter de leier ut, pluss kunsten til Dag.
    – Vi kunne nok trengt litt høyere inntekter, og burde kanskje satse mer på turisme her, sier Hansen, som har Finnskogleden rett over tunet.
    – Det blir en livsstil å bo slik til. Vi trenger ikke å reise på ferie, vi har en flott natur rett utenfor døren. Jeg har en helse så jeg må være i aktivitet, og kan bare gå ut i skogen på tur. Det er heller ikke så mange butikker i nærheten, så vi handler ikke så mye, sier Gry S. Hansen, og føler at hun bor i villmarka. Slik vil hun at det skal fortsette.

    Viser _MG_4152.jpg

    Viser _MG_9672.jpg

    Viser _MG_9691.jpg

    Viser _MG_9666.jpg

    Viser _MG_7915_edited-1.jpg

    onsdag 4. desember 2013

    SÅ RIK ER GUDS NÅDE

    Dagens bibelord

    Ef 1,7-12
    7 I ham har vi friheten,
              kjøpt med hans blod,
              tilgivelse for syndene.
              Så rik er Guds nåde,
             
        8 som han har latt strømme over oss
              med all visdom og forstand,
             
        9 da han kunngjorde for oss
              sin viljes mysterium,
              det han gjerne ville gjøre i ham.
             
        10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
              å sammenfatte alt i Kristus,
              alt i himmel og på jord i ham.
           
             
        11 I ham er også vi blitt arvinger,
              vi som på forhånd var bestemt til det
              etter Guds forsett,
              han som gjennomfører alt
              etter sin egen plan og vilje.
             
        12 Slik skulle vi være til lov og pris
              for hans herlighet,
              vi som alt nå har satt vårt håp
              til Kristus.

    torsdag 28. november 2013

    BE FOR JENTE

    HEI KJÆRE VENNER

    VIL DERE VÆRE SNILL Å BE FOR EI JENTE
    SOM HAR SMERTER I LEDD OG HØY FEBER.
    HUN HAR INGEN KREFTER,OG SOVER
    HELE TIDEN.

    VI VET AT BØNNENS MAKT ER STOR KJÆRE VENNER,
    SÅ LA OSS LØFTE HENNE FRAM I BØNN TIL VÅR
    KJÆRE FRELSER.

    INGENTING ER UMULIG FOR GUD!!!!!!

    HILSEN
    JAN SAMUEL

    De tre brødrene Kruse

    AV SOLVEIG BARTUN ROB

    For mange år siden hørte jeg en jente lese en historie om tre brødre som ville prøve å finne veien til himmelen. En historie som egentlig er for ungdom, men som ga meg mye å tenke på. Hva er det vi bygger livet vårt på? Og hvilken bro bygger vi for å nå himmelen? Gode gjerninger? Et fromt liv? Jesus sier at det er bare ett navn vi kan bli frelst ved og at det er bare en vei til himmelen og det er Jesus!
    Bygg livet ditt på han og gå på den smale veien som fører til himmelen! Ta med deg denne fortellingen og del den gjerne med andre. Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved han! Joh. 14.6
     
    DE TRE BRØDRENE KRUSE
    Det var en gang tre brødre. Den eldste het Hartvig, den mellomste Hilmar og den yngste het Hadrian. Alle het de Kruse til etternavn.
    En kveld satt Hilmar og Hadrian hjemme i stuen og så på «Vil du bli millionær» på TV2.
    Hartvig var oppe på rommet sitt og de to andre hørte at han romsterte og styrte. Akkurat i det en mann hadde svart på 2 millioner kroners spørsmålet kom Hartvig ned. Han hadde sekk med seg og sa:- Ha det gutter! Nå drar jeg!
    Hartvig gikk ut av døren og de to andre ropte etter han: - Hei! Hvor har du tenkt deg? – Til himmelen vel, jeg bestemte meg i ettermiddag. –Til Himmelen? De to yngste brødrene holdt på å le seg i hjel. –Ja den var jammen god. Kan du komme til himmelen kan vi også det. – Vi blir med! Vent litt så pakker vi sekkene våre vi og. De pakket og dro så avgårde for å finne himmelen.
    DET STORE STUPET
    De gikk og de gikk. Dag etter dag. Bakke opp og bakke ned. Etter en uke stod de plutselig ved kanten av et stup, og her endte veien. Brødrene våget seg bort til kanten av stupet og Hartvig som var modigst, tittet utfor kanten. Han grøsset og trakk seg raskt tilbake. _Gutter, sa han, stupet er bunnløst. Stakkars den som faller utfor her. På den andre siden av stupet kunne de se ett land som virket annerledes. –Jeg tror det er himmelen, sa Hadrian. Men hvordan skal vi komme dit? Nei det blir ikke lett…
    Brødrene satt seg ned, en smule deprimerte. Så kom det en gammel kone forbi. Brødrene spurte: -Hva for slags stup er dette, og hvordan kan vi komme over? –Dette er syndenes avgrunn, svarte konen, og den kommer ingen over før de blir nye mennesker. –Synd? Hva er nå synd, spurte Hilmar og klødde seg bak øret. –Jo, sa Hadrian belærende, det er f.eks å stjele sjokolade på butikken, eller lure seg på bussen uten å betale, eller… -Ja det er riktig dette sa den gamle kona. Men den største synden er å ikke være glad i Gud. Og det er derfor dere ikke kommer over, synden stenger dere orte fra Gud.
    DE GODE GJERNINGENE
    Den store stillheten senket seg over brødrene da kona hadde gått, men så spratt Hartvig opp og ga seg til å grave i ryggsekken.  –Jeg skal vise den gamle dama at hun tar feil flirte han. Jeg er ikke så ille som hun tror. Og fram fra sellen trakk han medlemskortet i ungdommens Røde Kors, ett bilde fra en speiderleir, fem postgiroblanketter som fortalte om de gavene han hadde gitt til Redd Barna og ett brev fra en gammel tante som var så takknemlig fordi han hadde skuffet snø for henne sist vinter. Av dette snekret han sammen ei bro som han la utover kanten på stupet. –Ha det godt gutter, smilte Hartvig fra øre til øre. Vi sees.
    Hilmar og Hadrian så beundrende etter broren som marsjerte ut over avgrunnen på sin hjemmesnekrede bro. Han gikk mot himmelen så stram som en general, men plutselig forsvant han utfor kanten og ble borte i det bunnløse dypet. Broen var rett og slett ikke lang nok.
    DET FROMME LIVET
    Da Hartvig hadde forsvunnet, sa Hilmar: -Jeg vet hva han gjorde feil, han glemte Gud. Han ba ikke nok, han gikk ikke nok i kirken, og hørte ikke nok på andakter. Hilmar tømte innholdet i sekken sin og sorterte ut en del «kristelige ting». Det var ett programblad for NRK der han hadde streket under alle radioandaktene. Det var et medlemskort i ungdomsklubben i kirken. Og sannelig hadde han også fått rasket med seg et gammelt stjernekort fra søndagsskolen. Alt dette spikret han sammen og lagde en imponerende bro. –Neste stopp himmelen, sa Hilmar og slengte broen på plass. –Gjør som meg lillebror og sats på religionen! Han la i vei. Det gikk bra veldig lenge. Han gikk så det var en fryd, og han var sikkert nesten halvveis da han plutselig forsvant ned i dypet. Heller ikke Hilmars bro var lang nok.
    DEN FERDIGE BROEN
    Stakkars Hadrian mistet helt motet da den mellomste broen også ble borte, og han tenkte at dette ville han ikke klare selv. Men akkurat i det han skulle bøye seg for å plukke opp sekken sin, så han et skilt. På skiltet stod det Joh. 14.6. Som fersk konfirmant visste Hadrian at dette hadde noe med Bibelen å gjøre. Han tok opp Bibelen som han fikk i gave fra mormor til konfirmasjonen. Han slo opp og begynte å lese; Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Det var da merkelig, tenkte Hadrian, men lenger kom han ikke, for nå så han en bro, den hadde nok vært der hele tiden, bare det at de ikke hadde sett den. De hadde vært så opptatt av å bygge egne broer at de ikke hadde sett den ferdige broen. Den broen Jesus har laget ferdig.
    Tvers over den bunnløse avgrunnen gikk det en bro, og det var ingen vanlig bro. Den så ut som et kors. Det var jo et kors Jesus døde på og tok straffen for våre synder, tenkte Hadrian. Det betyr at korset er en bro over til himmelen. For den som tror på Jesus blir ett nytt menneske. Det gale vi har gjort blir tilgitt. Gud har glemt det.
    Det var nesten mørkt da Hadrian gikk over broen. Men fra himmelen kom et lys som hjalp han til å se hvor han skulle sette føttene sine. Den kvelden kom Hadrian hjem til himmelen, til Gud.
    Her slutter fortellingen om de tre brødrene Kruse og her begynner virkeligheten for oss. For å komme til himmelen må vi tro på Jesus. Det nytter ikke bare å gjøre masse godt eller leve så godt vi kan, for det som gjelder er om vi tror på Jesus og har ham i hjertet, lar ham få styre livet og lage veien for oss. Ikke bygge på det vi selv får til. Det er nok med Jesus!
    Kom for alt er ferdig!