torsdag 28. november 2013

BE FOR JENTE

HEI KJÆRE VENNER

VIL DERE VÆRE SNILL Å BE FOR EI JENTE
SOM HAR SMERTER I LEDD OG HØY FEBER.
HUN HAR INGEN KREFTER,OG SOVER
HELE TIDEN.

VI VET AT BØNNENS MAKT ER STOR KJÆRE VENNER,
SÅ LA OSS LØFTE HENNE FRAM I BØNN TIL VÅR
KJÆRE FRELSER.

INGENTING ER UMULIG FOR GUD!!!!!!

HILSEN
JAN SAMUEL

De tre brødrene Kruse

AV SOLVEIG BARTUN ROB

For mange år siden hørte jeg en jente lese en historie om tre brødre som ville prøve å finne veien til himmelen. En historie som egentlig er for ungdom, men som ga meg mye å tenke på. Hva er det vi bygger livet vårt på? Og hvilken bro bygger vi for å nå himmelen? Gode gjerninger? Et fromt liv? Jesus sier at det er bare ett navn vi kan bli frelst ved og at det er bare en vei til himmelen og det er Jesus!
Bygg livet ditt på han og gå på den smale veien som fører til himmelen! Ta med deg denne fortellingen og del den gjerne med andre. Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved han! Joh. 14.6
 
DE TRE BRØDRENE KRUSE
Det var en gang tre brødre. Den eldste het Hartvig, den mellomste Hilmar og den yngste het Hadrian. Alle het de Kruse til etternavn.
En kveld satt Hilmar og Hadrian hjemme i stuen og så på «Vil du bli millionær» på TV2.
Hartvig var oppe på rommet sitt og de to andre hørte at han romsterte og styrte. Akkurat i det en mann hadde svart på 2 millioner kroners spørsmålet kom Hartvig ned. Han hadde sekk med seg og sa:- Ha det gutter! Nå drar jeg!
Hartvig gikk ut av døren og de to andre ropte etter han: - Hei! Hvor har du tenkt deg? – Til himmelen vel, jeg bestemte meg i ettermiddag. –Til Himmelen? De to yngste brødrene holdt på å le seg i hjel. –Ja den var jammen god. Kan du komme til himmelen kan vi også det. – Vi blir med! Vent litt så pakker vi sekkene våre vi og. De pakket og dro så avgårde for å finne himmelen.
DET STORE STUPET
De gikk og de gikk. Dag etter dag. Bakke opp og bakke ned. Etter en uke stod de plutselig ved kanten av et stup, og her endte veien. Brødrene våget seg bort til kanten av stupet og Hartvig som var modigst, tittet utfor kanten. Han grøsset og trakk seg raskt tilbake. _Gutter, sa han, stupet er bunnløst. Stakkars den som faller utfor her. På den andre siden av stupet kunne de se ett land som virket annerledes. –Jeg tror det er himmelen, sa Hadrian. Men hvordan skal vi komme dit? Nei det blir ikke lett…
Brødrene satt seg ned, en smule deprimerte. Så kom det en gammel kone forbi. Brødrene spurte: -Hva for slags stup er dette, og hvordan kan vi komme over? –Dette er syndenes avgrunn, svarte konen, og den kommer ingen over før de blir nye mennesker. –Synd? Hva er nå synd, spurte Hilmar og klødde seg bak øret. –Jo, sa Hadrian belærende, det er f.eks å stjele sjokolade på butikken, eller lure seg på bussen uten å betale, eller… -Ja det er riktig dette sa den gamle kona. Men den største synden er å ikke være glad i Gud. Og det er derfor dere ikke kommer over, synden stenger dere orte fra Gud.
DE GODE GJERNINGENE
Den store stillheten senket seg over brødrene da kona hadde gått, men så spratt Hartvig opp og ga seg til å grave i ryggsekken.  –Jeg skal vise den gamle dama at hun tar feil flirte han. Jeg er ikke så ille som hun tror. Og fram fra sellen trakk han medlemskortet i ungdommens Røde Kors, ett bilde fra en speiderleir, fem postgiroblanketter som fortalte om de gavene han hadde gitt til Redd Barna og ett brev fra en gammel tante som var så takknemlig fordi han hadde skuffet snø for henne sist vinter. Av dette snekret han sammen ei bro som han la utover kanten på stupet. –Ha det godt gutter, smilte Hartvig fra øre til øre. Vi sees.
Hilmar og Hadrian så beundrende etter broren som marsjerte ut over avgrunnen på sin hjemmesnekrede bro. Han gikk mot himmelen så stram som en general, men plutselig forsvant han utfor kanten og ble borte i det bunnløse dypet. Broen var rett og slett ikke lang nok.
DET FROMME LIVET
Da Hartvig hadde forsvunnet, sa Hilmar: -Jeg vet hva han gjorde feil, han glemte Gud. Han ba ikke nok, han gikk ikke nok i kirken, og hørte ikke nok på andakter. Hilmar tømte innholdet i sekken sin og sorterte ut en del «kristelige ting». Det var ett programblad for NRK der han hadde streket under alle radioandaktene. Det var et medlemskort i ungdomsklubben i kirken. Og sannelig hadde han også fått rasket med seg et gammelt stjernekort fra søndagsskolen. Alt dette spikret han sammen og lagde en imponerende bro. –Neste stopp himmelen, sa Hilmar og slengte broen på plass. –Gjør som meg lillebror og sats på religionen! Han la i vei. Det gikk bra veldig lenge. Han gikk så det var en fryd, og han var sikkert nesten halvveis da han plutselig forsvant ned i dypet. Heller ikke Hilmars bro var lang nok.
DEN FERDIGE BROEN
Stakkars Hadrian mistet helt motet da den mellomste broen også ble borte, og han tenkte at dette ville han ikke klare selv. Men akkurat i det han skulle bøye seg for å plukke opp sekken sin, så han et skilt. På skiltet stod det Joh. 14.6. Som fersk konfirmant visste Hadrian at dette hadde noe med Bibelen å gjøre. Han tok opp Bibelen som han fikk i gave fra mormor til konfirmasjonen. Han slo opp og begynte å lese; Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Det var da merkelig, tenkte Hadrian, men lenger kom han ikke, for nå så han en bro, den hadde nok vært der hele tiden, bare det at de ikke hadde sett den. De hadde vært så opptatt av å bygge egne broer at de ikke hadde sett den ferdige broen. Den broen Jesus har laget ferdig.
Tvers over den bunnløse avgrunnen gikk det en bro, og det var ingen vanlig bro. Den så ut som et kors. Det var jo et kors Jesus døde på og tok straffen for våre synder, tenkte Hadrian. Det betyr at korset er en bro over til himmelen. For den som tror på Jesus blir ett nytt menneske. Det gale vi har gjort blir tilgitt. Gud har glemt det.
Det var nesten mørkt da Hadrian gikk over broen. Men fra himmelen kom et lys som hjalp han til å se hvor han skulle sette føttene sine. Den kvelden kom Hadrian hjem til himmelen, til Gud.
Her slutter fortellingen om de tre brødrene Kruse og her begynner virkeligheten for oss. For å komme til himmelen må vi tro på Jesus. Det nytter ikke bare å gjøre masse godt eller leve så godt vi kan, for det som gjelder er om vi tror på Jesus og har ham i hjertet, lar ham få styre livet og lage veien for oss. Ikke bygge på det vi selv får til. Det er nok med Jesus!
Kom for alt er ferdig!

fredag 15. november 2013

FYRBÅKEN BOK OG PRESENT

Hei kjære venner

Nå går tiden fort mot Jul,og hvert år sier jeg det samme.
Neste år skal jeg være tidlig ute med å kjøpe presanger.

Ikke lett og finne på noe alltid,men nå har jeg funnet løsningen.

Jeg går bare innpå Fyrbåken bok og present, for der finner jeg ALT.
Gå inn på linken nedenfor å ta en titt. 
Du kommer til å bli begeistret! 
http://www.fyrboken.se/

Ønsker dere alle ei velsigna god helg med Jesaja 12.

Hilsen med Guds rike velsignelse her fra Katthult.
   




Håndlagde lys FRA Safed i Galilea og Candlestick FRA JERUSALEM


torsdag 14. november 2013

Håberget gård på Finnskogen. Et Paradis på jord!!

Hei kjære venner

For noen dager siden så jeg på mitt favorittprogram på tv.
Der ingen skulle tro at noen kunne bo.

Denne gangen var det fra Håberget gård, som ligger vakkert til 
mellom Elverum og Trysil.
Der bor Gry Schøll,hennes mann Dag T Hansen og deres datter midt i det jeg vil 
kalle Himmel på jord.

På den gamle Finneboplassen fra 1700 tallet henter de daglig inspirasjon 
til kunsten de skaper.
Jeg ble så fasinert av både plassen og det de skaper, at jeg sendte de en sms, og spurte om det var greit at jeg skrev om de på bloggen min,og heldigvis fikk jeg ja. :0):0)

Jeg vil på det varmeste anbefale dere alle til å gå inn på siden deres. 
Hvis dere ønsker å kjøpe noe av det fantastiske de skaper er det også 
selvfølgelig mulig,og som jeg også anbefaler på det varmeste.  
Info finner dere på linken under.

Med dette ønsker jeg dere en velsigna god dag her fra Katthult!!
http://www.haberget.no/

        

Fondvegg fra Trysil Kirke 
av Dag T Hansen

















søndag 10. november 2013

Himmelsk matematikk

 

Jeg har aldri vært god i matte. Tross utallige mattetimer og bedriftsøkonomi på skolen, er jeg ikke ekspert på tall og regnestykker. Noe jeg imidlertid vet, er at om man plusser, øker summen, og om man trekker fra blir den mindre. Gud regner ikke slik. Rom. 3.23-24 sier: «Alle har syndet og mangler Guds herlighet. MEN ufortjent og av hans NÅDE blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus!»
Gud ønsker å gi oss sin nåde HELT ufortjent. Slik er Guds regnestykke:
Nåde + Noe = Ingenting
Nåde + Ingenting = ALT
Vi tenker gjerne motsatt: Jeg må bidra med noe. Vise Gud alt det gode jeg gjør og hvor from jeg kan være. Legge noe til Guds nåde. Er det nok? Gud vil gi sin gave. Er dine hender fulle av egne ting du vil gi til ham? Da kan du ikke gripe gaven fra Gud. Det kan kun den tomme hand. Slik som ett lite barn. Barnet kommer med tomme hender og takker for det det fikk. Gjør som det lille barn og strekke to tomme hender fram og takk for det Gud har gitt!
Nåden er gratis, men den er ikke billig. Den kostet Jesus livet – og han gjorde det for DEG!

TAKK KJÆRE JESUS

fredag 8. november 2013

Hverdagsidolene

Hverdagsidolene av

Edin Løvås.

1 Korinterne 4 vers 12
Om jeg skal fortelle hva slags mennesker som har påvirket meg mest i mitt lange liv, så er jeg ikke i tvil. Det er ikke de store predikantene, selv om jeg beundrer mange av dem. Det er ikke de store kristne forfatterne, selv om jeg har lært mye av det de har skrevet. Det er enkle hverdagskristne som har levd på en måte som stemmer med noe apostelen Paulus skriver om seg selv og sine medarbeidere: «Vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender.»
Apostelen gir oss her et bitte lite innblikk i hverdagssiden ved hans og hans medarbeideres liv. Det skjer nærmest i en bisetning. Men det forteller noe veldig viktig om denne mannen. Med noen ganske få ord nevner han et liv han levde i hverdagen. Også i dette var han et eksempel for de troende der han dro fram. Det er nemlig hverdagslivet folk legger merke til hos sine forbilder. De hører tonefallet. De lytter til de små ordene og merker seg de enkle samtalene. De ser kjærlighetsgjerningene som ikke er gjort for å vekke oppmerksomhet og beundring, men av omsorg for medmennesker.
Jeg husker en ungdomsleder i Oslo, en bonde på en fjellgård og en husmor som alltid hadde et oppmuntrende ord, som hun hentet fram fra et godt hjerte. Jeg tenker iblant på en stor og framtredende personlighet som møtte meg som en meget ung og uerfaren journalist og opptrådte med en slik vennlighet at det varmer meg nå, 60 år etterpå. Jeg tenker på mine hverdagsidoler. For det er de som har betydd mest for meg. De er mine forbilder.
Tenk også du etter hva slags mennesker som har påvirket deg mest, og jeg tror du vil komme fram til samme resultat som jeg har gjort. La oss deretter tenke videre: Hva slags liv lever du og jeg? Er vi slike hverdagsidoler for våre medmennesker?