søndag 30. september 2012

JEG GRUER MEG SÅ




Jeg gruer meg.

AV TONE DALHAUG


Her i huset er det fra tid til annen noen som gruer seg. For tannlegen, sprøyten, nye omgivelser, nye utfordringer. Vi kjenner det igjen noen og enhver. Å grue seg handler jo om frykt og dessverre er denne frykten til tider kveldende i våre liv.
Tenker man etter er det utrolig hvor mye den stjeler fra oss. Frimodighet, vennskap, nye oppdagelser, frihet, glede og en rekke andre ting. I tillegg kan vi gå rundt og frykte for ting som kanskje kan skje. Jeg har kjent det på kroppen selv. Det er rett og slett så vondt at det tar pusten fra deg. Og for noen så er dette så ekstremt at de hver dag preges av en slik enorm frykt at det stjeler selve livet fra dem.
Jeg har ingen lettvinte tips å komme med, men jeg vil varmt anbefale lovsang og tilbedelse. Det kan kanskje høres lettvint ut, og både enkelt og banalt, men jeg vet at det koster og at det virker. Det er en kamp å komme i gang, men når du først er i det klarer du nesten ikke å stoppe. Akkurat nå har jeg muligheten til å starte dagen med å prise Gud til lovsang. Det å komme inn i Hans nærhet, det gir kraft og energi for resten av dagen. Sakte, men sikkert må også frykten vike og du puster lettere.
For meg ligger ikke dette så naturlig, for jeg ville helst hatt Jesus ved siden av meg og tatt en prat. Snakket, brukt ord, fått en avklaring der og da. Men jeg tror det skjer noe i den himmelske atmosfæren når vi priser ham, og vi oppfordres til å gjøre det.
”Syng for Gud! Lovsyng hans navn! Rydd vei for ham som rir gjennom ødemark! Herren er hans navn. Juble for ham!” Salme 68 v.5.
Det kjennes slik ut når jeg priser og tilber på stuegulvet mitt. Lovsang fra en enkel CD spiller, min skjelvende stemme, oppreist eller nedbøyd. Det føles som om jeg rydder vei for Herren gjennom ødemarken. Og når Herren kommer må frykten vike. 
AMEN!!!!!!!!
MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE
EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT.