fredag 30. november 2012

Herren är min herde god


Herren är min herde god,
mig skall intet fattas.
Han mig för till källans flod,
när av törst jag mattas.
Han mig vederkvicker väl
på de ängar gröna,
där en ljuvlig ro min själ
i hans vård får röna.

För sitt namn han låter mig
aldrig vilse fara,
leder mig den rätta stig,
där jag trygg kan vara.
Om jag går i mörkrets dal,
jag dock icke rädes:
Gud, min tröst i alla kval,
du är där tillstädes.

Med din stav, ditt ord och råd,
du mig troget leder,
och ett bord av idel nåd
du åt mig bereder.
Godhet blott skall följa mig
hela levnadsdagen.
Sist jag varder upp till dig
i din boning tagen.

torsdag 29. november 2012

OPPMUNTRING


Oppmuntre hverandre

AV TONE DALHAUG

Jeg hørte et intervju med en amerikansk pastor for en tid tilbake. Han fortalte om en samtale han hadde hatt med en godt voksen dame som var så deprimert. Hun fortalte pastoren om alle problemene sine. Etter å ha hørt på henne vel og lenge fikk hun følgende svar: Gå hjem og bak noen kaker og rundstykker. Ta det med til gettoen og oppmuntre dem som bor der.
Damen ble både overrasket og sint av dette svaret. Hun dro irritert fra samtalen. Noen uker senere traff de tilfeldigvis på hverandre. Da var damen svært ivrig etter å fortelle pastoren siste nytt. ” Pastor, jeg gjorde som du sa og har fortsatt med å gjøre det. Vet du, jeg har ikke vært deprimert en dag etter dette”.
For ikke så lenge siden var det mange bekymringer som tårnet seg opp hos meg og jeg kjente tungsinnet kom. Jeg satt faktisk klar til å skrive noe om å oppmuntre, men orket ikke. Jeg er en oppmuntrer som person, men kjenner at det er svært vanskelig når jeg selv har det tungt. Jeg ble minnet om historien over og tenkte at nå må jeg teste det ut selv.
Jeg ba Gud vise meg noe jeg kunne gjøre, som en oppmuntring for noen andre. Da ble jeg minnet om en drøm jeg hadde hatt natten før. Jeg fikk det for meg at jeg skulle dele den med noen. Det ble til oppmuntring for flere. Morgenen etter ringte ei jeg ikke har hatt kontakt med på lenge. Hun trengte forbønn og lurte på om jeg hadde tid. Jeg la bort alt annet og vi hadde en fin stund sammen. Hun ble svært oppmuntret.
Mens jeg ble opptatt av å oppmuntre andre skjedde det noe med mine egne bekymringer. De bleknet litt. Det som så mørkt ut så lysere ut. Jeg begynte å tale ut positive ord om den konkrete situasjonen. Nå kjenner jeg at troen på en løsning har vokst seg sterkere og sterkere. Prøv selv, neste gang du har det tungt. Be Gud vise deg noen du kan oppmuntre.

søndag 25. november 2012

SOLDATENS KORTSTOKK


Soldatens kortstokk

Under en stor Nato øvelse i Nord-Norge var en tropp soldater ute på en lang patrulje
Sent lørdag kveld kom de slitne tilbake til leiren.

Neste dag var det søndag
Daghavende offiser, en sersjant, samlet de av soldatene som ville gå i kirken.
Etter at presten  hadde lest velsignelsen holdt han sin preken.
De soldatene som hadde bønnebøker tok dem fram,
men en soldat, en ung mening tok i stedet fram en kortstokk som han la ut foran seg.

Daghavende  offiser så kortene og sa: "Soldat, få vekk det der"
Og etter at gudstjenesten var over, ble soldaten arrestert og brakt inn for leirkommandanten.

Kommandanten spurte: "Nå ,sersjant, hvorfor har du brakt denne soldaten hit?"
"Fordi han har spilt kort i kirken, kaptein"

"Hva har du å si til ditt forsvar, gutt?"
"En hel del, kaptein" svarte soldaten.
"Ja, det håper jeg, hvis ikke skal jeg straffe deg hardere enn noen annen noen gang er blitt straffet"!

Soldaten sa: "Kaptein, jeg har vært på marsj i 6 dager og har verken bibel eller bønnebok,
men jeg håper du etter hvert vil forstå sannheten i min handling"
Og med det begynte gutten sin forklaring:
"Når jeg ser esset, kaptein, så vet jeg det finnes bare en Gud -
en toer forteller meg at bibelen er delt i to deler - det gamle og det nye testamentet.

Når jeg ser en treer, tenker jeg på Faderen, Sønnen og den hellige Ånd; mens en firer minner meg om de 4 evangelistene, de var, Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Og når jeg ser nummer fem, tenker jeg på de fem bueganger rundt Batisda, der den lamme mannen ble helbredet.

Og jeg tenker på de fem byggbrød og to fisker Jesus brukte for å mette fem tusen ved Tiberiasjøen.

En sekser forteller meg at på 6 dager skapte Gud himmel og jord.
Og en syver forteller at på den syvende dag hvilte Gud fra sin store gjerning.

Når jeg ser en åtter, tenker jeg på det antall personer Gud reddet
da han lot vannet flomme over jorden, Det var Noa, hans kone og deres sønner og koner.

En nier minner meg om de spedalske som Jesus renset. Ni av de ti glemte til og med og takke ham.
Tieren står for de ti bud som Herren ga Moses på to steintavler i ørkenen.

Kongen forteller meg at det finnes kun en konge i himmelen, Gud, den allmektige.

Når jeg ser Dronningen, ser jeg den hellige Jomfru Maria, Himmelens dronning og i knekten ser jeg Satan.

Når jeg sumerer verdiene på alle mine kort, kommer jeg til trehundreogsekstifem, antall dager i et år. Det er femtito kort, som uker i et år.

Det er fire farger, antall uker i en måned.
Det er tolv bildekort, slik det er måneder i et år.
Jeg kan tretten triks, antall uker i et kvartal.

Så jeg håper du forstår, kaptein. Min kortstokk er for meg min Bibel,
Min Almanakk og min Bønnebok.

Det ble ingen straff og saken ble henlagt.

Og folkens: historien er sann, jeg vet det, jeg var den soldaten..

HERRE,HØR MIN BØNN



SALME 143
           Herre, hør min bønn,
          vend øret til mitt rop om nåde!
          Svar meg, du som er trofast og rettferdig.
         
   
   Gå ikke i rette med din tjener.
          For ingen som lever, er rettferdig for deg.
         
   
   Fienden har jaget meg, slått meg til jorden.
          Han har satt meg i stummende mørke,
          lik dem som er døde for lenge siden.
         
   
   Livsånden sluknet i meg,
          hjertet ble lammet av skrekk.
         
   
   Jeg minnes gamle dager,
          jeg tenker på hele ditt verk,
          grunner på det dine hender har gjort.
         
   
   Jeg rekker hendene ut mot deg,
          lengter etter deg som tørstende jord.
         
   
   Skynd deg å svare meg, Herre,
          min ånd går til grunne.
       
          Skjul ikke ansiktet for meg,
          ellers blir jeg lik dem som går i graven.
         
   
   La meg høre om din miskunn om morgenen,
          jeg setter min lit til deg!
          Lær meg den veien jeg skal gå,
          for jeg løfter min sjel til deg.
         
   
  Fri meg fra mine fiender, Herre!
          Hos deg søker jeg ly.
         
   
  Lær meg å gjøre din vilje,
          for du er min Gud!
          La din gode Ånd lede meg
          på jevn grunn.
         
   
  For ditt navns skyld, Herre,
          hold meg i live!
          Du som er rettferdig,
          før meg ut av trengsel!
         
   
  Du som viser miskunn, utrydd mine fiender
          og gjør ende på alle som står imot meg!
          For jeg er din tjener.



KJÆRE FRELSER.
Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg,
Til ditt rene, skjønne bilde
Også sees kan i meg.

Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste iblant venner, 
Kun hos deg jeg trygghet har.

Vi meg veien, kjære Frelser
Til en tro så strek og klar,
At jeg midt i tidens mørke
Ser din klarhet underbar.

Og om ikke livets gåte
Helt kan løses for meg her,
Led meg, Frelser ved din nåde,
Til jeg ser deg som du er.

MED DETTE ØNSKER JEG DERE ALLE EN 
VELSIGNA DAG HER FRA KATTHULT!!

ALT MAKTER VI I HAM SOM GJØR OSS
STERK KJÆRE VENNER!!!!!!!!!!!!!!!!!

"MESTRES AMADOS"


             

               
 

fredag 23. november 2012

Det sanne, sunne, og sindige


Av Edin Løvås

Forsøk å leve deg inn i det øyeblikket da den unge mannen Timoteus bretter ut pergamentrullen med det andre brevet fra apostelen Paulus. Kanskje du kan se ham for deg på et lite takkammers. Han er alene og sitter ved sitt bord og leser. Det er som om han suger hvert eneste ord inn i sentrum av sin personlighet. Og det er sterke saker det er tale om. Der er intense og alvorlige formaninger og fine oppmuntringer. Hør bare dette som et eksempel, og les det gjerne som om du var tilstede hos Timoteus og leste det sammen med ham:
«For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende seg fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt det du gjør.»
Kan du se hvordan Timoteus faller på kne ved sin stol etter at han hadde lest dette? Kan du høre hans rop til Gud om mot og kraft til å etterleve disse formaningene? For slik må det ha vært. Men forsøk også å leve deg inn i den gleden som fyller den unge mannen, da han kjenner den varme og omsorg som har formet dette brevet, og som til og med strømmer ham i møte fra disse alvorlige ordene: «Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist, fullfør din tjeneste.»
Det er et enormt behov for trygge, sunne, erfarne veiledere i den kristne kirken også i dag. Det ser ut som om trenden peker mot det sanne, sunne og sindige.

torsdag 22. november 2012

SLIPP LATTEREN LØS




En god latter

av Tone Dalhaug

Vi sitter i bilen, datteren min og jeg. Vi er på vei til et eller annet. Jeg husker ikke helt hva, men jeg husker at det hadde vært litt hektisk før vi kom oss avgårde. Litt amper stemning kan du si, og vi var ikke på så veldig godt humør noen av oss. Plutselig sier jeg et eller annet som datteren min synes er så utrolig morsomt, og hun begynner å le. Jeg kjenner at jeg må ta et valg. Skal jeg fortsette min strenge mine eller se det komiske i situasjonen. Jeg velger det siste, og så er vi i gang. Vi ler og ler.
Og når først krampa tar deg, så ler man av alt. Når latteren roer seg er uoverensstemmelsene bleknet litt. Jeg skjønner at jeg maser litt vel mye, og vi får snakket sammen, men mest av alt ler vi.
Vi har hatt mange slike morsomme stunder i familien. Og når jeg tenker tilbake på egen ungdomstid og tiden som ung voksen så husker jeg best av alt de gode stundene rundt bordet hjemme, hvor vi lo. Vi mimret og delte gode minner, og latteren satt løst. Det er så utrolig befriende å le. Det letter på tungsinnet og problemene flyr nærmest avgårde med latteren. Vi ser ting i et litt enklere lys. De virker ikke så alvorlige lenger.
Jeg tror vi hadde løst mange ting ved å le litt mer. Ikke bare forlenger den livet sies det, men jeg tror den skaper større grobunn for kjærligheten. Både mellom søsken, mellom foreldre og barn og mellom ektefellene. Dersom vi kan le sammen, er det vanskeligere å henge seg opp i filleting. Dersom vi ler sammen er det lettere å se et større bilde, lettere å se muligheter.
I Job 8 vers 21 står det:
ENNÅ VIL HAN FYLLE DIN MUNN MED LATTER,OG DINE LEPPER MED JUBEL.
Jeg slår virkelig et slag for en god latter,og jeg vet at Herren elsker fruktene av det latteren bringer med seg. laugh
                                         
MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE ALLE
EI VELSIGNA GOD NATT HER FRA KATTHULT. 

mandag 5. november 2012

HVITE I LAMMETS BLOD


Dagens Bibelord

 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, 
av alle nasjoner og stammer,folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, 
kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst:
          Seieren kommer fra vår Gud,
          han som sitter på tronen, og fra Lammet.
 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene.
 De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa:
          Amen.
          All lov og pris og visdom,
          takk og ære, makt og velde
          tilhører vår Gud i all evighet.
          Amen.
 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: 
«Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 
 «Herre», svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg:
          «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.
        
     Derfor står de for Guds trone
          og tjener ham dag og natt i hans tempel,
          og han som sitter på tronen,
          skal reise sin bolig over dem.
        
      De skal ikke lenger sulte eller tørste,
           solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
        
     For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
           og vise dem vei til kilder med livets vann,
           og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne

søndag 4. november 2012

Å KNEBLE SANNHETEN


MED DENNE ANDAKTEN AV TONE  DALHAUG 

ØNSKER JEG DERE ALLE EI VELSIGNA GOD NATT

 HER FRA KATTHULT.

Hver eneste uke kan vi lese eller høre i media om mennesker som må lide fordi de har våget å si sannheten. I den arabiske verden er det mange, mange grusomme eksempler. Det er så lett å bli opprørt over det. Vi vil jo ikke at det skal være slik. Vi verdsetter den friheten så høyt.

Jesus ble også kneblet og drept fordi han sa sannheten. De skriftlærde var sikkert fornøyd der et øyeblikk. Sånn, der er han korsfestet, endelig ute av veien. Nå slipper vi å høre på ham mer. Det får da være grenser for alt man skal høre og finne seg i. De kunne børste støvet av de fine kappene sine og smile fornøyd. Nå skulle det endelig bli lettere tider for de som ville ha makt, både på den ene og den andre måten.
Men en stille, stille vind bredde seg. Den ble sterkere og sterkere. Og til slutt nådde den hele verden. Det startet med en liten gjeng på 12, sammen med Han som våget å si sannheten. Hadde Jesus latt seg kneble, ikke våget, ikke sagt det han var kommet for å si, da hadde vi ikke hatt noen kristne i dag. De 12 hadde dødd og det hadde blitt med det.
Den samme djevel jobber i dag også. Han prøver å kneble deg. Det beste du gjør er å ta et nytt skritt fremover. Ikke legg deg ned. Det er nemlig det han vil, men da får du aldri se det du håper på. Vær offensiv. Vi trenger absolutt pauser fra trykket. Jeg har nettopp kjent på det. Men så har jeg bestemt meg: Jeg går fremover igjen. Midt oppi den tøffeste tiden for oss som familie så begynner jeg på disippelskole. Det er offensivt, det er riktig prioritering akkurat nå. Jeg kjenner det når jeg skriver det.
Frykten sniker seg inn. Men jeg vet at vi må ikke la motstanderen kneble oss. Akkurat som motstanderen trodde han hadde fått tatt knekken på Jesus, så ble det til oppstandelse, og Guds plan for menneskeheten ble satt i verk. Det er noe som skal settes i verk gjennom deg også, du må bare ikke la deg kneble.

lørdag 3. november 2012

TENK AT JEG FINNES


MED DENNE ANDAKTEN AV TONE  DALHAUG ØNSKER JEG

 DERE ALLE EI VELSIGNA GOD HELG HER FRA KATTHULT.

Det er mange mennesker som strever med ting. Det er mange som har smerte, mange som har et handikap. Noen har en vond oppvekst, noen har fått alvorlige sår. Mennesker er ensomme, mennesker lider. Mange føler de hindres i å fullføre drømmen, andre føler de aldri kom inn i den. Det kan være et lite hinder, eller et stort hinder.
Jeg tar ikke lett på hinder i det hele tatt, for der har jeg nok av erfaringer. Men de fire ordene i overskriften kom så klart her en dag. Jeg husker ikke foranledningen, men jeg husker ordene. Tenk at jeg finnes! Ja, tenk på det et øyeblikk. For en mulighet vi har bare ved at vi finnes. Du har dermed fått invitasjonen til selveste høydepunktet i din eksistens, nemlig festen i himmelen. Tenk at du har fått det store oppdrag å invitere med deg andre dit. Tenk alt det spennende du får være med på gjennom det oppdraget. Du kan være med å berøre en annens liv, bare ved at du er til.
Du har kanskje mange begrensninger, men du har også mange muligheter. Du kan være den som gir det første smilet. Du kan være den som sier, hei. Du kan være den som baker kaken og ringer på døren. Du kan være den som skrive et dikt, lager en sang, eller maler et bilde. Du kan være den som berører andre med en hilsen fra himmelen, for det er du som skal hjelpe andre til å finne veien hjem.
Det er de enkle tingene som betyr noe. Det er de tingene de fleste av oss kan gjøre som forandrer en annens liv. Du kan være den som hjelper naboen å fikse huset, du kan være den som legger godviljen til. Du kan faktisk være den som gir en klem, og sier, tenk at du er til.