HEI,OG GUDS FRED TIL DERE ALLE HER FRA KATTHULT.

IDAG VIL JEG DELE ENDA EN ANDAKT AV DAVID WILKERSON

MED DERE. NOEN HAR KANSKJE LEST DEN FØR, 

MEN DEN ER VERD Å LESE 2 GANGER.

Herre, Forvandle Meg BY DAVID WILKERSON

I det siste har jeg blitt veldig nedslått over det som vi kristne kaller sjelesorg. Akkurat nå finnes det flere utlærte sjelesørgere enn i hele kirkehistorien. Og det finnes tilgjengelig mengder av "hvordan gjøre det" bøker og lærebøker om mellommenneskelige forhold, som tilbyr åndelige råd om ethvert emne, fra ekteskap til fysisk mosjon og barneoppdragelse.

Allikevel er det tragisk nok flere bekymrede individer, ekteskap og familier i kirken enn noensinne tidligere. Ufreden i kristne hjem idag er ubeskrivelig - og, kjære, dette burde ikke være slik.

La meg likefrem si, jeg er ikke motstander av sjelesorg. Mange mennesker tar til seg den sjelesorgen de får, og det helbreder deres liv, ekteskap og hjem. Sjelesorg har faktisk blitt en betydelig tjeneste i Jesu Kristi kirke. Nesten enhver større forsamling i Amerika har minst en fulltids sjelesørger i staben. Her ved Times Square Church bruker vi flere sjelesørgere.

Men jeg ser flere og flere urolige kristne som ikke reagerer på all den rådgivning de mottar. De kan bli betjent i ukevis, selv måneder, uten resultater. En pastor eller sjelesørger kan lede dem steg for steg gjennom skriften og vise dem den tydelige sannheten i Guds ord. Han kan fortelle dem: "Her er det Gud sier om ditt problem. Han sier at du burde gjøre slik .... " Han konfronterer dem med den virkelighet, at dersom de ikke gir opp sin synd, så vil de pådra seg Guds dom.

Men ingen resultater vises av denne rådgivningen. Hvorfor? Det er et åndelig slør over disse menneskenes øyne. De har en forferdelig blindhet for sin egen skyld og behov for å forandre seg.

Mange kristne familier er i strupen på hverandre og slåss bittert. Noen saksøker faktisk hverandre og drar sine slektninger for retten. Mødre blir fremmedgjorte for sine døtre, fedre snakker ikke med sine sønner. De hevder alle at de elsker Jesus - men de holder fremdeles fast på sinne, bitterhet og nederdrektighet. Alt er bare kaos.

Siden jeg begynte som pastor har jeg blitt fanget midt i mange familiefeider. Og jeg kan vitne om at få av disse feidene blir noensinne løst uten overnaturlig inngripen. Hvorfor? Alle vil at den andre personen skal forandre seg.

En part kan fortelle meg: "Hvorfor er han så sta? Det er forferdelig. Han trenger å forandre seg." Så hører jeg noe lignende fra den andre parten: "Hvordan kan hun være så hardhjertet? Hun vet at jeg gjør så godt jeg kan. Er det dette jeg får for å være snill mot henne?"

Det er alltid den andre personens feil, den andre som trenger å forandre seg. Det er derfor jeg tror at ingen sjelesorg vil ha noen virkning, før Guds folk beslutter å gjøre noe. Vi må alle gjøre dette til vår oppriktige, daglige bønn: "Å Gud - forvandle meg."

Vi tilbringer alt for mye tid med å be: "Gud, forandre mine omstendigheter .... forandre mine kolleger .... forandre min familiesituasjon .... forandre mine livsbetingelser ...." Men vi ber sjelden denne viktige bønnen: "Forandre meg, Herre. Det virkelige problemet er ikke min ektefelle, mine søsken, min venn. Jeg er den som har behov for forbønn."

Gud leder stegene og livene til alle sine barn. Han tillater ikke at noe skjer med oss bare ved tilfeldighet eller skjebne. Og det betyr at han har tillatt vår krise. Hva prøver han å fortelle deg gjennom den? Han forteller at du trenger å forandre deg.

Enten vi liker det eller ikke, så er vi alle i en forvandlingsprosess på en eller annen måte. I den åndelige virkelighet finnes det ikke noe som kun heter eksistens; vi blir kontinuerlig forandret, enten til det bedre eller til det verre. Vi blir enten mer lik vår Herre, eller mer lik verden - enten vokser vi i Kristus, eller vi faller ifra.

Derfor, er du i ferd med å bli mer mild i din ånd, slik som Jesus? Ser du sinding inn i speilet hver dag og ber: "Herre, jeg ønsker å bli forvandlet til ditt bilde på alle områder av mitt liv"?

Eller har bitterhet slått rot, og vendt seg til opprør og et forherdet hjerte? Har du lært å verne deg selv fra Guds dømmende ord og stemmen til hans Ånd? Spyr du nå ut slikt som du tenkte en kristen aldri ville bli i stand til å si? Er du iferd med å bli forherdet hinsides forandring?

Dersom dette beskriver deg så la meg si rett ut: Du vil aldri motta utfrielse uten at du forandrer deg. Ditt liv vil bare bli mer kaotisk, og din situasjon vil bli verre. Slutt opp med å bygge på din egen sak, peke fingre og rettferdiggjøre deg selv. Gud vil ikke møte deg før du våkner opp og innrømmer: "Ingenting kommer til å forandre seg for meg, dersom jeg ikke forandrer meg."

Rop ærlig ut til Herren i bønn: "Forvandle meg, Herre. Grav dypt i meg - vis meg hvor jeg har feilet og gått meg vill. Avslør min stolthet, sinne, stahet og synd. Hjelp meg å legge alt ifra meg."

Hvor mange flere eksperter, sjelesørgere, ensomme netter og fruktløse kamper må du utholde før du våkner opp for sannheten? Dersom noen helbredelse og gjenoprettelse i det hele tatt kan finne sted, må du ta ansvar. Ditt mirakel er avhengig av at du forandrer deg.

Dersom du ønsker å bli forandret, så viser Guds ord tydelig hvilke steg du må ta. Gi akt på hans ord, og du vil erfare varig forandring: